Kultur

Randi Hultin fikk intervjuer og bilder andre bare kunne drømme om

Nasjonalbibliotekets presentasjon av Randi Hultins historiske jazzbilder minner oss om at presseetiske regler ikke alltid MÅ følges.

Dagsavisen anmelder

I disse dager presenter Nasjonalbiblioteket bildene Randi Hultin tok gjennom mange år som jazzjournalist, for en rekke publikasjoner i inn- og utland. Over 11.000 (elleve tusen!) bilder er lagt ut på nb.no så langt, og mange av de beste vises i en egen utstilling, fram til 18. februar. Utstillingen har omvisninger på bestemte datoer, men alle disse er fulltegnet ut året. For anledningen er det også kommet en fotobok, «Randi Hultin – bilder fra et liv med jazz».

Randi Hultin (1926 – 2000) var utdannet billedkunstner, men begynte å skrive om musikk mot slutten av 50-tallet, og var svært aktiv og sentral journalist i tiårene etterpå – hovedsakelig i Dagbladet og Aftenposten, men hun var også innom Arbeiderbladet i senere år. Hun skrev også for flere utenlandske magasiner, blant andre det toneangivende amerikanske DownBeat.

Mens andre journalister satt på sine kontor ble Hultins hjem i Gartnerveien et kraftsenter for jazzmiljøet i Oslo. Her inviterte hun til jamsessions etter stengetid for Oslos musikermiljø, og utenlandske stjerner følte seg fort som hjemme. Hun forteller blant mye annet om en kveld hun inviterte Stan Getz, Dizzy Gillespie og Roy Eldridge hjem etter en konsert, og 58 andre fulgte etter dem. Tilbake til byen satt Gillespie bak på scooteren til pianisten Einar «Pastorn» Iversen. Det er en opplevelse å se bildene fra disse årene igjen. Sonny Rollins som klipper gress i hagen hennes, Count Basie i sofaen, Keith Jarrett, Charles Lloyd og Jack DeJohnette rundt spagettigryta.

Dette bildet pryder forsiden av Nasjonalbibliotekets nye utgivelse «Randi Hultin. Bilder fra et liv med jazz», som slippes samtidig med at det åpnes en stor utstilling viet jazzbildene hun tok gjennom flere tiår. Her er Sonny Rollins i Randi Hultins hage sommeren 1971. Foto: Randi Hultin / Nasjonalbiblioteket

Randi Hultin var også en aktør i dette miljøet. Da Jan Erik Vold fikk spille inn plate med Chet Baker i Paris var det Hultin som formildet kontakten mellom sine gode venner. Hun var også med til Paris der innspillingen fant sted, og tok en rekke fine bilder fra møtet. Hultin hadde kjent den amerikanske trompetisten siden begynnelsen på 60-tallet.

Jan Erik Vold og  Chet Baker i studio i  Paris, februar 1988. Kontakten ble formidlet av Randi Hultin.

Historien om alt dette kan leses i hennes selvbiografi «I jazzens tegn» fra 1991, i utvidet utgave på engelsk i «Born Under The Sign of Jazz» fra 1998. Begge fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. «Jeg ble forbløffet over navnene i gjestebøkene hennes, og over historien om alle de improviserte jamsessions som tydeligvis har vært jevnlige forekomster. Det er denne formen for atmosfære som har fremelsket jazzmusikkens sjeldne kunst, det er trist å konstatere at slike miljøer i dagens raskt skiftende verden nærmest er noe som hører fortiden til», skrev Sonny Rollins i forordet her.

Et av de sterkeste bildene i samlingen etter Randi Hultin: Radka Toneff med den britiske sangeren  Annette Peacock på Club 7 i Oslo, 19. oktober 1982. Toneff døde to dager etterpå.


Randi Hultin er en legende i norsk jazz og i norsk presse. Men hun fulgte ikke nødvendigvis reglene for formell presseetikk. Musikkjournalist Sandeep Singh er inne på dette i forordet til den nye boka med bildene hennes: «Reglene og kutymene som følger yrket, var hun nok ikke særlig opptatt av å rette seg etter». Reglene er, ifølge Singh: «Vær en sosial kaktus. Stå på utsiden og observer. En god journalist har ingen venner». Det ligger mellom linjene at han ikke synes det er så nøye i dette tilfellet.

Etter et langt liv i dette gamet er heller ikke jeg sikker på at disse retningslinjene funger like godt i alle sammenhenger. Derfor fikk Randi Hultin bilder og intervjuer andre bare kunne drømme om. Det er uomtvistelig sikkert at hun etterlot seg et historisk materiale om jazz i Norge som ville vært langt fattigere om hun hadde lagt seg tidlig om kvelden, gått tidlig til kontoret dagen etter, og passet godt på å ikke bli kjent med alle disse musikerne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen