Kultur

Elskovsrebell eller umoralsk skjørtejeger?

Fortjener han himmelen eller helvetet? Don Giovanni, basert på legenden om Don Juan, entrer nok en gang scenen på Den Norske Opera & Ballett, denne gang i regissør Thaddeus Strassbergers drakt.

Don Giovanni (her spilt av Espen Langvik) er notorisk skjørtejeger og avhengig av oppmerksomhet. Det fører ham inn i stadig vanskeligere situasjoner.
Publisert Sist oppdatert

- Jeg prøver vel egentlig fortsatt å finne noe sympatisk ved Don Giovanni, sier Knut Skram, som har spilt rollen i to ulike oppsetninger i tidsrommet 1971 til 1993 ved Den Norske Opera & Ballett. Åtte runder har det blitt på Operaen i Oslo, og Skram, som i år har 50 årsjubileum som operasanger, har også spilt rollen flere ganger i utlandet. I kveld sitter han som publikummer til oppsetningen av den amerikanske regissøren Thaddeus Strassberger.

Kjent figur

Figuren Don Giovanni, eller Don Juan, har dukket opp i en rekke skuespill, komposisjoner og skriverier siden 1600-tallet. Det skal ha vært i skuespillet «L’ateiasta fulminato» som kom på tidlig 1600-tall, at legenden om Don Juan først ble fortalt. Siden har forfattere som Dumas, Pushkin og Moliére, og komponister som Franz Liszt og Richard Strauss og til og med Pet Shop Boys tatt for seg figuren på ulike måter. Og siden 1962, og sist i 2006, har kvinnebedåreren dukket opp på scenen i Den Norske Opera & Ballett jevnlig. Mozarts opera fra 1787, med libretto av Lorentzo Da Ponte, starter med intet mindre enn en voldtekt og et drap, når Don Giovanni bryter seg inn hos den unge adelskvinnen Donna Anna for å ligge med henne. Hennes far, Kommandanten, kommer inn, og Don Giovanni dreper Kommandanten.

Don Giovannis appetitt på kvinner fortsetter likevel etter dette å være altoppslukende, og han bruker sin tjener Leporello til å dekke over i enhver krisesituasjon.

Forfallet

- For kommandanten er han en voldtektsmann og drapsmann, men for kvinnene han omgir seg med er han sjarmerende. På et vis er han et bilde på et menneske som bestemmer seg for å være hedonist og ikke følge alle regler og konvensjoner vi har skapt for å unngå å gjøre det vi innerst inne vil, sier operaregissør Thaddeus Strassberger.

I Strassbergers oppsetning er det Espen Langvik og Michael Nagy som bytter på å spille Don Giovanni. Langvik mener ikke at Don Giovanni er et ondt menneske.

- Vi møter ham i det siste døgnet i hans liv, og vi ser slutten av et forfall. Han har fått en avhengighet, lignende en rusavhengighet, av oppmerksomhet fra kvinner, og jeg tenker det er en ufrivillighet i jakten på det siste skuddet. Det som var moro en stund med one-night-stands og byen med gutta, gjør ham nærmest gal, og flørt blir til overgrep, sier Langvik.

Ble gal

Knut Skram forteller at det også har vært flere forestillinger som har tolket Don Giovanni som bifil, og at hans intense damejakt egentlig bare er et forsøk på å panisk avvise sine følelser for tjeneren Leporello.

- Kanskje har man ønsket å prøve noe nytt. For min egen del må jeg nok si at oppsetningen til Göran Järvefelt ved Den Norske Opera & Ballett er den mest vellykkede jeg har vært med på, sier Skram. Denne hadde premiere i 1987 og ble senest spilt i 2006, da med Johannes Weisser som Don Giovanni.

- Forestillingen var enkel, stilisert, og intens, særlig i slutten der hele verden raser sammen, og Don Giovanni nærmest har blitt gal. Det var svære glassvinduer som raste sammen til avgrunnen, og Don Giovanni gikk fra å være elegant, til nærmest å bli en pønker. Jeg husker jeg skiftet mellom flere parykker, og endte med fillete klær, sier Skram.

Til helvete

På tross av advarsler fra både kvinnene rundt, og Kommandantens gjenferd, om at han bør angre og endre livsstil, gjør ikke Don Giovanni det. Selv ikke når det står om livet.

- Han søker undergangen, slik noen mennesker gjør. Når Kommandanten anklager ham for det han har gjort og ber ham angre, ler Don Giovanni, og inviterer ham på middag i stedet. Når kommandanten kommer til middagen ber han igjen Don Giovanni om å angre, men også da sier han nei. I mange oppsetninger ender han da til slutt i helvete, forteller Skram.

Kommandanten kommer i middagen til Don Giovanni som et gjenferd, men Thaddeus Strassberger forteller at han har en litt annen innfallsvinkel til dette, enn akkurat det overnaturlige med spøkelser og gjenferd.

- Et spøkelse kan være en projeksjon av din frykt, og jeg tror publikum vil kunne se at spøkelse kan være et bilde på våre gamle synder fra fortida, som kommer tilbake og oppsøker oss. Det kan være et fotografi du sendte til din ekskjæreste for tre år siden, eller det kan være et DNA-bevis. På en eller annen måte vil fortida hjemsøke oss, sier Strassberger.

Et offer

Espen Langvik forteller at han har jobbet for å finne forsonende trekk ved Don Giovanni, og at han sammen med Strassberger har jobbet med populærkulturelle referanser, som fra serien «Breaking Bad» og filmen «Pulp Fiction». Don Giovanni er ikke hundre prosent god eller ond.

I Strassbergers oppsetning gjøres «Deh vieni alla finestra» («Kom til vinduet») om fra en forførende serenade til et mer selvransakende øyeblikk, forteller Langvik.

- Vi forsøker å gjøre dette mer til et øyeblikk der han spør seg selv om hvorfor han gjør det han gjør, sier Langvik.

- Er Don Giovanni egentlig et offer?

- Han er kanskje et offer for seg selv. Han vil heller gå til grunne enn å gå gjennom livet som en regnskapsfører, i hvert fall, sier Langvik.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

«Don Giovanni»

Opera av Wolfgang Amadeus Mozart, med libretto (tekst) av Lorentzo Da Ponte.

Operaen hadde premiere i Praha i 1787, og er basert på legenden om Don Juan, som skal ha oppstått allerede på 1600-tallet.

«Don Giovanni» er en av Mozarts mest kjente og mest spilte operaer. Ved Den Norske Opera ble den først satt opp i 1962 i Josef Witts drakt med Ingvar Wixell og Carl-Axel Hallgren som Don Giovanni.

Etter det er det Knut Skram og Terje Stensvold som har flest runder som Don Giovanni ved Den Norske Opera.

Mozarts «Don Giovanni» skal ikke helt ha blitt forstått i sin samtid, men har vært omtalt og tolket av flere store tenkere siden.

Goethe skal ha skrevet i et brev at «Don Giovanni» er enestående og at Mozart måtte vært den som skulle laget opera av «Faust». Søren Kierkegaard skal ha sagt at «Don Giovanni» er det ypperste av klassisk musikk.

Kilde: Operaen.no, Britannica.com, 
Sorenkierkegaard.nl

Hovedbilde fra forestilling + to støttebilder fra arkiv:

Powered by Labrador CMS