Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Kultur
Fragmentering i terrorens tid
Stigmatisering og fiendebilder skaper fragmentering og forsterker ytterpunktene i samfunnsdebatten. Vi kan bekjempe dette gjennom å stå samlet – også når rosene er tørket inn og glasskårene fjernet fra Oslos gater.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Den ufattelige tragedien den 22. juli er ennå et åpent sår i det norske folk. I en forferdelig tid må vi bare håpe at det gamle ordtaket «tiden leger alle sår» er mer enn en klisjé. I mellomtiden gjenstår det like mange spørsmål som antall blomster i Oslos sentrumsgater.
Nå nærmer tida seg for tanker om hvilke konsekvenser dette angrepet vil og bør få for det norske samfunnet. Midt oppe i sjokket, lammelsen og sorgen, er dette et av spørsmålene som har presset seg på hos meg: Hvordan ville mediedekningen, debatten og retorikken vært dersom gjerningsmannen hadde vært en «muslimsk (nord) mann av utenlandsk opprinnelse»? Hadde det norske folk klart å opptre like samlet? Hadde gatene vært like «fylt av kjærlighet»? Hadde vi da klart «å besvare grusomhet med nærhet»? Og «å møte hat med samhold»? Eller hadde vi blitt splittet i «oss» mot «dem»?
Paralleller mellom terroren den 22. juli 2011 og den som rammet USA 11. september 2001 har for lengst blitt trukket. Menneskene som står bak begge disse grufulle aksjonene har klart å skrive seg inn i historien med umiddelbar effekt. De har minst én ting til felles: De er terrorister. Og noe av det de siste dagenes grusomme forløp har vist oss, er at en terrorist er en terrorist, uansett nasjonalitet, hudfarge eller religion. Det er nå klart at terroristen i Oslo og på Utøya ikke er av muslimsk opprinnelse, slik hans medterrorister i USA i 2001 var det. Men på samme måte som dem, legitimerer han sin handlinger med en grufull ideologi. Og den er vanskelig å forstå for de aller fleste av oss.
Det er flere likheter mellom denne høyreekstreme terroristen og islamistisk-ekstreme terrorister, på tross av at de selv neppe opplever seg som ideologiske brødre. De bruker sjokk og frykt for å nå fram med sin ideologi og sitt politiske budskap til et stort publikum. Dette gjør de ved å ty til vold mot forsvarsløse og intetanende mennesker som blir tilfeldige ofre i terroristenes søken etter politisk innflytelse. De påstår, og mener selv, at de handler til sitt folks «beste», og håper på støtte og belønning fra sin Gud. Det ser vi for eksempel i den norske terroristens dagbok, hvor han beskriver sin bønn til Gud kort tid før angrepet. Her forklarer han hvorfor han måtte gjøre det han var i ferd med å gjøre.
Da det tidlig ble klart at terroristen har en fortid i Frp, hadde Siv Jensen rett i at det var tid for å «stå sammen i sorgen, og ikke angripe hverandre». Den rystende terroren og folkets massive motrespons har nettopp vist at én persons ekstreme holdninger på ingen måte er representative for noen gruppe som gjerningsmannen har et eller annet til felles med. Det være seg hudfarge, religion eller partipolitisk tilhørighet. Likevel har jeg spurt meg selv: Hadde Jensen vært like opptatt av sorgen, og å legge de politiske angrepene til side, dersom gjerningsmannen hadde hatt innvandrerbakgrunn?
I fjor publiserte jeg kronikken «Kravet på forklaring» i Dagsavisen, basert på min masteroppgave. Her beskrev jeg hvordan personer med muslimsk bakgrunn i lys av 11. september og annen islamistisk terrorisme opplevde at muslimer – som gruppe – ble utsatt for generalisering, stigmatisering og marginalisering. I en slik sammenheng øker sannsynligheten for at man trekker nærmere andre i samme situasjon som seg selv. Dermed er det fare for at det skapes lukkede grupper hvor tette bånd innad i gruppen, og stadig større avstand til samfunnet utenfor, er tendenser som forsterkes. Slik styrkes «oss mot dem»-mentaliteten.
Kronikken fikk mange reaksjoner på Dagsavisens nettsider. De fleste av kommentatorene tok til motmæle mot mitt budskap, noen i sterkere ordelag enn andre. Noen mente at muslimer og deres verdier er uforenlige med norske verdier. Noen refererte til at etniske nordmenn ikke har sett andre utveier enn å flytte fra Groruddalen i Oslo. Og en del konkluderte i følgende baner: «Hvis ikke muslimene liker hvordan de har det i vårt land, kan de bare dra sin vei».
For meg viste slike kommentarer først og fremst at multikulturalisme i praksis er alt annet enn uproblematisk. Samtidig er det klart at slike meninger blant nordmenn, uansett om de utgjør en stor eller liten andel av befolkningen, ikke kan ignoreres. I demokratiets ånd, og framtidig økt varsomhet og beredskap til tross, må også personer med denne type meninger ha frihet til å uttrykke seg i det offentlige rom, og oppleve at de blir hørt. Ellers er det fare for forsterkede høyreekstreme bevegelser hvor folk søker sammen i fora der de nettopp blir hørt. Det er nemlig generalisering, stigmatisering og fiendebilder som skaper fragmentering i samfunnet.
Det er et milelangt steg mellom å ytre sine meninger og å ta i bruk de forferdelige midlene vi var vitne til 22. juli. De vanskeligste dilemmaene oppstår imidlertid når slike meninger innskrenker andres rettigheter i samfunnet, deriblant religionsfrihet og individets sikkerhet. Eller at ytringsfriheten benyttes til å hindre andres ytringsfrihet. Dermed blir spørsmålet hvordan vi kan motvirke ekstreme holdninger og handlinger uten å innskrenke friheten som individet har krav på i vårt demokrati.
Dette er selvfølgelig spørsmål jeg ikke har noe entydig svar på. Men én ting er jeg ganske sikker på: Ekstreme ytterpunkter med splittende budskap er noe vi må bekjempe, uansett form og farge. Og de kan kun bekjempes dersom vi, flertallet, står samlet mot de ekstreme ytterligheter som truer med å splitte vårt samfunn.
De siste dagene har vi oppdaget vår unike evne til nettopp å stå samlet. I rosetoget i Oslo deltok også en stor andel av de «masseimporterte muslimene» som terroristen ville «beskytte» Norge og Europa mot. De gikk side om side med etniske nordmenn, og sikher for den saks skyld. Sammen sørget de over tap av uskyldige liv, viste sin støtte til de skadde og etterlatte, og markerte at de ikke vil akseptere denne enkeltpersonens ufattelige ondskap.
Det viktige nå og i tida framover er at vi fortsetter å stå samlet – lenge etter at rosene er tørket inn og glasskårene fjernet fra Oslos gater.
