Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Frp fosser fram – Høyre faller under 20 prosent
Tre måneder før valget får Høyre sitt svakeste resultat på en Norfakta-måling siden 2009, mens Frp gjør et kraftig byks og sikrer et knepent borgerlig flertall.
I målingen Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen nå i juni får Høyre 18,2 prosent – en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra forrige måned. Det er partiets laveste oppslutning på Norfaktas målinger siden september 2009. Til sammenligning hadde Høyre 34,6 prosent på topp i februar 2023.
Samtidig går Frp fram hele 4 prosentpoeng til 21,5 prosent. Venstre holder seg over sperregrensen med 4,6 prosent, noe som gir flertall på borgerlig side med 85 mot 84 mandater.
Høyre-ordføreren i Bø, Sture Pedersen, erkjenner at Høyre står i en skvis.
– Vi er i en skvis. Det er en urolig verden, og da får styringspartiene noe ekstra. Vi må spisse budskapet, sier han til Klassekampen.
Valgforsker Svein Tore Martinsen som har fulgt partimålinger med argusøyne siden 1980-tallet, sier til Nationen at Høyres store utfordring nå er at de lekker velgere i begge ender, både til Frp og Ap. Samtidig understreker han at konkurransen er størst mellom Solberg og Listhaug:
– For mange velgere er det nesten et fett om de skal stemme Høyre eller Frp, sier han.
Rødt nest størst på venstresiden
SV leverer sin dårligste måling på godt over seks år, med 5,5 prosent.
– En del SV-velgere som står og vipper mellom SV og Arbeiderpartiet, finner Ap attraktivt og har gått dit, sier Martinsen,
I denne målingen er Rødt nest største parti på rødgrønn side, med 6,3 prosent, men Rødt bør ikke ta seieren på forskudd, mener Marthinsen:
– Rødt er ofte et parti som leverer et svakere valgresultat enn på målinger.
Sperregrensen kan bli avgjørende ved valget 8. september, og på denne målingen havner både KrF og MDG under med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosents oppslutning.
– Ingen grunn til panikk
Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener det ikke er grunn til panikk:
– Jeg mener at det er Høyres oppdrag å dra politikken til høyre. Da får vi mer borgerlig politikk. Jeg tror ikke at man skal lide av noe panikk, men fortsette å kjøre på med et tydelig budskap, sier han.
Målingen i sin helhet, med endring fra mai i parentes:
Rødt: 6,3 (+0,3), SV: 5,5 (-1,5), Ap: 27,3 (-1,1), Sp: 5,9 (-0,2), MDG: 3,7 (+1,2), KrF: 3,5 (-0,7), Venstre: 4,6 (+0,4), Høyre: 18,2 (-2,5), Frp: 21,5 (+4), Andre: 3,4.
Størst blant de øvrige partiene er Konservativt med 1,0 prosent og det nye partiet Fred og rettferdighet med 0,8 prosent. Det er kun endringene for Frp, Høyre og SV som er utenfor feilmarginen og dermed kan sies å være statistisk signifikante.
Målingen er gjennomført 3. og 4. juni med 1000 spurte.
(NTB)
Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Kultur
Venstresidens styrke er ikke kampen for frihet, men for rettferdighet.
Jeg mener det er uklokt av venstresiden i politikken å gi seg inn i en diskusjon med høyresiden om hvem som har vært, eller er, flinkest til å fremme frihet. Jeg er redd for at dette er en diskusjon vi er dømt til å tape. Vi bør heller vri debatten o
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Arbeiderbevegelsens store prosjekt har dreid seg om rettferdig fordeling av godene. Dette har riktignok ført til langt større økonomisk og sosial handlefrihet for folk flest, men det har like mye dreid seg om frihet fra, som om frihet til. Jeg tenker da på frihet fra å måtte underordne seg selvbestaltede maktkonstellasjoner, frihet fra å måtte tigge seg til ting og frihet fra å måtte stå med lua i handa. Høyresidas frihet dreier seg om å ha frihet til å gjøre som man selv vil – nå i dag frihet til å kjøre hvor fort man vil med bil, til å drikke seg full når man vil osv. Det er jo dette som er FrP store mantra.
Et tilsynelatende sympatisk trekk ved høyresiden, er deres sterke vektlegging av folks rett til å velge selv, i alle livets sammenhenger. Dette er imidlertid et tveegget sverd. Det er ikke alltid lett å holde seg orientert om alle valgmuligheter og til å ha overblikk over alle konsekvensene. For et par år siden ble det gjennomført en stor undersøkelse i Sverige om psykiske lidelser blant eldre tenåringer. Konklusjonen var at hovedårsaken til omfanget av slike lidelser, var at ungdommene hele tiden ble stilt overfor mange uoversiktlige valg, slik som valg av utdanningsvei. Det er slett ikke alltid like lett å ha «friheten til å velge».
Det er ingen tilfeldighet at likestillingsradikalismen hører venstresiden til, mens livsstilradikalismen hører hjemme på høyresiden (og i Dagbladet). Dette har nær sammenheng med de to formene for frihet som er omtalt over – den ene basert på ønsket om rettferdighet, den andre om ønsket om fri utfoldelse. Det er her det virkelige skillet mellom høyre og venstre går, og det er et dypt skille. Høyresiden har alltid hatt problemer med å forstå kravet om rettferdighet. De kaller det gjerne misunnelse. Privilegerte mener alltid at de fortjener å ha sine privilegier, selv om det skulle dreie seg om bonuser i multimillionstørrelse.
Jeg tror for øvrig at opprøret mot diktatoriske styremakter i muslimske land, eller det omfattende hatet mot vestlige land, i særdeleshet mot USA, dreier seg om rettferdighet, mer enn om frihet. Muslimene føler trolig at de blir overkjørt av de sterke økonomiske kreftene i Vesten og at deres gamle, ærverdige kultur blir erstattet at vestlig dekadanse. Jeg tror også at man ønsker økonomisk rettferdighet innad i diktatoriske land, like mye som noe annet. Ønsket om rettferdighet er en sterk kraft, og minst like viktig som friheten til å gjøre hva man vil eller retten til alltid å velge. Jeg vil tro at mange fattige føler det slik.
