Kultur

Sivilisasjons vugge: Plyndring og ødeleggelse

I likhet med det som skjedde med Iraks kulturarv i etterkant av angrepet i 2003 står nå Syrias kulturarv i fare for å bli ødelagt og plyndret. En tragedie for både det syriske folk og menneskeheten i sin helhet.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Syria er en arabisk stat i Sørvest Asia. Landet grenser i nord til Tyrkia, i øst til Irak, i sør til Jordan og i vest til Libanon, Israel og Middelhavet. De syriske Golanhøydene har vært okkupert av Israel siden seksdagerskrigen i 1967. Hovedstaden og landets største by er Damaskus, mens andre betydelige byer er Aleppo og Homs.

Navnet Syria kommer fra assyrerne, som var en av mange sivilisasjoner som periodevis hersket byerover blant annet det området som i dag er Syria i oldtiden. Området hadde en framtredende posisjon mellom maktsentra i øvre Mesopotamia, Anatolia og Syria og var et senter for neolittisk kultur etter ca. 10.000 f.vt.

Det var her, eller nærmere bestemt det armenske høylandet, også kjent som sivilisasjonens vugge, at de første megalittiske bygningene ble reist. Det var her at jordbruket og husdyrholdet først oppsto og at man først oppdaget metaller som bronse og jern før det spredte seg fra til resten av verden.

Området var et tidlig senter for sivilisasjonsutviklingen, og inkluderer noen av verdens tidligste sivilisasjoner og folkegrupper, inkludert hurriere, sumerere, assyrere, babylonere, arameere, hettitter, fønikere, hebreere, egyptere, persere, grekere, romere og arabere, og fra 1500-tallet av tyrkere.

Man trodde lenge at de første byene oppsto i Sumer i det sørlige Irak, men man har nå, etter oppdagelsen av oldtidsbyen Hamoukar, kommet frem til at også byene først oppsto i dette området. Byer som Ugarit, Mari, Ebla og Emar var viktige under den senere neolittiske tiden og bronsealderen.

Mens den semittiske språkfamilien oppsto i Syria oppsto den indoeuropeiske språkfamilien i den transkaukasiske regionen, og da trolig i den tidlige transkaukasiske Kura-Araxes kulturen (3400-2000 f.vt.), som først er å finne på Ararat-slettene, eller rett nord for Kaukasus og med folk som ankom fra det armenske høylandet.

Mange frykter nå at det skal skje med Syrias kulturarv som det skjedde med Iraks, der plyndring og ødeleggelser fulgte i sporene til den amerikanske invasjonen i 2003.

Alle 6 verdensarvsteder i Syria, sammen med flere andre historiske bygninger, jordhauger og arkeologiske steder, har blitt skadet og ødelagt under den nåværende «borgerkrigen», som mer enn noe annet er å se på som en stedfortredelseskrig avlet frem av USA, Israel og araberstatene.

Ødeleggelsene skyldes primært plyndring, som kan gi opp til 15 års fengsel i Syria, forskansning av militære biler og annet kjøretøy, hær og milits, samt under transport for konstruksjon, suvenirer eller som skytemål. Mangel på dokumentering av antikviteter har skapt ytterligere problemer når det kommer til å forsvare samlingene.

Det er 25 kulturarvmuseer rundt om i Syria, hvor av flere har mange av gjenstandene stående ute. Det har blitt rapportert at Homs museum har blitt plyndret og at kun museumene og monumentene i Damaskus er sikre fra å bli plyndret og ødelagt.

Statsministeren i Syria, Adel Safar, advarte allerede den 11j juli 2011 om at “landet er truet av væpnede kriminelle grupper med hi-tech verktøy og spesialisert i tyveri av manuskrifter og antikviteter, samt plyndring av museer” og ba om ytterligere sikkerhetstiltak.

De siste rapportene indikerer et voksende svartemarked i regionen hvor antikviteter blir solgt for våpen av opprørerne. Time Magazine kommenterte at fortsatt plyndring vil “plyndre Syria for sin beste sjanse for et post-konflikt økonomisk boom basert på turisme, som, frem til konflikten startet for 18 måneder siden bidro til hele 12% av BNP.”

UNESCO kaller situasjonen for katastrofal og internasjonale eksperter følger utviklingen via Youtube og Facebook. Den 30. mars 2012 appelerte Irena Bokova, generaldirektøren i UNESCO, offentlig om forsvar av Syrias kulturarv og uttrykte “stor bekymring vedrørende mulig ødeleggelse av verdifulle steder.”

Den 2. oktober utstedte Bokova en erklæring vedrørende ødeleggelsen og brannen som skadet den gamle basaren i gamlebyen i Aleppo, som hun kalte for “sivilisasjonerns korsvei siden det andre årtusen før vår tidsregning”.

Bokova oppfordret de ulike partene i «borgerkrigen» å føge Hague konvensjonen av 1954 vedrørende forsvar av kulturell eiendom under væpnet konflikt. I juni 2013 ble Syrias 6 verdensarvsteder plassert på UNESCOs liste over truede steder.

Kamper har ødelagt historiske steder og bygninger rundt om i landet, fra Aleppos Umayyad moske til Crac des Chevaliers slottet som dateres fra 1300-tallets korsfarere. Men den mest irreversible ødeleggelsen kommer ifølge UNESCOs assisterende generaldirektør, Francesco Bandarin, fra den illegale plyndringen av gjensytander fra arkeologiske steder for eksport.

Organiserte væpnede gjenger som enkelte ganger involverer flere hundre leide menn som truer lokale borgere med hevn tar fordel av mangelen på sikkerhet ved mange arkeologiske funnsteder. “Vi hadde det i Irak, vi hadde det i Afghanistan, i Libya, i Mali. Det er et typisk sideprodukt av krig, som det desverre er veldig vanskelig å stanse”, sier Bandarin.

En kulturarv aktivistgruppe driver Facebooksiden Le patrimoine archéologique syrien en danger/ Syrian Archaeological heritage under threat/ Syrias kulturarv i fare hvor ødeleggelsene på syrisk og verdens kulturarv under den pågående «borgerkrigen» blir dokumentert.

Gruppen befinner seg utenfor Syria, men får rapporter og bilder fra kollegaer og andre kontakter inne i landet. Målet med Facebooksiden er å spre informasjon og vekke omverdens oppmerksomhet på hva som riskerer å gå tapt.

Gruppen ble dannet av Ali Othman og ledet av flere syriske og europeiske arkeologer inkludert Ghayad Daoud, Shaker al Shbib og Taysir al Halebi. Talspersonen er den spanske arkeologen Rodrigo Martin, som uttalte “Hvis dette fortsetter vil situasjonen bli som i Irak, og kan bety at en arv som er av stor betydning for hele verden blir ødelagt.”

For mer info:

Powered by Labrador CMS