Kultur

Til Golgata

Det er den stille uke, men helvete er i ferd med å bryte løs.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De kommer i hopetall denne uken til den evige stad, pilegrimene. For å gå smertens vei, på latin via dolorosa, fra løveporten i den østre muren, gjennom 14 stasjoner som symboliserer Jesus lidelse, til Gravkirken vest i Gamlebyen, der de fleste kristne mener Golgata og Jesus gravsted ligger. Som i Jesus tid, er Jerusalem et urolig sted, okkupert og delt. Verken den kristne påsken eller inngangen til den jødiske høytiden Pesach (som markerer utgangen fra Egypt, Exodus) ser ut til å dempe spenningen mellom folkene som bor i byen.

Mandag, dagen etter at kristne pilegrimer veivet med palmegrener for å markere Jesu inntog i byen, annonserte den israelske borgermesteren Nir Barkat at det er gitt byggetillatelse til ytterligere 200 bosetterleiligheter i det palestinske Øst-Jerusalem. Leilighetene skal bygges i Kidmat Zion, og vil blokkere adkomsten mellom Øst-Jerusalem og den palestinske landsbyen Abu Dis. Om du klatrer opp på Oljeberget over Getsemane hage ser du den omstridte tomten sørøst for deg, i retning Betlehem.

Jerusalem er hellig for alle de religionene som vi kaller abrahamittiske: jødedom; kristendom og islam. Men i stedet for å være en himmel på jord har dette gjort byen til kanskje verdens mest omstridte. Ifølge Wikipedia har byen blitt fullstendig ødelagt to ganger, beleiret 23 ganger, angrepet 52 ganger og erobret 44 ganger. Da staten Israel ble opprettet i 1947, anbefalte FN at byen ble en egen selvstyrt institusjon. Men krigen som fulgte i 1948, delte byen i to. Israel gjenerobret Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967. I de følgende år var Jerusalems status omstridt. Israel erklærte etter seksdagerskrigen at Jerusalem var deres «evige og udelelige hovedstad». FNs resolusjon 478 avviste dette. For palestinerne har byen vært okkupert siden denne krigen. Spørsmålet om Jerusalem sin status, er fortsatt omstridt og en av de mest følsomme spørsmålene i forhandlingene mellom partene.

I mellomtida foregår det altså en stille annektering av de palestinske nabolagene i Øst-Jerusalem. Den gjenværende palestinske befolkningen i Jerusalem, både kristne og muslimer, har spesiell status og israelske ID-kort. Men flere av dem har de siste årene opplevd å bli fradømt sin status. Eiendommene som disse måtte besitte, blir fradømt dem. Så blir land frigjort og solgt, voila, plass til nye bosetninger. Mandagens erklæring om at det er gitt enda et grønt lys for bygging av bosetninger i Øst-Jerusalem bidrar til inntrykket om at annektering av Øst-Jerusalem er en villet israelsk politikk.

Pesach, jødenes feiring av exodus, starter denne helgen i den hellige by. Mens de kristne venter på nåden og Jesus oppstandelse, skal jødene feire sin frihet fra slaveriet. «Men vi er fortsatt slaver», skriver den innflytelsesrike kommentatoren i den israelske avisen Haaretz, Akiva Elder. «Skal vi noen gang bli frie folk i den dobbelte hovedstaden Jerusalem må bosetterne stoppes, og evakueres fra Vestbredden og Øst-Jerusalem. Først da kan vi fullføre vår exodus, fra slaveriet i Egypt til en egen stat», skriver Elder. Mye tyder på at Elder, den israelske venstresiden han tilhører og israelere og palestinere generelt, har en smertens vei å gå. En via dolorosa lenger enn den fra løveporten til Golgata. Men å gå den må de nok gjøre, alle tilhengere av de tre verdensreligionene som ser på Jerusalem som sin hellige.

Powered by Labrador CMS