Kultur

Kjemper for de usympatiske kvinnene

Mange fulgte Celines desperate kamp mot «Cubus-barn» i «Exit». Nå har Ine Marie Wilmann plukket opp våpen og boksehansker for å bli supertøffe Ragna, som kjemper en ganske annen kamp i serien «Furia». Stikkord: radikalisering og høyreekstremisme.

Ine Marie Wilmann, aktuell med Viaplay-serien Furia.

– Fra aller første scene er «Furia» en spenningsserie. Det er mest gøy om man ikke vet for mye om karakteren min, Ragna, før man begynner å se. Men det jeg kan si, er at Ragna er en utrolig spennende og kompleks og kul type. Hun lever med enormt mye raseri. Slik jeg tolker henne, jobber hun for å gjenopprette en verden hun klarer å leve med, for at hun skal klare å gjenopprette seg selv i den verdenen. Hun er så opptatt av det målet at hun blir grenseløs, nesten en slags ekstremist, sier Ine Marie Wilmann til Dagsavisen.

Søndag slippes alle de åtte episodene av den nye norske dramaserien «Furia» på Viaplay. Serieskaper er Gjermund Stenberg Eriksen, som høsten 2017 vant Emmy-pris for spenningsserien «Mammon», med handling fra et mediemiljø. Produksjonsselskapet, Monster, står også bak andre populære serier, som «Pørni», «Nobel», «Halvbroren», «Unge Lovende» og «Grenseland».

Høyreekstremisme

I «Furia» er fremmedfrykt, radikalisering og høyreekstremisme viktige stikkord.

– Spenning, underholdning, popkorn. Men, for å bruke et bilde, så er det en p-pille i kattematen. «Furia» er underholdning, men tematikken som tas opp, er dypt alvorlig, og veldig relevant. Jeg håper at serien kan sette i gang diskusjoner om ordets makt, skape tanker om hvordan radikalisering skjer, sier Ine Marie Wilmann.

Den ene hovedrollen er hennes beintøffe Ragna. Pål Sverre Hagen spiller den andre. Politibetjenten Asgeir er en fyr med en fortid. Han har så vidt rykket å stille på jobb første arbeidsdag ved politikammeret i Ragnas idylliske bygd på Vestlandet, idet det meldes om brann på det lokale asylmottaket.

Andre sentrale roller i «Furia» spilles av blant andre Preben Hodneland, Trond Espen Seim og Henrik Mestad.

Furia.


22. juli

I vestlandsbygda begynner ballen kjapt å rulle. En mann blir drept. Kan det virkelig stemme at en asylsøker står bak?

Ti år etter Utøya, er terroren der også del av bakteppet for handlingen i «Furia».

– Jeg har syntes det var skummelt at 22. juli er del av seriens univers. Det var med enormt stor ydmykhet at jeg gikk inn i det. Jeg vil jo ikke at det skal oppleves feil. Samtidig tenker jeg at denne tematikken er så viktig at vi må snakke om den på så mange måter som mulig. Også fiksjonen kan vise oss hva slags strømminger som fører fram til de ufattelig horrible hendelsene som terror jo er. Selv om ikke alle detaljer stemmer, sier Wilmann.

Halshogging

Av og til kommer fiksjonen uansett skremmende nær, har hun erfart.

– Samme dag som jeg og Preben Hodneland spilte inn en av scenene i serien, ble en lærer halshogget i Paris, etter å ha vist elevene Muhammed-karikaturer. Rollekarakterene våre sitter i den multikulturelle bydelen Kreuzberg i Berlin og snakker om at «multikulturalismen har feilet», og om «behovet for å kjempe for Europa», for «vår» kultur. Så skjer noe sånt som det i Paris på ekte, samtidig. Det var grensesprengende å oppleve hva frykt gjør med ordskiftet. Å se splittelsen det skaper. All frykten som virvles opp. Ekstreme holdninger og handlinger fødes av redsel. Av terror, sier skuespilleren.

Snart «Troll»

Hun var aldri i tvil om hvordan hennes Ragna skulle være. Selv om – eller kanskje nettopp fordi – rollen er temmelig ulik andre kvinner hun har spilt på film, TV og teater tidligere.

– Jeg føler meg ekstremt privilegert som hittil i karrieren – bank i bordet! – har fått gjøre veldig ulike roller. Finansfrua Celine i «Exit» lignet ikke noe jeg hadde gjort før, den heller. Og å gå fra all skøytinga i «Sonja Henie» til å ta opp boksehansker, kjøre motorsykkel og håndtere våpen som Ragna i «Furia» var kjempegøy, sier Wilmann.

Furia.

Troll om natta

Til å ha sovet bare tre-fire timer natta før, ser hun uforskammet opplagt ut. Ine Marie Wilmann spiller en av de sentrale rollene i Roar Uthaugs nye film, «Troll». Den kalles «Norges første storslåtte monsterfilm», og skal etter planen ha premiere på Netflix i 2022. Fra før har Uthaug laget filmer som «Fritt vilt», «Bølgen» og «Tomb Raider», sistnevnte i Hollywood.

Innspillingen av «Troll» pågår nå. Om natta.

– Vi gjør nattopptak fra seks om kvelden til fire på natta. Så ble jeg henta i en taxi på Elverum tidlig i morges, og kjørt hit for intervjuer. I «Troll» spiller jeg Nora, som er paleontolog. Der får jeg også prøve mye gøy jeg aldri har gjort før, med helikopter og spesialeffekter og greier. Roar er ekspert på sånne sjangerfilmer, sier Ine Marie Wilmann.

– Metoo viktig

Kvinner før henne har ikke alltid kunnet ta så varierte utfordringer som skuespiller for gitt.

– Jeg ser med glede at det er en mye større representasjon av hva en kvinne kan være nå, enn det var for bare femten år siden. Variasjon i alder, hudfarge, type. Jeg har vært opptatt av bredere representasjon på alle måter, men særlig som kvinne. Metoo har vært kjempeviktig i å belyse hvor viktig representasjon har å si. Det har gjort noe med hvem som tar avgjørelser. Hvem som bestemmer over hvilke historier, og hvilke karakterer, som er interessante, sier Wilmann.

Mål: usympatiske kvinner

En følge av den utviklingen: flere usympatiske kvinner på skjermen.

– Nå får vi oftere se, og dermed også venne oss til å tåle, harde og usympatiske kvinner. Slike som er vanskelige å like, som ikke er gode mødre som kommer og holder rundt en. Kompromissløse og grenseløse kvinner, som ikke er drevet av en jakt på kjærlighet eller en mann, og som heller ikke er syke. Det er befriende både å se og spille. Ragna har masse traumer, men hun er også beinhard og dyktig og kompleks. Deilig! sier Ine Marie Wilmann.