Kultur

– Kanskje måtte det en pandemi til for å skjønne hvor dyrebar berøring er

Det er kanskje naivt. Men Ingrid Bolsø Berdal skulle ønske at flere møtte verden med et stort og åpent hjerte. Og fysisk nærhet.

– Mange ting føles veldig pressa for tida. Det er fort gjort å bli motløs, når det er så lille. Klimakrise. Naturen visner. Vi har ødelagt så mye på kloden! Om vi tar innover oss alt hva vi mennesker har gjort, kan det nesten være vanskelig å finne kraft til å stå opp om morgenen, sier Ingrid Bolsø Berdal til Dagsavisen.

Hun spiller en av hovedrollene i filmen «Alle hater Johan», som går på kino nå.

– Det er en historie som forteller noe viktig om eksistensen. Om våre liv. Kanskje særlig om den prekære tida vi lever i. En pandemi. Sultkatastrofer. Krig i Europa. Det føles ekstra prekært nå. Man kan bli helt motløs. Så det er viktig å finne sammenhenger og møtepunkter der vi husker hva mennesket egentlig er, og kan være. Både overfor seg selv, og særlig overfor andre, sier hun.

Åpent hjerte

«Alle hater Johan» markedsføres som «en svart komedie om sprengstoff». Pål Sverre Hagen spiller den andre hovedrollen, som einstøingen Johan. Han er en dynamittglad fyr som aldri blir akseptert i den bitte lille bygda si på Trøndelagskysten, men som – tross enorm motgang – aldri gir opp kjærligheten til Ingrid Bolsø Berdals karakter, Solvor.

Ingrid Bolsø Berdal i rollen som Solvor i «Alle hater Johan».

– Johan lukker seg ikke i møte med alle utfordringene han står overfor. Han står for den han er, for sin kjærlighet. Står for sitt åpne hjerte, og møter verden med det. Jeg tror det gjør noe med oss å se sånne mennesker. Det gir i hvert fall meg håp. Det er mulig! Kanskje er det naivt å tenke sånn. Særlig nå, med alle konfliktene rundt omkring. Men vi skylder kommende generasjoner at vi likevel prøver. Jeg tror barna våre har i seg ideer og vilje som kan løse mye. Men for at de ikke skal visne på veien, trenger de inspirerte voksne å se opp til. Derfor må vi gjøre jobben. Vi må møte problemer med et åpent hjerte. Med empati. Parallelt med å kaste lys på elendigheten, må vi greie å skape noe nytt og godt, sier hun.

Kunstens rolle

– Er det der kunsten kommer inn i bildet? Den åpner hjertene? Kaster lys?

– OJ. Veldig godt spørsmål!

Hun tar tenkepause. Lenge.

– Jeg tror det var Werner Herzog som sa noe sånt som at kunstnerens medfødte begavelse er evnen til å gå inn i et slags rom og lukte seg fram til de bakenforliggende drømmene – og fortelle om dem på en sånn måte at vi mennesker kan få oppleve vårt eget rom, og se noe vi ikke visste om. Jeg tror kunsten spiller en stor rolle fordi den gir oss opplevelser, og en tro på noe. En lettelse. Ikke minst en kinofilm, der man deler opplevelsen med andre, sier skuespilleren.

Berøring

Slike delte opplevelser har det åpenbart vært færre av for de fleste av oss de to siste åra. Det har vært færre kinobesøk, færre fester og selskap, færre lunsjsamtaler, færre mennesker rundt oss generelt.

– Pandemien har fortalt oss mye om hva som skjer når vi blir frarøva noe av det som er viktigst for oss utenom mat og søvn. Nemlig å ta på hverandre. Kanskje måtte det en pandemi til for å skjønne hvor dyrebar berøring er. Nå vet vi hvor ensomme og avkutta vi kjenner oss når det blir tatt fra oss, sier Ingrid Bolsø Berdal.

Jeg hadde kanskje håpa at det skulle bli enda mer snakk om de større linjene. Hvordan håndterer vi kriser på et mer overordna plan?

—  Ingrid Bolsø Berdal

Pandemilærdom

– Ble du overraska over det? Eller over noe annet pandemien har vist oss?

– Ja og nei. Jeg forstår at politikerne og nyhetene må håndtere pandemien her og nå. Når vi står midt oppi noe, er det mye å kreve at ledelsen skal tenke på noe utover den umiddelbare krisen. Men jeg er overraska over at det ikke har vært mer snakk om de større linjene i ettertid. Hvordan håndterer vi kriser på et mer overordna plan? Filosofisk, kanskje, som mennesker. Jeg tror vi kan lære noe av alle kriser. Pandemien avdekte sårbarheter. Er vi egentlig sjølberga Norge, for eksempel? Nei. Vi støtter oss på andre. Det er ikke noe galt i det. Men vi bør erkjenne det, hvor sårbare vi er på ulike felt. Også overordna.

– Bare slutt!

Ingrid Bolsø Berdal kikker i taket. Bruker igjen tid til å hente fram orda for å formulere det hun tenker.

– Jeg syns det er så snodig at vi står på denne bitte lille kloden som suser gjennom universet, og så klarer vi ikke å finne utav det med hverandre! Vi slåss. Er ekle mot hverandre. Mobber. «Alle hater Johan». Kan vi ikke bare slutte med det der! Jeg tenker at om vi skal ta pandemien og faktisk lære noe av den, så er det hvor utrolig dyrebart det er å være nær hverandre. Også rent fysisk. Jeg mener ikke at alle skal ta på hverandre i alle sammenhenger. Fysisk berøring kan også være veldig problematisk. Men vi må huske at vi er fysiske og emosjonelle vesener også, ikke bare intellektuelt tenkende. Det ligger potensielt mye god helse i sunn berøring, sier hun.

Westworld

Som skuespiller var hun lenge ansatt ved Det Norske Teatret, der hun brakte til med Heddaprisen som årets debutant allerede første år. Hun ble kjent over hele landet for rollen som Jannicke i filmen «Fritt vilt», og i fikk Gullruten for hovedrollen i thrillerserien «Heksejakt».

Hun har også jobba i USA, med roller i filmer som «Hercules», og som banditten Armistice i HBO-serien «Westworld» .

Med Ed Harris i «Westworld».

Det er en viss forskjell på «Westworld»-universet, der handlingen er lagt til en slags voldelig fornøyelsespark fylt av androider på 2050-tallet, og den lille bygda i «Alle elsker Johan» fra 1940-tallet til vår tid.

Pål Sverre Hagen som einstøingen Johan i «Alle hater Johan».

Da Pål Sverre Hagen ble spurt om arbeidet med filmen, fortalte siddisen om hvor utfordrende det hadde vært å lære seg trøndersk. Fordi dialekten er ulik hans egen, så klart, men også fordi alle trønderne han spurte, hadde ulike svar på hvordan ting egentlig skal uttales.

Det varmer mitt bankende trønderhjerte å komme hjem og gjør en rendyrka trønderfilm.

—  Ingrid Bolsø Berdal

Dialektpris

Det som gjør hans forvirring ekstra morsom, er at Ingrid Bolsø Berdal faktisk innehar en pris for nettopp dialektbruk. Allerede i 2007 fikk hun Norsk målungdoms dialektpris, for å snakke sin nordtrønderske Inderøya-dialekt både på scenen og i media.

– Klart det er frihetsgivende å få spille film på sitt eget språk. Jeg trives jo med allslags folk, men det varmer mitt bankende trønderhjerte å komme hjem og gjør en rendyrka trønderfilm. Språk kan fortelle noe dypt om kulturen man kommer fra. Å snakke andre dialekter og språk er en del av jobben som skuespiller. Men det er klart det gir noe ekstra å snakke sin opprinnelige dialekt. Alle de små tingene, bildene og assosiasjonene som følger med det, sier skuespilleren.

USA igjen?

Det utelukker ikke utenlandsjobbing framover. Snart starter filmingen av et norsk-tysk samarbeidsprosjekt, med opptak i Praha og på Svalbard.

Ingrid Bolsø Berdal blir også å se i den norske science fiction-komedien «Blasted – Gutta vs. Aliens» på Netflix snart, sammen med Evelyn Rasmussen Osazuwa, Axel Bøyum og Fredrik Skogsrud i andre roller

– Dersom jeg leser et manus og hodet begynner å dikte med mens jeg leser, er det et godt tegn. En umiddelbar interesse. Eller jeg kan velge en rolle fordi jeg ikke har gjort noe lignende før, av kreativ lekenhet.

– Hva med Hollywood? Flere planer der, eller har du been there, done that?

– Hvis et prosjekt der virker godt og viktig, har jeg lyst. Jeg har ikke erfaring nok til å si done that. Men jeg vet mer nå om hva det potensielt innebærer. Det er veldig mye flott som foregår her hjemme også. Så jeg føler ikke at jeg utenlands. Først skal jeg uansett nyte naturens vårmirakler, sier Ingrid Bolsø Berdal.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Ingrid Bolsø Berdal

  • Norsk skuespiller fra Utøy på Inderøy i Nord-Trøndelag, født 1980.
  • Utdannet innen jazzsang og improvisasjon ved NTNU, og som skuespiller ved KHIO. Trøndersk mester i pop og rock med bandet Crescent Moon. Tidligere ansatt ved Det Norske Teatret, nå frilanser.
  • Utvalgte filmer: «Spionen» (2019), «Hercules» (2014), «Kill Buljo 2» (2013), «De gales hus» (2008), «Fritt vilt I og II» (2006, 2008), «Sønner» (2006).
  • Utvalgte serier: «Stjernestøv» (2020), «Heksejakt» (2020), «Westworld» (2016-2018), «Hellfjord» (2012).
  • Utvalgte priser: Heddaprisen for årets debutant (2005), Amandaprisen for «Fritt vilt» (2007), Gullruten og Seriekritikerprisen for «Heksejakt» .


Mer fra Dagsavisen