Kultur

Nekter innsyn i filmstøtte

Etter at NRK-journalister klaget på en rekke innsynsnekt fra Norsk filminstitutt (NFI), kom NFI med nye, strenge regler for innsyn. Lovstridig, mener presseforbundet.

1 av 2

– Det er høyst uvanlig at en statlig institusjon bare vedtar at de ikke gidder å forholde seg til offentlighetsloven lenger.

Dette sier Norsk Presseforbunds Nils E. Øy, spesialrådgiver i offentlighetssaker.

I slutten av august sendte Norsk filminstitutt ut en melding om «endring av praksis for innsynshåndtering».

Dette skjedde kort tid etter at NRKs nyhetsdivisjon hadde klaget på innsynsnekt i søknader til Norsk filminstitutt om støtte under Kulturdepartementets nye insentivordning. NRK søkte innsyn i søknadsdokumentene for filmen «Snømannen», TV-seriene «Okkupert 2» og «Skuespilleren», og filmen «Downsizing».

«Snømannen» stakk av med hele 40 millioner av potten på 45 millioner, og «Downsizing» de resterende midlene.

Gjennom flere runder med korrespondanse gjennom våren og sommeren har NRK presset NFI til å gi innsyn i stadig mer av søknadsmaterialet, men store deler av søknadene er fortsatt hemmeligholdt. NFI har anført at søknadsmaterialet må unntas offentlighet av konkurransehensyn.

Les også: Fra norsk til svorsk

Statlige midler

– Det er viktig med full åpenhet om bruken av statlige kulturmidler. Vi har ennå ikke fått svar på det vi ønsket å belyse, nemlig om insentivordningen ble brukt i henhold til reglene, sier Hanna Thorsen, redaksjonssjef for kultur og debatt i NRKs nyhetsdivisjon.

De nye reglene for innsynshåndtering hos NFI begrunnes med at NFI ikke lenger har kapasitet til å håndtere den økende mengden innsynsforespørsler, som blant annet medfører sladding av opplysninger som NFI vurderer som taushetsbelagt.

Derfor varslet NFI endring: «Innsynsbegjæringer i søknader om tilskudd til utvikling og produksjon av audiovisuelle verk og filmkulturelle tiltak (som ikke er lansert) vil bli avslått med hjemmel i Offentlighetsloven § 13 (...) Begrunnelsen for at vi unntar hele dokumentet er at det er for tidkrevende å skille opplysningene».

Dette får Norsk Presseforbunds ekspert til å reagere.

– Dette strider mot offentlighetsloven, sier Nils Øy om den nye instruksen fra NFI, som trådte i kraft 1. august.

– De prøver å vedta seg ut av en vanskelig sak. Men hver enkelt søknad om innsyn skal vurderes individuelt. NFI har ikke anledning til å gjøre et samlevedtak og bestemme at alle søknader om innsyn kan avslås, med samme begrunnelse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

480 millioner

NFI er statens forvaltningsorgan for filmstøtte, og er underlagt Kulturdepartementet. For 2015 fordelte NFI 480 millioner kroner i støtte til film og TV-drama, fordelt på utviklingsstøtte, produksjonsstøtte og etterhåndsstøtte.

– Jeg har forståelse for at en institusjon får vanskelig med å håndtere mengden søknader om innsyn i store dokumenter. Men da må organisasjonen legge større krefter inn i søknadsoppbygging og rutiner, slik at det blir lettere å dele mellom offentlig og ikke-offentlig informasjon i søknadsdokumentene, sier Nils Øy.

Les også: Stortinget redder Cinemateket

– Merkelig

– Begrunnelsen for NFIs nye praksis fremstår merkelig, mener Hanna Thorsen i NRK.

– Det er klart det kan være ressurskrevende, men åpenhet i forvaltningen må tas på alvor. Vi er glad for støtten fra Norsk Presseforbund i denne saken.

Nils Øy mener også at NFI ikke har anledning til å bruke lovbestemmelsene om taushetsplikt slik de legger opp til i sin nye praksis:

– NFI vil putte inn alt under taushetsplikten. Det går langt ut over det lovbestemmelsene om taushetsplikt tillater. Taushetsplikt kan bare gjelde opplysninger, ikke hele dokumenter. Dette er noe som går igjen hos flere etater, og som har vist seg i evalueringer av hvordan offentlighetsloven praktiseres, at man unntar altfor mye med henvisning til taushetsplikt. Det NFI gjør her er bare et kunstgrep, som ikke kan hjemles i loven.

Etter hans vurdering er den nye praksisen ugyldig:

– De som vil søke om innsyn, trenger ikke ta hensyn til dette vedtaket.

Les også: Flere filmer i Norge

NFI: – Opptatt av åpenhet

Norsk filminstitutt har svart Dagsavisen skriftlig, etter flere forespørsler om intervju rundt kritikken mot NFIs innsynspraksis.

«NFI følger offentlighetsloven og er opptatt av åpenhet. Før endringen av praksis har vi foretatt en juridisk vurdering og konferert med andre forvaltningsinstitusjoner», skriver seniorrådgiver Hildegunn Støve i NFI.

«Alle innsynskrav behandles individuelt som informert om i nyhetsbrev og på våre nettsider. Det dreier seg ikke om noe «samlevedtak», men en endring i praksis. Dette har ingen sammenheng med tidligere innsynskrav, men med innføring av nye tekniske løsninger i våre saksbehandlings- og arkivsystemer. Erfaringen vår viser at de fleste søknader om tilskudd inneholder en stor mengde opplysninger som NFI har taushetsplikt om som for eksempel forretningshemmeligheter. I de situasjoner hvor slike opplysninger utgjør den vesentligste del av søknaden, vil NFI unnta dokumentet fra innsyn i sin helhet. NFI vil til gjengjeld i større grad kommunisere informasjon som ikke er taushetsbelagt på NFIs nettsider».

«Et avslag om innsyn er ikke til hinder for at man kan søke om innsyn på et senere tidspunkt. Det er selvsagt også mulig å klage på ethvert avslag på krav om innsyn til Kulturdepartementet på vanlig måte»

«For å unngå eventuelle misforståelser har NFI nå oppdatert informasjonen om praksisendringen på våre nettsider».

Les også: Skuffer filmbransjen