Palme-drama på Netflix: En sannsynlig historie

5

TV-serie

«Den usannsynlige morderen»

Netflix, premiere fredag 5. november

– Jeg vil ikke ha en ensom galning. Jeg vil ha en konspirasjon, sier Hans Holmér, selvutnevnt leder for Palme-etterforskningen i 1986. Navnet bør være kjent for den som fulgte mediedekningen av drapet på Olof Palme i februar 1986 – og hele det neste året. Hans Holmér var sjef for svensk sikkerhetspoliti Säpo da han ga seg selv jobben som leder for etterforskningen, og lenge var det denne mannen svenskene satte sin lit i jakten på statsministerens morder.

Palme-drapet uløst

Hans Holmér måtte til sist ta sin kavaj og gå, etter en mislykket aksjon mot den kurdiske geriljaorganisasjonen PKK. Hans ambisjon var å avdekke at det lå en politisk motivert konspirasjon bak mordet på Sveriges berømte og populære, men også hatede statsminister.

[ Sjekk våre strømme-oversikter over bra serier ]

Hans Holmér skulle ha hørt på sine mer erfarne kollegaer i svensk riksmordkommisjon, sier denne dramaserien, for det kan ha stått en ganske vanlig svensk mann bak drapet. Stig Engström er det usannsynlige svaret som svensk politi aldri fant, og like fullt er han en sannsynlig gjerningsmann. At motivet fortsatt er ubesvart, kan ha å gjøre med at det var en irrasjonal affektmessig handling av en person med personlige problemer, som følte seg forbigått og urettferdig behandlet. Skandiamannen, var han kjent som i svenske medier, og han ble intervjuet i norske aviser også. Stig Engström var grafiker i Skandia, et firma med kontor bare noen skritt unna kinoen der Olof Palme og kona Lisbet, sønnen og kjæresten hans hadde vært drapskvelden den 28. februar i 1986. Palme-paret hadde gitt livvaktene fri den kvelden, så morderen hadde fri bane.

Denne dramatiserte serien lanserer en svært overbevisende teori. Den er basert på den prisbelønte boka «Den osannolika mördaren: Skandiamannen och mordet på Olof Palme» fra 2018 av journalisten Thomas Pettersson, som peker ut Engström som gjerningsmann. I fjor sommer kom Palmekommisjonen med konklusjonen som sier seg enig med journalistens teori. Svensk politi mistenker at han kan ha utført drapet. Samtidig avsluttet svenske politimyndigheter etterforskningen av saken etter 35 års forgjeves innsats. Dette er med andre ord en like god teori som noen blant de svensk politi har jobbet med gjennom årene.

[ Knut Nærums favorittserie ]

Skandiamannen i mediene

Serien passer også på å informere om at det ikke er bevist at Stig Engström er drapsmannen, men at dette er en teori blant de mange som politiet gjennom årene har jobbet med. Men det svekker ikke historien, som byr på en troverdig skildring av den hovedmistenkte på nært hold, fra det øyeblikket han skyter Palme i Sveavegen, for så å begynne et spill han ikke er forberedt på eller er mentalt utstyrt til å håndtere. Tilnavnet Skandiamannen fikk han fordi han var flink til å oppsøke mediene, stilte opp for aviser og TV og takket aldri nei til et intervju for å fortelle om sin rolle i dramaet.

Det tok ikke mange minuttene etter drapet før han oppsøkte åstedet mens en døende Palme lå på bakken, for å konstruere seg et alibi, men også oppleve på nytt det han hadde gjort, skal vi tro dramatiseringen som har Robert Gustafsson i hovedrollen. Han spiller denne bleke, litt unnvikende mannen med noe å skjule, så man glemmer at han er Robert Gustafsson. Skildringen av Engströms person, privatliv og bakgrunn gjør rede for hvordan denne tilsynelatende ordinære mannen og medelsvensson kunne drepe statsministeren sin på åpen gate.

[ Gullpalme-vinneren på kino ]

Serien følger også gravearbeidet til en journalist på 2000-tallet, som blir interessert i Engströms rolle. Han lærer at mannen har vært gjenstand for en viss oppmerksomhet til svensk politi, men ikke formelt som mistenkt. Private etterforskere fattet også interesse for Skandiamannen, drevet av nysgjerrighet og en stadig større dusør som myndighetene utlovet. Den ble til slutt på femti millioner kroner.

Handlingen byr også på en rekonstruksjon av svensk politis håndtering av saken, som ikke setter dem i et veldig godt lys. Apati, somling og mangel på handlekraft sørget for at etterforskningen mistet verdifull tid, og det er ikke før en morsk sjef i riksmordkommisjonen i Stockholm brøler og banner til folka sine over at han måtte lese om drapet i morgenavisen, før politiet faktisk setter alle ressurser inn. Drapet på en statsminister satt tilsynelatende maktapparatet så ut av balanse at Hans Holmér, spilt av Mikael Persbrandt, framstilt som en ambisiøs og litt forfengelig type, ser sitt snitt til å kuppe kontrollen over etterforskningen.

Selv om han ikke hadde jobbet med en eneste drapsetterforskning i hele sin karriere. Holmér er også opptatt av å ta seg godt ut for mediene, at han gjerne tar snarveier og prioriterer de enkle løsningene for å finne morderen – raskt og kontant. Det fikk konsekvenser for etterforskningen, får vi vite, og det hjalp ikke at Holmérs etterfølgere gjorde den ene feilvurdering etter den andre. Engström glapp unna, selv om han var overalt i aviser og på TV med sine motstridende uttalelser og merkelige oppførsel. At dette foregikk for over 35 år siden, har lite å si. Palmesaken er fortsatt en dramatisk og gripende historie, som den fortsatt er et åpent sår i svensk historie.

[ Finn nyhetene dine i Dagsavisen ]