Ikke annerledes nok

---

4

FILM

«En annerledes verden»

Regi: Don Hall & Qui Nguyen

USA, 2022

---

Disney-konsernet starter offisielt sin hundreårsfeiring til neste år, og deres eneste animasjonsfilm på kino i år har en historie som kunne ha vært skrevet på den tiden onkel Walt kladdet ned sine første skisser av Oswald the Lucky Rabbit. Eller eventuelt stjal skissene fra sin pulten til sin daværende partner Ub Iwerks. Åpent for debatt. Uansett, det dataanimerte actioneventyret «En annerledes verden» trekker en del inspirasjon fra 1920-tallets «pulp»-magasiner, samt klassiske romaneventyr som Jules Vernes «Reisen til jordens indre», Sir Arthur Conan Doyles «The Lost World» og Edgar Rice Burroughs «The Land That Time Forgot». Det som fram til 1960-tallet ofte ble kalt «guttebøker», og stort sett dreide seg om vestlige eventyrere som begir seg ut på farefulle oppdagelsesferder til fantastiske, primitive, merkelige verdener – og stjeler alt som ikke er boltet fast.

Don Hall («Moana», «Raya og den siste dragen») og regidebutant Qui Nguyen har tatt dette retro-imperialistiske utgangspunktet og skapt Disney-konsernets mest progressive film, relativt som det måtte være – med en multikulturell rolleliste, et sympatisk klimaforandringsbudskap, en handikapabel fårehund, folk som skamløst spiser avokado på ristet brød og Disneys første åpent homofile hovedperson. Så det burde ikke overraske noen at kristenkonservative aktivister i USA i fullt alvor har startet en boikottkampanje mot «En annerledes verden», som neppe vil få noen kinopremiere i store deler av Midtøsten, Indonesia, Malaysia eller Kina. Forhåpentligvis bare en tilfeldighet at Disney-konsernsjefen Bob Chapek ble sparket på hodet ut av kontoret sitt for noen dager siden, rett i forkant av verdenspremieren på «En annerledes verden».

[ Roar Uthaugs film «Troll» er eventyrlig norsk monsteraction (+) ]

Det er sikkert også verdt en diskusjon om hvorvidt dette representerer et oppriktig ønske om å være mer inkluderende, og skildre vår mangfoldige verden som den faktisk er – eller kanskje mest er kalkulert forsøk på å gi Disney-konsernet litt sosialt relevant vindusdekorasjon i et kriseår der aksjeverdien deres nesten har halvert seg. Men neppe en diskusjon vi bør ta her og nå. Så la oss isteden dra ut på eventyr sammen med den barske oppdageren Jaeger Clade, som tar det som en selvfølge at den nerdete, tenårige sønnen Searcher vil følge i hans robuste fotspor. Under en farefull ekspedisjon for å kartlegge hva som befinner hinsides hjemstaten Avalonas høyreiste fjell oppdager Searcher en unik, elektrisk Pando-plante som kan være løsningen på innbyggernes energiproblemer. Mens Searcher begir seg hjem igjen for å dele dette botaniske vidunderet med omverdenen, trasker pappa Jaeger stanakket videre innover i ulendt terreng for å fullføre sin oppdagelsesferd. 25 år senere er han fortsatt forsvunnet, og antatt omkommet.

I mellomtiden har Searcher vokst opp til å bli en harmonisk bonde; lykkelig gift med piloten Meridian og stolt far til tenåringen Ethan. Searcher driver en bondegård som dyrker Pando-planter, og er allment ansett som byens store redningsmann. Elektrisiteten fra Pando-bærene har gjort Avalonia til et teknologisk utopi, men nå er plantene er i ferd med å miste kraften. De er del av et levende økosystem som står i fare for å dø ut, så Searcher blir motvillig sendt ut på en ekspedisjon for å finne røttene til Pando-planten – som befinner seg langt, langt under bakken.

[ Teddy med julefilter (+) ]

Med på denne ferden til jordens indre er sønnen Ethan, kona Meridian og den trebente familiehunden Legend. De oppdager en fantastisk, ny undergrunnsverden med et yrende og unikt dyreliv som ikke nødvendigvis er vennlig innstilt mot inntrengere. Searcher blir dessuten gjenforent med pappa Jaeger, som har overlevd her de siste 25 årene med hjelp av en flammekaster og maskulint pågangsmot. Mye gammelt grums virvler til overflaten, mens Searcher må innse at han er mer lik sin machomann-pappa enn han er komfortabel med å innrømme. Han har lempet alle sine forventninger og fremtidshåp over på sønnen Ethan, som er mer interessert i å bane seg sin egen vei enn å følge i farens fotspor som bonde. Alt dette er i overkant mye plott for det som i sin essens er en god, gammeldags røverhistorie. Humoren sitter ikke like løst og ledig som regissørene håper på, og føles farlig anstrengt – men hvorvidt det skyldes flat dialog eller dubbesporet er et åpent spørsmål.

De norske stemmeleggerne (som inkluderer Jacob Oftebro, Mads Henning Skar-Jørgensen og Elias Moussaoui Anseth) gjør en helt solid jobb, men oversettelsen er en smule stølbent – og siden rollefigurene er formet etter de amerikanske stemmeleggerne (Jake Gyllenhaal, Dennis Quaid og Gabrielle Union) skurrer dette litt i norsk språkdrakt. Men heldigvis settes begge versjoner opp på kino her hjemme. Til gjengjeld ser filmen til tider helt utrolig ut, med en fargesprakende flora og eksentrisk fauna ulikt noe annet vi har sett på film. Denne verdenen minner om noe James Cameron kunne ha kommet opp med under designet av Pandora, hvis han hadde spist sin egen vekt i meskalin først. Synd resten av «En annerledes verden» aldri klarer å leve opp til den visuelle oppfinnsomheten, og til tross for sine velmenende forsøk på å sprøyte inn noen relevante elementer forblir filmen fortsatt fast forankret i amerikanske familieverdier. Resultatet er en film som i grunn ikke legitimerer sin eksistens som noe særlig mer enn flyktig tidsfordriv på Disney+.

[ Vakker hyllest til Anne Grete Preus i TV-konsert med KORK ]

[ Langs diasporaens linjer ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen