Kultur

Hva vil Norge med regnskogen?

Norge redder regnskog med den ene hånda og ødelegger regnskog med den andre.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det har lenge vært et faktum: Norge redder regnskog med den ene hånda og ødelegger regnskog med den andre. Regnskogsmilliardene er en høyt profilert satsing fra Regjeringen, nå er det på tide at statsminister Jens Stoltenberg sørger for at finansminister Sigbjørn Johnsen ikke undergraver den.

Ved årsskiftet hadde Oljefondet aksjer for over 14 milliarder kroner i 13 selskaper som er involvert i regnskogsrasering. Investeringene i disse selskapene har økt dobbelt så raskt som fondets øvrige investeringer. Norge, gjennom Oljefondet, tjener med andre ord store penger på regnskogsødeleggende næringer som tømmerhogst, oljeutvinning, gruvedrift og produksjon av palmeolje, papir og kjøtt i regnskogsområder.

Samtidig gjør Norge en stor innsats for å ta vare på verdens regnskoger. Gjennom Klima- og skoginitiativet har regjeringen lovet 3 milliarder kroner årlig til regnskogbevaring.

Oljefondets investeringer er altså ikke bare i strid med Oljefondets egne etiske retningslinjer. De er også direkte undergravende for Norges mest profilerte bidrag til internasjonalt miljø- og utviklingsarbeid.

Ta Indonesia som eksempel: Norge har gjennom en bilateral avtale lovet Indonesia inntil seks milliarder kroner for å redusere landets galopperende avskoging. Samtidig investerer Oljefondet 1,5 milliarder kroner i fem plantasjeselskaper som står bak ulovlig avskoging og annen miljøkriminalitet i Indonesia. Oljefondet finansierer altså nøyaktig den samme ulovlige avskogingen som den norske regjeringen prøver å bekjempe.

Tall fra Environmental Investigation Agency (EIA) viser at Oljefondet i 2010 tjente fem ganger mer på investeringer i hogst-, plantasje- og gruveselskaper som er ansvarlig for store skogsødeleggelser i Indonesia, enn Norge overførte som del av skogbevaringsavtalen med det samme regnskogslandet.

Slike motsetninger setter Norges rykte som miljønasjon på spill, noe Regnskogfondet lenge har påpekt overfor Finansdepartementet, Oljefondet og Norges bank.

Norges største utviklingssatsing gjennom tidene mister effekt fordi regjeringen ikke er villig til å legge begrensinger på investeringene til Oljefondet. I realiteten har finansminister Sigbjørn Johnsen og Oljefondets leder Yngve Slyngstad større innflytelse på regnskogen enn Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Den manglende koordineringen mellom departementene gjør at norsk regnskogspolitikk ikke henger sammen. Finansdepartementet motsetter seg endringer fordi de ikke vil at Oljefondet skal bli et politisk redskap, men har tilsynelatende ingen problemer med å godta at Oljefondets investeringer gjør det vanskeligere for regnskogsland i å føre en mer miljøvennlig politikk.

Norge har også gjennom avtalen fra klimatoppmøtet i Cancún i fjor påtatt seg et ansvar for å redusere presset på regnskogen. Avskoging i utviklingsland forårsakes i stor grad av internasjonale investeringer og etterspørsel etter varer som kommer fra regnskogsområder. Norge var en sterk pådriver for Cancún-avtalen og er forpliktet til å følge opp. Det viktigste Norge kan gjøre for å redusere sitt bidrag til avskoging, er å hindre at Oljefondet investerer i regnskogsverstinger.

Norge bør vise at vi tar ansvar for at våre investeringer ikke skal bidra til skogsødeleggelser, klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold.

Sammen med EIA foreslår derfor Regnskogfondet i et brev til statsminister Jens Stoltenberg at det dannes en arbeidsgruppe for å sikre bedre samstemthet mellom departementene, og for å sikre at Cancúnavtalen oppfylles. I tillegg anbefaler vi at regjeringen lager en strategisk studie av hvordan Oljefondets investeringer forårsaker avskoging, og hvordan dette kan endres.

Regnskogfondet har laget en liste med anbefalinger til endringer som er nødvendige for at Norge skal kunne overholde forpliktelsene vi bandt oss til under klimatoppmøtet i Cancún – og beholde sin lederrolle i det internasjonale arbeidet mot avskoging av tropiske skoger:

Etikkrådet:
De etiske retningslinjene til Oljefondet er i utgangspunktet gode. Men med investeringer i over 8000 selskaper og et etikkråd med svært begrenset budsjett er det umulig å gjøre noe mer enn å skrape i overflaten på problemet.

1. Etikkrådet bør identifisere risikobransjer hvor brudd på de etiske retningslinjene er særlig utbredt, som tømmerhogst, plantasjevirksomhet, gruvedrift og olje- og gassutvinning i regnskogsområder. Alle nåværende investeringer i disse bransjene må gjennomgås systematisk, og selskapene som bryter retningslinjene må utelukkes.

2. Ressursene til Etikkrådet bør økes, slik at sekretariatet blir i stand til å håndtere flere saker, og å løse dem raskere, uten å fire på kravet om grundighet og nøyaktighet.

3. Det er nødvendig å opprette faggrupper i Etikkrådet som spesialiserer seg på ulike fagfelt, som miljøskade og menneskerettighetsbrudd, for å kunne fatte vedtak i flere saker.

Norges Bank Investment Management (NBIM):
Det er Norges Bank som forvalter Oljefondet, innenfor rammer satt av Finansdepartementet. NBIM skal sørge for at Norge er en ansvarlig eier, gjennom å bruke sin eiermakt til å påvirke selskaper til å bedre sin etiske praksis.

1. Investorene må forhåndsvurdere alle potensielle nye investeringer i selskaper som faller innenfor Etikkrådets identifiserte risikobransjer for å kunne styre unna selskaper som åpenbart bryter de etiske retningslinjene.

2. Regnskogsforvaltning må etableres som et prioritert område innenfor eierskapsutøvelsen, på linje med klimaendringer, barns rettigheter og vannforvaltning.

3. Det må være full åpenhet rundt hvilke selskaper NBIM er i dialog med i etikkarbeidet, og innholdet i disse dialogene.

4. NBIM må skape reelle insentiver ved å øke investeringene i selskaper som viser vilje og evne til å omstille driften i mer etisk og miljøvennlig retning.

Uavhengig av diskusjonen om Oljefondet skal brukes utviklingspolitisk, bør vi kunne forvente at det ikke virker utviklingshemmende. Vi bør kunne forvente at det ikke støtter virksomheter som bryter menneskerettighetene, og vi bør kunne forvente at Oljefondet ikke investerer i grov miljøkriminalitet. Dette er Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsens ansvar.

Powered by Labrador CMS