Kultur

Teknologioptimisme

Vekstkritikk undervurderer menneskeheten.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Eirik Frøhaug Swensen kritiserer Zero for fravær av vekstkritikk og overdreven teknologioptimisme i klimapolitikken. Jeg tror Swensen misforstår hva en teknologiorientert klimapolitikk er. Han undervurderer også menneskeheten om han tror den økonomiske utviklingen stopper dersom man holder seg innenfor klimaet tålegrenser.

Det ligger i menneskets natur og søke nye og bedre løsninger, som frigjør ressurser og dekker behov med mindre innsats. Teknologi har alltid spilt en nøkkelrolle i denne positive utviklingen som jevnt og trutt har gitt stadig flere et bedre liv.

Denne utviklingen vil fortsette, og kunne måles som vekst i BNP også i et samfunn uten utslipp av klimagasser og redusert forbruk av naturressurser. Ikke bare det, veksten vil trolig bli større, fordi utviklingen frikobles fra dyr olje, ressurskonflikter og klimaødeleggelser.

Fossilt er problemet. Mesteparten av klimagassutslippene kommer fra forbruk av fossil energi i kraftverk, bygninger, industri og kjøretøy. Denne fossile energien utnyttes dessuten uhyre ineffektivt.

Dagens energikjeder baserer seg på teknologi som har to hovedtrekk: Utslipp og sløsing. ZERO vil erstatte energikjedene med teknologi som har motsatte trekk: Null utslipp og null sløsing.

La meg bruke tre eksempler på praktisk teknologioptimisme: Bygg. Sammen med selskapene i Snøhetta, Entra, Skanska, Hydro og Asplan Viak, bygger ZERO i disse dager Norges første Powerhouse i Bærum. Bygget vil produsere mer energi enn det forbruker gjennom hele sitt livsløp, inklusive energiforbruket i produksjon av byggematerialer, solceller, anleggsmaskiner osv. Prosjektet baseres seg ikke på tro og håp om teknologi. Det baserer seg på kunnskap, evne og vilje til å ta i bruk teknologi som finnes allerede, og som kan tas i bruk i alle bygg. 40 prosent av verdens energiforbruk skjer i bygg. Med kjent teknologi kan forbruket reduseres til en brøkdel, og dekkes med fornybar energi.

Strøm. Kraftsektoren domineres i dag av kullkraftverk som lar to tredjedeler av energien gå til kråka. Takket være teknologioptimismen til De grønne i Tyskland, blant andre, kan kraftsektoren om 20-30 år være dominert av sol og vind. Resultatet vil være null utslipp, nesten ikke og lavere strømregning. Jeg tror dette er oppskriften på mer økonomisk vekst, ikke mindre. Men forbruket av ikke-fornybar ressurser og atmosfære går ned, takket være teknologi.

Bil. For å skape levelig byer, må kollektiv og sykkel vokse på bekostning av bil. Dette vil redusere køkostnader, arealkostnader og helsekostnader. Og derfor gi større vekst, ikke mindre. Bilen har dog kommet for å bli, og vil også i framtiden dekke store deler av menneskehetens transportbehov. Derfor må forbrenningsmotoren, som lar 70-80 prosent av energi gå til kråka, og som avhenger av dyr og forurensende olje, erstattes med elbiler på batteri og hydrogen, med høy energieffektivitet, null utslipp fra eksospotta, og energi produsert av nattens overskudd på vindkraft. Resultatet vil også være redusert luftforurensning, redusert energiforbruk, mindre støy og lavere kostnader. Og altså større vekst, ikke mindre.

Felles for de tre eksemplene, er at de har blitt mulige som følge av tøffe politikere. De har gitt industrien og markedet handlingsrom til å industrialisere klimaløsninger i et volum som etter hvert gjør de billigere enn de fossile. Disse eksemplene er det som gjør at vi i ZERO fortsatt tør å være optimister på klimaets vegne. Dette er det teknologioptimisme handler om: Å bygge det utslippsfrie samfunn fra bunnen.

Forestillingen om at vi skal avvente et teknologisk mirakel som skal redde oss, helt av seg selv, er det ingen som tror på. Men det grønne skiftet i markedene er i gang. Finansmiljøene advarer mot karbonbobler. Kredittbyråene nedgraderer kullkraftselskaper. Politisk lederskap har skapt teknologier som snart klarer seg i markedet uten drahjelp. Den fossile lobbyen har globalt maktet å stå i mot politiske ønsker om endring. Men mot markedets destruktive kraft vil de være hjelpeløst fortapt.

Powered by Labrador CMS