Marja Mortensson (26) fikk spellemannpris for sitt forrige album «Mojhtestasse» og er en av Norges mest aktive og kritikerroste artister både på egen hånd og i samarbeid med andre. Men da hun ble med i TV-serie «De neste» på NRK i vår, nådde hun et nytt publikum med sine sørsamiske tolkninger av kjente norske sanger. Tilbakemeldingene på både joiken, musikken og ikke minst språket var nesten utelukkende positive.
– Det er bare på sin plass når det er tre offisielle samiske språk i Norge, at man bruker språket sitt der det er naturlig. Jeg fikk like mye feedback på det som på musikken, og det gode er at det ble godt mottatt. For meg er det ikke noe «statement», men noe som er helt naturlig, sier Mortensson, som vokste opp i det sørsamiske miljøet i Engerdal og har røtter innen reindriften på både norsk og svensk side.
Nå har hun imidlertid flyttet til Trondheim, og benytter sommeren til å organisere maling av nytt hus og ikke minst plateutgivelse og kommende konserter utover høsten. Startskuddet går 16. juli. Da slipper hun «Johtelohke», den første singelen fra det kommende albumet «Raajroe» som er innspilt med Kringkastingsorkestret (KORK). Utgivelsen er som det aller meste om dagen ikke helt som planlagt.
– At albumet kommer i høst kan man kalle en veldig god plan B. Opprinnelig ble musikken skrevet som et bestillingsverk til den sørsamiske festivalen Raasten rastah i Røros. Den ble som så mange andre ting utsatt, så da ble plan B å spille inn musikken sammen med KORK i Store Studio. Jeg hadde tenkt at musikken på «Raajroe» skulle bli en liveplate fra Røroskirka, i opptak fra festivalen, i stedet ble det innspilling i ordnede former i Store studio og ferdig plate før urframføringen nå i oktober, da under festivalen, sier Mortensson, som understreker at Raasten rastah er en av få arenaer for sørsamisk musikk og kultur.
– Der får man brukt sitt sørsamiske språk. Det er blitt en viktig møteplass når man ikke har et land eller et eget område å reise til, slik man gjør med andre språk.
[ Endelig ble det jazzfestival på Kongsberg igjen. Store opplevelser sto i kø ]
To bestillingsverk
Marja Mortensson har likevel reist mye med musikken sin, som foruten «Mojhtestasse» (2018) er fordelt over tre øvrige album. Tanken var å turnere internasjonalt i 2020, men den siste reisen utover landets grenser ble til Færøyene i februar i fjor. Så lukket alt ned.
– Det ble en omstillingsprosess, men vi komponerer også musikk i tillegg til å spille, og det har vi gjort mer av det siste året. Vi har funnet ut at vi trenger ikke å turnere så mye, det er en god ting det også, sier hun om samarbeidet med tubaist Daniel Herskedal og slagverker Jakop Janssøn, begge komponister de også.
– Dessuten har jeg brukt tida ute i naturen, vært hjemme med familien og vært mer delaktig i reindriften. Det er ikke gæli i det hele tatt, slår Mortensson fast.
Fasiten fra koronatiden utover «Raajroe» er nok et bestillingsverk sammen med trioen – «Båalmaldahkesne» – som skal urframføres på Vegadagan på Vega 25. juli. Og hun har tatt sørsamisk som deltidsstudie for å kunne gå i dybden på språket hun er blitt hyllet for å redde fra glemselen. Det anslås at under tusen personer snakker sørsamisk, som står på UNESCOs liste over språk som «alvorlig truet».
– Jeg har innsett at historien vår blir fortalt muntlig, ikke skriftlig, og selv når den er nedskrevet er det av andre enn oss selv, av folk utenfra som skildrer oss. Jeg er fascinert av generasjonene før oss og særlig besteforeldregenerasjonen som fortsatt er blant oss. Bestemor opplevde å flytte rundt med reinraiden, og det å høre historiene fra henne har gitt mange bilder som jeg igjen har omdannet til musikalske følelser, sier Mortensson.
Fortellingene og overleveringene fra den eldre generasjonen er utgangspunktet for «Raajroe». Den første singelen er et mektig verk som spenner fra den introduserende, fortellende joiken, til et kraftfullt orkesterverk som med KORKs fylde blir et bilde på sirkeldannelsene blant annet i en reinflokk.
KORK i Marjas verden
Mortensson forteller at det å jobbe med et orkester har vært en drøm lenge.
– Og nå har det blitt en del av min verden, og det er jeg utrolig glad for å ha fått til. Daniel Herskedal har gjort de store orkesterarrangementene, og han har latt seg inspirere av fortellingene om reinens veier og retninger og flyttingen mellom vinterland, vårland og sommerland. Akkurat nå er vi i sommerland og kalvene merkes. Den første delen av «Johtelohke» forteller denne historien både tekstlig, men også gjennom orkesterets melodiføringer. Den siste delen er mer knyttet til det sirkelrunde joiken, blant annet sett gjennom reinflokkens sirkler når vi samler den i reingjerdet.
– Det er snarere du som inviterer KORK inn i din verden enn du som entrer orkestrets verden?
– Ja, jeg har tenkt at de får lov til å være med og fargelegge dette her. Det gir meg frihet og kunne variere ting og i denne sammenhengen gir de stemninger til min musikk og jeg krydrer med tekster og joik på toppen. Joiken har sterk framdrift og låten bærer preg av det, sier Mortensson, som har gitt Daniel Herskedal de musikalske bildene, men utover det «frie tøyler».
– Etter å ha hørt historiene fra bestemoren min har jeg innsett at dette er noe min generasjon aldri vil komme til å oppleve. Den teknologiske revolusjonen er enorm, og våre besteforeldre har vært gjennom alt fra å oppleve at de første bilene kom til dagens droneteknologi. Men tradisjonene kan leve videre gjennom deres fortellinger. Det er reinen som styrer leia og tida, alt annet er hjelpemidler.
Albumet «Raajroe» blir på engelsk oversatt til «The Reindeer Caravan», på norsk reinraiden, for eksempel å flytte vinterstid med pulk og kjørerein. Singelen «Johtelohke» er å betrakte som en etappe på albumet.
– Johtelohke betyr selve flyttingen, men også flyttvei. I vår tradisjon flytter vi aldri fra noe, vi er alltid inne i en flytteprosess og det er årstidene som avhenger av hvor vi er på vei. Også reinen selv har sine veier. Simla vender alltid tilbake til det samme stedet for å kalve, som med en innebygd GPS, sier Mortensson om «Raajroe».
Hun legger til at hun denne gangen har tatt for seg en mer tradisjonell reindriftstematikk enn på «Mojhtestasse», som i større grad handlet om den sørsamiske joiken og språket.
Vil bevare den tidløse kunnskapen
– Er tradisjonene noe du har en naturlig interesse for eller føler du at har en plikt som artist til å bevare det bestående?
– Det er et vanskelig ord, plikt, om hva man burde og ikke burde. Men det føles naturlig å ha med seg det perspektivet. Dette er tidløs kunnskap som har fulgt generasjoner. Når ting endrer seg så fort som de gjør nå, er det viktig å begrense at kunnskap forsvinner. Som for eksempel plantekunnskap eller den gamle skikken med å skjære skohøy. Ismannen Ötzi, han som ble funnet i isbreen i alpene, brukte skohøy som isolasjon under sine klær. Det sier noe om de lange linjene, tenker Mortensson.
– På albumet har jeg gjort et dypdykk i tradisjonene. Dette er tradisjonskunnskap rundt reindriften som jeg er en del av. Det handler om å observere, erkjennelsen av at du ikke får innblikk på noen annen måte enn å være delaktig. Ser du flyttleia ser du hvordan reinen beveger seg. Det er viten som kun er erfaringsbasert.
Denne våren ble Mortensson ytterligere en erfaring rikere. Deltakelsen på TV-serien «De neste» ga henne muligheten til å tolke noen av Norges mest kjente artister på personlig vis, blant dem Onkl P, Magnus Grønneberg, Lene Marlin og Sondre Lerche. Opphavsfolkene selv var «dommere» underveis.
Den groovy joiken
– «De neste» hadde jeg mulighet til å være med på fordi ting er som de er. Hadde alt vært normalt ville jeg nok ikke hatt tid, sier hun om musikkprogramserien der hun brukte sitt eget morsmål både i de musikalske tolkningene og i programmet ellers.
– Noen av sangene fikk ny tekst på sørsamisk, andre fikk den mer groovy joiken. Det er jo på ett vis livsfarlig når låtene er så tidløse og bra fra før, men man må gjøre det man har trua på. Noe ga seg selv, noe tok det lengre tid å knekke koden på, sier hun om sanger som for eksempel «Styggen på ryggen» av Onkl P, eller «Rudtjen tjuvdie», som Mortenssons versjon ble hetende på sørsamisk.
«De neste» ble sendt samtidig som det blomstret opp en debatt om bruk av samisk i ordinære nyhetsinnslag på Dagsrevyen og i sportssendinger på NRK. Det endte med klage i Kringkastingsrådet, som naturlig nok ble avvist i tråd med NRKs språknorm.
– Jeg vet ikke om jeg er heldig, men det har vært veldig lite snakk om at språket ikke hører hjemme på nasjonal TV, og det er bra. Det er veldig lite media på samisk og spesielt på sørsamisk, og er det noen innslag på de samiske nyhetene er det korte intervjuer. Jeg savner å høre språket mitt bli brukt aktivt, både lokalt og nasjonalt. Det burde være en selvfølge at vi bruker språket vårt når vi har muligheten til det. Hver enkelt av oss har en indre terskel for å komme i gang å bruke språket, og den terskelen blir ikke borte med det første. Derfor er det så viktig at språket høres mer og blir en viktig del av offentligheten. Jeg lærte utrolig mye av å være med i et TV-program der jeg fikk bruke mitt eget morsmål blant folk som ikke forstår språket. Det er alltid noen kamper som må tas. Alle skal ikke orke alt, og det blir naturlig nok forskjellig hvem som tar hvilke støyter.