Kultur

Forfatter om Michelet-kritikerne: – Bagatelliserer antisemittisme

Bortforklaringer. Naivt forhold til kilder. Veldig rar tolkning av antisemittisme i flyktningtrafikken: Forfatter slår tilbake mot profilerte Marte Michelet-kritikere i ny bok.

Oslo. 28.11.2014. Kritiker og forfatter Espen Søbye.

– Det er en tendens i deres bok til å bagatellisere antisemittismens betydning i flyktningtransporten til Sverige.

Dette sier forfatter Espen Søbye. Fredag kom han med bokoverraskelsen «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene». Her går Søbye ut mot holocaustforskerne Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuens «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten» (2020). Denne såkalte motboka kom i kjølvannet av Marte Michelets omstridte «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge. Varslene, unnvikelsen, hemmeligholdet» (2018). Her hevdet Michelet bl.a. at den norske hjemmefronten ble varslet om jødedeportasjonene, men unnlot å handle, og at jødiske flyktninger ble presset for penger i den norske flyktningtransporten.

Marte Michelet. Forfatter. Utkommer med boka "Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet."

I sin bok viser Berggren, Bruland og Tangestuen til omfattende faktafeil og misvisende kildebruk, og mener at Michelets hovedkonklusjoner må underkjennes. Søbye synes motbokas argumenter er problematiske.

– Slik jeg leser Berggren, Bruland og Tangestuen, hadde antisemittisme ingen betydning i flyktningtransporten. Jeg forstår ikke hvordan de kan tolke det slik. Og likevel gir de uttrykk for at jøder måtte betale mer enn andre flyktninger, og at enkelte ruter i enkelte perioder ble stengt for jøder. Det er veldig rart, sier Espen Søbye til Dagsavisen.

Norske jøder ble sendt i døden

Espen Søbye er forfatter, kritiker, statistiker og magister i filosofi. Han er bl.a. kjent for den kritikerroste biografien «Käthe: Alltid vært i Norge» (2003), der han undersøker arkivsporene etter 15-årige Käthe Lasnik, som ble deportert sammen med de norske jødene 26. november 1942.

De virker besatt av å finne feil

—  Espen Søbye

773 norske jøder ble deportert til tyske dødsleirer høsten 1942 og våren 1943. Bare 38 overlevde. Den tyske okkupasjonsmakten hadde registrert rundt 1500 jøder i Norge før deportasjonene. Antallet jøder i Norge og hvor mange som flyktet til Sverige er noe av det Søbye problematiserer i boka.

Søbye skrev forordet til pocketutgaven av «Hva visste hjemmefronten» sist sommer, og satt i juryen som ga Michelet Brageprisen i 2019. Han har lenge forholdt seg taus i debatten, men tar nå til motmæle i bokform. I «Hva visste historikerne skriver han bl. a at Berggren, Bruland og Tangestuen kommer med «bortforklaringer», at de er preget av et «naivt forhold til kilder», og at de «er besatt av å markere mest mulig uenighet med Marte Michelet».

– De virker besatt av å finne feil, og de mangler et overordnet perspektiv. Hvor vil de? Hvor leder feilene de finner dem? Det er veldig uklart. De trekker ikke konsekvensene av feilene de finner. Og de blir så ivrige etter å finne feil at de selv blir uforsiktige og glemmer å ta forbehold, sier Søbye til Dagsavisen.


Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen, forfatterne av «Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten»

– Vi ønsker ikke å uttale oss om Søbyes spesifikke påstander før vi har lest boken nøye, kommenterer Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen - se svar nederst.

I boka kritiserer Søbye samtidig Marte Michelet for å overtolke arkivfunn og for å ha en for bastant stil.

– Problemet med «Hva visste hjemmefronten» så jeg for sent. Jeg har sittet i juryer som har fremhevet stilen hennes. Det ville jeg gjort annerledes i dag. Et hovedproblem er at hun skriver på en måte hvor hun ikke tar forbehold. Dette gjelder forhold i fortiden man ikke kan være sikker på. Man kan gi uttrykk for sin oppfatning og sine teser samtidig som man tar forbehold.

– Men boka hennes er verdifullt bidrag til den delen av okkupasjonshistorien som undersøker det norske bidraget til jødeforfølgelsene høsten 1942. Hvorfor ble det ikke en selvsagt del av kampen mot nazismen å forsvare den jødiske minoriteten i Norge? Å forklare dette er viktig, understreker Søbye, som også roser de tre forfatternes motbok.

– Det er mye å lære av boka til Berggren, Bruland og Tangestuen. De har et stort tilfang av opplysninger og kildemateriale. Sammen med Marte Michelets bok er dette hver på sin måte ustø skritt videre i forståelsen av jødeforfølgelsene i Norge.

Ser etter kilder som bekrefter

Berggren, Bruland og Tangestuen har kritisert Marte Michelet for å omgå kilder som ikke bekrefter hennes teser. Den samme kritikken rammer de tre, mener Søbye:

– Jeg synes at også Berggren, Bruland og Tangestuen driver hypotesebekreftende kildebruk. De er ikke alene om det. Man finner det samme hos mange historikere. Det er dessverre utbredt, men det er like fullt uholdbart.

– Mange historikere har et naivt forhold til kilder. Journalister kan ha en fordel fremfor historikere i at de er skolert til å ikke identifisere seg med kildene, og undersøke om kildene representerer egeninteresser eller en part i saken.

Autoritær debatt

Etter «Rapport från ein gjennomgang» kom høsten 2020, har åtte etterkommere av motstandsfolk omtalt i Marte Michelets bok varslet søksmål mot Gyldendal forlag. Dette er en av grunnene til at Søbye nå har tatt til orde i debatten gjennom å skrive bok, forteller han.

«Det er noe autoritært ved den vendingen saken har tatt som det står litt uhygge av» skriver han i boka.

– Diskusjonen har endt opp med at boka bør trekkes tilbake og fjernes fra bibliotekene. Injurielovgivingen skal bestemme hva som er riktig å si om okkupasjonshistorien. Det er en uholdbar situasjon. Det trues med rettssak. Det er maktspråk, og det er uhyggelig, mener Søbye.

Marte Michelet har varslet at hun kommer med et omfattende tilsvar til Berggren/Bruland/Tangestuen, som skal publiseres tidlig i juni. Parallelt jobber Michelet og Gyldendal med en revidert utgave av «Hva visste hjemmefronten», som ventes sent på høsten. I vinter gikk Michelet ut og beklaget omtalen av flere enkeltpersoner tilknyttet flyktningtransporten Carl Fredriksens Transport.

Holdt utgivelsen hemmelig

Utgivelsen av Søbyes bok ble holdt hemmelig helt fram til torsdag denne uka, da forlaget offentliggjorde en pressemelding. Og Søbyes planlagte presentasjon på Litteraturfestivalen fredag kom i festivalprogrammet først dagen før. I boka skriver Søbye også om hvordan han har forsøkt å holde bokprosjektet hemmelig.

– En grunn er at jeg var usikker på om jeg ville få til å skrive om dette. Jeg ville ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. Jeg ville også skape ro rundt arbeidet mitt, sier Søbye, som i starten var uvillig til å kommentere motboka og debatten som oppsto.

– Oppslutningen om de tre historikernes bok, og det at etterkommerne etter disse krigsheltene rykket ut, gjorde det vanskelig å ta til motmæle. Men jeg syntes det var feigt av meg å ikke prøve å ta til motmæle, siden jeg på flere måter hadde uttrykt støtte til Michelets prosjekt.

– Jeg håper min bok er et bidrag til å forstå mer av det som skjedde med de norske jødene høsten 1942. Jeg har ikke tenkt å delta i noen stor debatt, jeg svarer på spørsmål jeg får, for øvrig kan folk lese boka. Jeg har skrevet 350 sider, det får holde fra meg. Nå er det viktig at andre kommer på banen. Flere bør delta i diskusjonen om hva som ledet til de norske jødeforfølgelsene, og ikke bare historikere – samfunnsforskere, sosiologer, andre som har studert okkupasjonshistorikere, filosofer og vitenskapshistorikere. Denne debatten reiser også viktige vitenskapsfilosofiske spørsmål om hvordan vi kan forstå fortiden.

Forfatterne svarer: – Ser at han støtter vår kritikk

– Vi er positive til at debatten fortsetter og ser frem til å diskutere boken til Espen Søbye. Hans innspill fortjener inngående svar, og da vi kun fikk boken kort tid i forveien og ikke har fått lest hele ennå, ønsker vi ikke å uttale oss om hans spesifikke påstander før vi har lest boken nøye, svarer Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen, på epost til Dagsavisen. Dagsavisen har forelagt dem kritikken i intervjuet med Espen Søbye, og sitatene fra boka som er gjengitt i denne saken.

– Av det vi har lest så langt har Søbye noen interessante perspektiver. Vi ser også at han støtter vår kritikk av Michelet på enkelte punkter. Men flere steder er vi ikke gjengitt riktig, og Søbye setter merkelapper på oss for å avvise boken vår heller enn å diskutere spørsmålene åpent. I utdragene vi har lest er mye skrevet i en polemisk stil, men vi håper at den påfølgende debatten kan føres i en mer nøktern tone, skriver Berggren, Bruland og Tangestuen.


Omslag Espen Søbye: "Hva vet historikerne"

«Hva vet historikerne?» Motboka om motboka

Espen Søbyes motbok til motboka går bl.a. gjennom:

* Beskrivelsene av motstandsmannen og sosiologen Arvid Brodersen, der Søbye trekker fram en rekke eksempler på det han mener er antisemittisme og forsvar for nazismen

* Forhåndsvarslene som ble gitt om jødedeportasjonene, og begrepet varslinger, som han mener Berggren/Bruland/Tangestuens behandler forvirrende og uklart

* Tallmaterialet over hvor stor andel jøder som flyktet til Sverige, som Søbye mener er usikkert

* Omtalen av pengestrømmen i flyktningnettverket Carl Fredriksens Transport, der Søbye bl.a. karakteriserer Berggren/Bruland/Tangestuen som «halvkvedet»

* Intervjuene med motstandsfolk og grenseloser gjort av Ragnar Ulstein, Søbye mener dette er problematiske kilder som faktagrunnlag

* Ragnar Ulsteins intervju med Gunnar Sønsteby, der han bl.a. uttaler at «Vi kom borti dette (jødeaksjonen) tre måneder før dette ble iverksatt». Søbye mener dette ikke kan avvises som minneforskyvning

---