De 21 beste TV-seriene i 2021

Det er de gode historiene, ikke gigantbudsjetter, som teller når man lager fengende drama, kan være en fasit for TV-året 2021. IT-giganten Apple slapp de to science fiction-seriene «Invasion» og «Foundation» og Amazon bød på fantasyserien «Tidshjulet». De tre seriene hadde til felles at de livløse og dørgende kjedelige. I stedet var det «Squid Game» som fikk oppmerksomheten, og «Pørni» som ble den store snakkisen. Ine Marie Wilmann i «Furia» var en av de tøffeste på skjermen, og Kate Winslet gjorde inntrykk som surpadden Mare Sheehan. livstrett etterforsker og farmor. Dette er Dagsavisens oppsummering av TV-året som har vært.

«Only Murders in the Building», Disney+

En av årets mest underholdende serier, og Steve Martins beste arbeid siden filmene han laget på 1980-tallet. Den er en suveren helhet av drama, komedie og krim, en kreativ lek med fortellerteknikker og en nedpå og følbar skildring av vennskap og hva storbylivets ensomhet koster for ung og gammel. Steve Martin, Martin Short og Selena Gomez er den umake trioen som bor i samme luksus-bygård i New York, og som oppdager at de er fans av den samme true crime-podkasten når det blir funnet en død mann i bygningen deres. De bestemmer seg for å etterforske dødsfallet som mulig drap, og lage sin egen podkast om innsatsen. Serien byr på et overskudd av godt skuespill og et mangfold av ideer, rørende situasjoner og morsomme opptrinn. At Disney+ har bestilt en sesong to, er en av årets beste nyheter.

«Hacks»

Helt på tampen kommer HBO Max med en av årets beste! Her har Jean Smart fått den hovedrollen hun fortjener, en rutinert standupkomi-stjerne og noe av en diva. Deborah Vance har sitt eget faste Las Vegas-show, og etter et liv i underholdningsbransjen vet hun hvordan man tjener og bruker penger. Hun blir kalt dronningen av Sin City, og er like skarp i replikken på som av scenen. Men hun har begynt å vitse på gammel rutine og trenger sårt nytt materiale for å ikke miste de store jobbene. Inn kommer Ava (Hanna Einbinder), en 25-årig vitseforfatter fra California og moderne type som ikke har veldig sans for gamle stjerner, Las Vegas, gamle dagers humor eller vår tids konvensjoner for akseptert humor. Men hun trenger jobb. Deb er ikke glad i verken ungdom, unge kollegers innstilling eller dagens unge kvinner. Her snakker vi to usympatiske typer som ikke går spesielt godt sammen, i en serie som byr på det syke Las Vegas, underholdningshistorie, ødelagte familier, ensomhet, generasjonskrasj, glamour, mye dårlig humør og god dårlig kjemi. Showbiz-serie med snert.

«Mare Of Easttown», HBO Max

Kate Winslet gjorde et overbevisende comeback i rollen som Mare Sheehan, politietterforsker, mor og farmor i en særdeles trist og forfallen småby i Pennsylvania – et sted hvor de rustne metallgjerdene har overtatt for de hvitmalte. Mare er ensom, sliten og fullstendig lei, i den grad at hun foretrekker å sitte alene i bilen sin og stappe i seg junk food. Folk er lei av henne også. Det er utfordringene på jobb og på privaten som sliter. Hun har jobbet med en forsvinningssak i et helt år, og det siste hun trenger er en ny sak – et drap på en ung jente. En overbevisende miks av menneskelig tristesse og dyster krim.

«Pørni», Viaplay

Henriette Steenstrups egenskapte serie og hjertebarn ble en helt fortjent snakkis i våres, en sjarmbombe som også traff TV-prisjuryer i utlandet. Pørni er dama med tid til alle rundt seg, og som styrer et hjem av den typen som alltid er fullt av folk. Selv prøver hun å leve godt med hennes eget valg om å ignorere egne behov og følelser. Det er såpass at venninnene minner henne på at hun har to år på seg før ingen vil ligge med henne mer. «Pørni» er en sjelden ektefølt og levende norsk dramaserie, et solid dramahåndverk, vellaget, velspilt og godt skrevet. Men du skal tåle en feelgood-stemning skrudd på maks, for å akseptere alt som skjer.

[ Serien om Gro ble utsatt ]

«Alice in Borderland», Netflix

På starten av året dukket denne japanske serien kom på Netflix, en fantasy som man nesten kan tro at skaperen av «Squid Game» har sett. En gjeng unge venner i Tokyo blir fanget i en dødelig spillverden, og må klare seg gjennom en rekke ekstreme spill hvor taperne blir drept. Dette foregår i en mindre realistisk verden enn årets sørkoreanske snakkis, men denne japanske varianten er mer imponerende visuelt sett, mer spektakulær og en råere overlevelses-horror enn den sørkoreanske Netflix-hiten.

«Reservation Dogs», Disney+

Amerikanske TV-anmeldere liker å framheve at dette er den første serien av og med amerikanske urfolk foran og bak kamera, men på denne lista er Disney-serien med fordi den er elegant laget og morsom. Den handler om en ungdomsgjeng som drømmer om å komme seg ut av et trist reservat-samfunn og starte på nytt i California. Reisen vil de finansiere med store og små kupp, men denne gjengen er også såpass godhjerta at de leverer tjuvgods tilbake når de ser konsekvenser. Komedien har Taika Waititis særpreg, den er menneskelig, selvironisk, nedpå og sjarmerende, og ifølge serieskaper Sterlin Harjo et godt eksempel på galgenhumoren som hans folk har overlevd på siden de hvite kom til Nord-Amerika.

«Landscapers», HBO Max

Det er som content marketing-annonsen for serien sier; «Landscapers» er årets beste true crime. Olivia Colman og David Thewlis er suverene som ekteparet Susan og Chris Edwards, som ble arrestert i 2004 for drapet på Susans gamle foreldre. Likene gravde de ned i hagen, før de gjemte seg i utlandet i mange år. Da drapene ble kjent valgte de å reise hjem for å bli arrestert, etter en høflig e-postutveksling mellom ekteparet og politiet i Nottingham. Historien er like uvanlig som den er trist og tragisk. Den cinematiske stilen og tristhumoristiske stemningen gjør «Landscapers» original for sin sjanger.

«Succession»

Den største HBO-snakkisen siden «Game of Thrones» har akkurat bydd på en rystende finale av sesong tre. Da «Succession» kom framsto serien i noen episoder som en ny rikmannskomedie i slekt med «Arrested Development», men den viste seg snart som en mørkere og slemmere satire om hva det koster å være ekstremrik: det er en evig kamp for å beholde penger, makt og privilegier, preget av konstant frykt og egoisme. Serien er inspirert av Rupert Murdochs familiedrevne medieimperium, og er en drivende god skrekkforestilling. befolket av overbevisende usympatiske typer. Det er ikke en person i Roy-klanen og deres omkrets det går an å like, noe som kan forklarer hvorfor serien er frenetisk, krevende og fascinerende på en gang.

[ Årets TV-trend - nostalgien. Les mer om «The West Wing» ]

«Maid», Netflix

Fattigdomsporno, er den amerikanske serien omtalt selv av de som liker den. «Maid» handler om den unge, fattige, men ressurssterke Alex som prøver å stable en tilværelse på beina for seg og datteren – og holde den umodne, voldelige barnefaren og myndighetene på armlengdes avstand. Utfordringer og prøvelser kommer på løpende bånd, som Alex håndterer – med og uten bister humor, men virkeligheten hun befinner seg har rot i realisme og menneskelig natur. Dette er et høydepunkt i realistisk drama, med en sterk skildring av fattige menneskers og utsatte kvinner – og ressurssvake menns – streben etter å klare seg. Hovedrolleinnehaver Margaret Qualley gjør sterkt inntrykk som Alex. At hun har med seg en god Andie MacDowell i rollen som moren til Alex, er et bedre poeng enn at MacDowell er moren til Qualley i virkeligheten.

«For All Mankind», Apple TV+

Noen ganger kommer det serier som er best når man får sett flere episoder om gangen. «For All Mankind» er en sånn serie, en alternativ fortelling om månekappløpet mellom USA og Sovjetunionen på 1960-tallet, hvor det er sovjetrusserne som lander på månen først. Det starter kampen om kontrollen over månen, en ny side ved den kalde krigen nede på jorda. Å kalle dette en thriller ville vært i strid med markedsføringsloven, dette er mer saktegående drama om romkappløpets kostnad på familieliv og ekteskap enn det er spenningsdrevet romkappløp. I sentrum er astronaut Edward Baldwin (Joel Kinnaman) fra han er en ung, shaky astronaut i trening til en mer erfaren månereisende.

[ Sjekk våre strømme-oversikter over bra serier ]

«Resident Alien», TV 2 Play

Et romvesen må nødlande i det øde Colorado og bosette seg her mens han jakter reservedeler i en menneskekropp han har overtatt. Han ser på mennesker som lavtstående vesener, men kan ingen menneskelige konvensjoner, normer og regler. Møtene hans med voksne og barn byr på god situasjonskomedie, og miksen av slem humor, science fiction og farse gjør dette til en morsom sak, med en overbevisende utenomjordisk-aktig Alan Tudyk i hovedrollen.

«Bosch», Amazon Prime

Et eksempel på drama det lages mye av i vår tid – serier som krever at du ser flere episoder av på en gang. Man kan ikke se en og en episode av «Bosch», men sett over en kveld eller to er krimserien om drapsetterforskeren i Hollywood et av årets høydepunkt. Den hardkokte krimserien har brukt Hollywood, eller den dystre filmbyen bak fasaden, som en effektiv ramme for en tøff og underholdende amerikansk krim. En «Bosch»-avlegger er underveis.

[ Et kapittel er over for Harry Bosch ]

«Squid Game»

Årets internasjonal TV-snakkis må framheves, fordi den er en snakkis verdt å se. En godt laget dyster og brutal fantasy, for ikke å si makaber, om en gruppe forskjellige mennesker med store pengeproblemer som blir lokket til å være med på et spill i form av tradisjonelle barneleker. Problemet er at de som taper spillet blir drept på flekken. En underholdende original miks av dystopi, overlevelses-horror, spenning og samfunnskritikk.

[ TV-fenomenet «Squid Game» ]

«Furia», Viaplay

Den politiske thrilleren starter litt brått og heftig med et politidrama i en norsk fjellbygd, men etter anslaget kommer en polert spenningsserie om dobbeltspill, internasjonal terrorisme og høyreekstrem fanatisme. «Furia» er tett fortalt, dynamisk iscenesatt og holder seg sjeldent lenge på hvert sted», konstaterte Dagsavisens anmelder. I sentrum for dramatikken står (beintøffe) Ine Marie Wilmann og Pål Sverre Hagen i et spill som bygger seg opp til en av årets heftigste seriefinaler.

[ Fredrik Skavlan takket for seg  ]

«Nedgravde hemmeligheter 4», NRK

«Nedgravde hemmeligheter» har hatt den tvilsomme fornøyelsen med å være påskens mest populære og kritikerroste krim, for så å bli glemt lenge før TV-år skal oppsummeres. «Unforgotten» som den også heter, er krimdrama med godt skildrede menneskelige historier bak sakene som etterforskerne Cassie Stuart (Nicola Walker) og Sunil Khan (Sanjeev Bhaskar) får på bordet. Dette er medrivende krim også, hvor svaret på cold case-sakene som etterforskes holdes skjult til siste forhør. Årets sesong ligger på NRK TV fram til mars 2022.

«Kastanjemannen», Netflix

Dansk krim i sjangeren klassisk nordic noir, og som ikke legger skjul på at serien skal være nettopp det. Så er basert på en bestselgerkrim, skrevet av Søren Sveistrup, mannen som introduserte verden for nordisk krim med «Forbrytelsen». I denne serien er København skummelt igjen. To politietterforskere med egne livsutfordringer på hver sin kant må finne en morder som etterlater små gufne kastanjemann-figurer på åstedene. Godt og effektiv fortalt krim.

«What We Do In The Shadows», HBO Max

En tulledokumentar om vampyrer som bor sammen i et kollektiv på Staten Island kan høres ut som nisje-tull, men dette er stadig en av de bedre komiseriene der ute – nå også prisbelønt med en Emmy. I løpet av tre sesonger har energi-vampyren Colin stått fram som den morsomste typen her i kvartetten av de ikke altfor oppvakte udøde, en av de typene som alltid vet å ta livet av en god samtale med en drepende kjedelig anekdote. Og så er det disse varulvene da. Absurd høydepunkt av året.

«Station Eleven», HBO Max

En apokalyptisk serie om en dødelig influensa som utrydder nesten alle mennesker, gjør selvsagt ekstra inntrykk i disse tider. Men «Station Eleven» er en dystopisk beskrivelse av livet etter katastrofen med stillferdige og mer poetiske enn vi er vant til fra serier i denne sjangeren. Men treffer en nerve, det gjør den. Historien følger blant annet Kirsten, åtte år gammel når pandemien er et faktum, og som voksen (spilt av Mackenzie Davis) i en verden hvor sånt som strømpriser, fossilt drivstoff og sosiale medier er en saga blott.

«Den usannsynlige morderen», Netflix

Dette er en av årets mest engasjerende TV-serier, som peker på at mannen som drepte Olof Palme kan ha vært synlig i hele tiden. Robert Gustafsson spiller Stig Engström, den såkalte Skandiamannen, som søkte medienes oppmerksomhet i etterkant av drapet på Palme. Serien som understreker at den er fiksjon med en plausibel teori, og byr på en oppsiktsvekkende historie hvor svensk politi ikke kommer veldig godt ut av det.

[ Vår anmeldelse av Palme-serien  ]

«Fremvandrerne 2», HBO Max

Den umake politi-duo Alfhildr og Lars Haaland er tilbake, denne gang travelt opptatt med å finne ut om Jack the Ripper kan ha tatt turen fra fortiden til det flertemporale Oslo. Denne byen er fortsatt et morsomt og fascinerende sted, hvor også kong Olav den hellige har ankommet. Han er egentlig den mest underholdende figuren i sesong to, spilt av en buldrende og praktfull Tobias Santelmann. Det borger for morsom satire. «Fremvandrerne» er sjangermiks av krim, komedie, samfunnssatire og science fiction, og så original at den skiller seg ut i mengden.

«White Lotus», HBO Max

Serier som gjør narr av den superrike, blærete, hvite overklasse er i skuddet, og de fortjener jo all tyn de kan få. En gjeng privilegerte amerikanere ankommer et luksuriøst hotell på Hawaii, og blir en større tålmodighetsprøve enn vanlig for den alltid serviceinnstilte australske hotellsjefen Armond. Han er en Basil Fawlty anno 2021, med kjipe eiere på telefonen å takle i tillegg, når gjestenes usaklige krav og forventninger skaper vanskeligheter. De er en selvopptatt og usympatisk gjeng – og det er vanskelig å si hvem som er mest bortskjemt av dem – de ekstremt godt vante ungdommene, eller foreldrene deres. Jennifer Coolidge i rollen som den desperat ensomme Tanya er et høydepunkt. Noe mer av en komedie enn «Succession».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen