Her er krimhelt Wistings nye kollega

– For meg er «Wisting» hundre prosent «yesss, gøy, krim»! Jeg kommer fra en familie som vet å verdsette en bra krimserie. Påskekrim, TV-krim, krimbøker på hytta, alt sånt. Jeg hadde sett første sesong av «Wisting» før jeg fikk tilbud om en rolle i sesong to. Da er det ekstra stas. Serien forteller så klart en fæl historie. Men min karakter, etterforskeren Veronica, var fin å spille, sier Evelyn Rasmussen Osazuwa til Dagsavisen.

Hun er TV-, film- og teaterskuespiller. Dessuten Nordens eneste verdensmester i slampoesi – da under kunstnernavnet Evelyn Osaso.

Ivrig etterforsker

Andre juledag har andre sesong av «Wisting» premiere på Viaplay. Serien er basert på Jørn Lier Horsts populære krimbøker med politietterforsker William Wisting. Sven Nordin spiller hovedrollen som Wisting. Han og en stor stab etterforskere jakter på en seriemorder som har unnsluppet politiets varetekt i Larvik-traktene.

– Etterforskeren Veronica er veldig ulik meg. Jeg er nok hakket mer sjenert, liker godt å observere litt før jeg finner plassen min i gruppa. Veronica er stikk motsatt. Hun kaster seg frampå, ekstremt ivrig etter å gjøre en innsats. Og går av og til på smeller som følge av det, sier Evelyn Rasmussen Osazuwa.

Headhunta på YouTube

Sjenert eller ikke. Langt fra alle norske skuespillere har hatt en like produktiv pandemi som henne, med to serieinnspillinger, en filminnspilling, og ett teaterstykke. Fra Malta til Torshov, via Finland og Larvik, full fart med og uten heftige koronarestriksjoner.

– Mye usikkerhet, og veldig mye «vi må forte oss, nå!». Men alle jobbene lot seg heldigvis kombinere og gjennomføre, sier skuespilleren.

[ Lesetips i romjula? Dette er en fin, liten fortelling med en grei dose førjulsmelankoli (+) ]

Evelyn Rasmussen Osazuwa er dessuten en av få som kan skryte av å ha blitt headhunta på YouTube. Attpåtil til en hovedrolle i en TV-serie.

– Egentlig lurer jeg fortsatt litt på hvordan finnene fant meg. «Cargo» er regissør Matti Kinnunens hjertebarn. Castingfolka hadde visst leita lenge etter rett skuespiller i USA og alle de nordiske landene, inkludert Norge, uten suksess. Så overtok Matti leitingen selv, og kom over et gammelt klipp av meg på YouTube. Jeg aner ikke hva han søkte på. Jeg trodde klippet var sletta. Men det var det tydeligvis ikke. Produksjonen tok kontakt og spurte om jeg var tilgjengelig. «Jeg kan godt komme til Helsinki og prøvefilme», sa jeg, men de svarte at det ikke var nødvendig, «Matti vil tilby deg hovedrollen». Jeg ble kjempeglad, for etter å ha lest manuset, tenkte jeg at samme om jeg får rollen selv, så håper jeg serien blir lagd. En serie om menneskesmugling, med en eritreisk kvinne i hovedrollen – sånne fins det ikke for mange av, sier skuespilleren.

Mange er skeptiske til flyktninger. Helt til de blir kjent med noen.

—  Evelyn Rasmussen Osazuwa

På flukt

Dramathrillerserien «Cargo» følger Kiki, som lever et bra liv i Eritrea, sammen med mann og barn. Hun driver en kafé, og har ingen ønsker om å forlate hjemmet sitt, selv om hun bor i et politisk diktatur. Så skjer det noe dramatisk, noe som gjør at Evelyn Rasmussen Osazuwas karakter likevel tvinges på flukt. Ferden går mot Finland, der Kikis far allerede bor.

– De er helt vanlige mennesker. Det er det jeg liker med serien. Kiki lever et vanlig liv, med håp og drømmer om en god framtid i hjemlandet. Hun er ingen såkalt lykkejeger. «Cargo» følger vi Kikis reise, og hennes første møte med Finland. Jeg liker hvordan møtet mellom folk med ulik bakgrunn er skildret. Både Kiki og finnene hun blir kjent med tvinges til å tenke nytt om hverandre. Finland og Norge er nokså like land på den måten. Mange er skeptiske til flyktninger. Helt til de blir kjent med noen, sier skuespilleren, som vokste opp på Bjølsen i Oslo, med nordnorsk mor og far fra Nigeria.

[ Hilde Hagerup har skrevet biografi om faren Klaus, som døde 20. desember 2017: – Livet er så kjempekort! (+) ]

Helt nytt språk

Bortsett fra at faren hennes kommer fra Nigeria, har hun liten tilknytning til det afrikanske kontinentet. Dermed måtte hun gjøre mye research til rollen som Kiki. Innspillingen startet på Malta, like før pandemien for alvor sveipte over verden.

– Jeg har aldri vært i Eritrea. Så til rollen som Kiki, måtte jeg lære meg alle replikkene på et språk jeg ikke kan. Heldigvis var det en oversetter tilknyttet «Cargo», en eritreer, som hjalp meg enormt mye, både på Skype og da vi spilte inn – de første scenene på Malta, resten i Finland. Folk som faktisk kan språket, hører lett at jeg ikke er fra Eritrea. Men ifølge tolken, er uttalen min i hvert fall såpass bra at folk fra Eritrea forstår hva jeg sier. Det må være godt nok, sier Rasmussen Osazuwa.

[ Dette er årets beste album, valgt av Geir Rakvaag (+) ]

Poenget med serien er uansett ikke språket, men hva det vil si å være flyktning, og ny i et fremmed land.

– For rollen som Kiki, tenkte jeg mye på hvor mye det faktisk skal til for å forlate et hjemland. Hva skal for at jeg, som er norsk, skulle forlate Norge? Dårlige politikere? Hvor dårlige da? Krig? Katastrofe? Hva? Det skulle vært virkelig umulig i Norge før jeg i det hele tatt vurderte å dra. Det er jo her jeg har familie, venner, historie, tilknytning. Sånn er det for flyktningene som kommer hit også. De drømmer ikke om å forlate alt de kjenner og liker, akkurat.

[ Dette er årets beste album, valgt av Mode Steinkjer (+) ]

Teatersuksess

I «Cargo» oppstår det komikk i noen av møtene mellom finner og flyktninger, selv om tematikken er alvorlig. Slik er det også i høstens kanskje mest omtalte og høyest bejublede teateroppsetning, Camara Lundestad Joofs nyskrevne «De må føde oss eller pule oss for å elske oss». I stykket blandes humor med alvor, spøk med sinne. Evelyn Rasmussen Osazuwa spilte en av de tre hovedrollene på Nationaltheatrets underscene, Torshovteatret.

[ Dagsavisens anmelder om «De må føde oss...»: – Fantastisk godt teater! (+) ]

Siden jeg har brun hud, ville de ha meg til å spille kriminell eller prostituert. Nei takk.

—  Evelyn Rasmussen Osazuwa

– Noe har skjedd på de cirka ti årene jeg har jobba som skuespiller. I begynnelsen takka jeg nei til flere roller, fordi jeg følte de var stereotypiske. Siden jeg har brun hud, ville de ha meg til å spille kriminell eller prostituert. Nei takk. Men om man ser på rollene jeg har gjort nå, under pandemien, er det annerledes. Politietterforsker i «Wisting». Hovedrolle som Kiki i en større nordisk TV-serie. En kommende Netflix-film om UFO-er, som heter «Blasted – gutta vs. aliens». Og altså «De må føde oss eller pule oss for å elske oss». Tenk det! Tre kvinner med vår bakgrunn, i et stykke skrevet av en fjerde, i en oppsetning ved Nationaltheatret! Sånt skjer nå, fordi folk har begynt å ta aktive valg. Fordi flere tenker mangfold, i casting, regi, produksjon.

[ Årets ti beste bøker i 2021 – valgt av Dagsavisens hovedanmelder (+) ]

Queendom

«De må føde oss …» gikk for det ene utsolgte huset etter det andre, og rakk akkurat å bli ferdig med planlagte forestillinger før den nye nedstengingen før jul.

– Hannah Wozene Kvam, en av de tre i Queendom, var på premieren. Hun var helt på gråten. «Tenk at dere, tre brune kvinner, kan stå sånn på scenen sammen», sa hun. Men Queendom var også tre brune kvinner på samme scene! De åpna så mange dører. På nittitallet ble de latterliggjort. Rasisme var noe man liksom ikke snakka om. Tida var ikke riktig. Men Queendom ga seg ikke. De som er yngre enn meg, vet ikke hva det betydde. Men jeg vet, og jeg er skikkelig takknemlig, sier Evelyn Rasmussen Osazuwa.

«De må føde oss …» settes muligens opp igjen til våren.

Tenk det! Tre kvinner med vår bakgrunn, i et stykke skrevet av en fjerde, i en oppsetning ved Nationaltheatret!

—  Evelyn Rasmussen Osazuwa

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen