
Debatt
Emma Ellingsen er modig
Altfor lenge har transpersoner måttet være modige alene. Nå må vi andre være modige sammen med dem.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Denne uka gikk Emma Ellingsen ut i NRK, og ropte varsku om tryggheten for transpersoner – i verden og i Norge.
Ellingsen planla en reise til USA, men etter en ny presidentordre fra Donald Trump vil amerikanske myndigheter kun anerkjenne personers kjønn ved fødsel.
Med ett pennestrøk viskes identiteten hennes ut – sammen med omtrent 1,6 millioner amerikanske transpersoner. Som hun sier til NRK: «Jeg er kvinne. Jeg lever som kvinne, har kvinnelig pass og kvinnelig personnummer. Men nå må jeg søke om å komme inn i USA som mann».
Gjennom hele historien har det eksistert mennesker med en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med kjønnet de ble tildelt ved fødsel. Disse menneskene har blitt forfulgt, fengslet, drept – eller tvunget til å leve i skjul. Likevel har de alltid vært der.
Det er ingen som tar skade av å omgås, lytte til eller lære om transpersoner. De truer ingen, men det er mange som truer dem. Ellingsen forteller om daglige trusler mot henne som profilert transkvinne. Det er hun ikke alene om. I en rapport fra BUFDIR i 2021 oppga én av fire transpersoner at de hadde blitt truet med vold. Én av tre hadde opplevd seksuelle overgrep. Hele 30 % har forsøkt å ta sitt eget liv.
Dette er bekmørke tall. Samtidig er det få som står opp for dem. Verken ute i verden eller her hjemme.
I USA har MAGA-bevegelsen utpekt transpersoner som samfunnsfiende. Nå sparker Trump transpersoner fra det amerikanske forsvaret. Lærere forbys å undervise om kjønnsidentitet. Transbarn og transungdommer kastes ut av idrettslag. Transkvinner flyttes fra kvinnefengsler til herrefengsler – der de settes i livsfare.
I Storbritannia har en høyesterettsdom fratatt transkvinner rettslig beskyttelse over natta. I Ungarn strammer Viktor Orbáns regime grepet rundt skeive, med et handlingslammet EU som tilskuere.
Her i Norge rir KrF en bølge av frykt og sinne mot transpersoner i kampen mot sperregrensa. I skoledebatter i 2023 var jeg også vitne til at sentrale representanter for Unge Høyre avsluttet innlegg med «og forresten, det finnes bare to kjønn», for å latterliggjøre transdebatten. Dette pågikk – og pågår fortsatt – mens stadig flere skeive, særlig transpersoner, rapporterer om økt hets og vold i kjølvannet av terroren 25. juni 2022.
Transpersoner utgjør én prosent av befolkningen, men behandles som en trussel mot hele samfunnet. Som om folks rett til å leve frie liv er en trussel, i en verden på randen av verdenskrig.
Det er likevel ikke tilfeldig. Det er et resultat av en årelang demonisering av transpersoner i offentligheten.
For det er ikke tilfeldig at de samme politiske lederne som går til kamp mot transpersoners rettigheter, som også går til kamp mot rettigheter til kvinner, asylsøkere og religiøse minoriteter. Det er ikke tilfeldig at det er de mest utsatte minoritetene som fratas rettigheter først.
Som Emma Ellingsen advarer oss om; det starter med transpersoner, men det vil ikke stoppe der.
Sekundet vi gir etter for krefter som vil ha oss med på å frarøve rettigheter til enkeltgrupper, setter vi friheten vi alle har til å leve livene våre slik vi vil, i spill. Det har historien vist oss før.
Det betyr ikke at det ikke er rom for uenighet i transdebatten. Men det krever at du og jeg står opp for det grunnleggende; at det finnes mennesker som ikke føler seg hjemme i det kjønnet de er født som. At de har like stor rett som oss andre til å leve trygge, frie liv i et samfunn som anerkjenner dem for den de er.
Det er lett for oss som verken er trans selv eller står nær noen som er det, å trekke oss unna en polarisert debatt som ikke berører oss personlig.
Det er likevel en uholdbar ansvarsfraskrivelse. Vi kan ikke forvente at de som rammes hardest av hat og trusler, også skal bære det største ansvaret for å forsvare seg selv.
Altfor lenge har transpersoner måttet være modige alene. Nå må vi andre være modige sammen med dem. Denne gangen står tryggheten deres på spill, men neste gang kan det være din.