Kultur

Hva er en norsk forfatter?

Asylsøkeren Maria Amelie er en ny norsk forfatter, og har fått enorm oppmerksomhet fordi hun har gitt de papirløse et ansikt. Man har i mindre grad gitt forfatteren Maria Amelie oppmerksomhet. For hun er vel en norsk forfatter?

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I januarutgaven av Aftenpostens magasin ”Innsikt” ble det som ledd i PEN Internationals jubileum presentert flere brev som norske forfattere har skrevet til utenlandske forfatterkolleger som sitter fengslet fordi de har opponert mot myndighetene i land hvor ytringsfriheten ikke blir respektert. I norsk litteraturhistorie er det mange eksempler på forfattere som har satt søkelys på datidens samfunnsproblemer, og i ettertid har alle vært enige om at forfatteren gjorde rett i å provosere ved å kritisere den gjeldende politikk. Slik har det norske samfunnet utviklet seg til et mer og mer humant samfunn gjennom forfatternes penn samt politisk vilje til å gjøre endringer, og jeg tror ikke noen i dag ønsker seg tilbake til tider hvor for eksempel autoritetsfrykt, kvinneundertrykkelse og avstraffelse av barn var akseptert.

Hva vil man si om det norske samfunnet i 2011 om hundre år? Jeg tror man vil riste på hodet av at mennesker, særlig barn og unge asylsøkere med særlig tilknytning til landet, ble sendt ut til en utrygg fremtid i land hvor de kanskje ikke hadde gjenlevende familiemedlemmer eller venner, til land med helt andre skole- og helsetilbud. Jeg tror man vil si at Norge ennå i 2011 sto tilbake når det gjaldt å overholde menneskerettighetene, at det manglet politisk vilje til å gjøre forbedringer på dette området. Hva vil litteraturhistorien fortelle? Reiste norske forfattere seg for å kjempe for menneskerettighetene? Samlet de seg og støttet sin nye kollega, Maria Amelie? Det vil stå at Anne Holt, Anders Heger og Elin Brodin skrev støttende kronikker (tilgi meg hvis flere har skrevet støtteinnlegg og jeg ikke har fått det med meg), men det store flertallet av norske forfattere samlet seg ikke for å slåss mot regjeringens asylpolitikk. Elin Brodin tar også for seg Maria Amelies sak i debattboken ”Fredløs”, som kommer i mars. Erik Fosnes Hansen så det gale i at Maria Amelie ble pågrepet utenfor Nansenskolen i Nansenåret, men mente likevel at man måtte ha likhet for loven. Om hundre år tror jeg man vil vise til Island, hvor 59 forfattere gikk sammen om et opprop til støtte for Maria Amelie og at man på Island vurderer å gi Maria Amelie islandsk statsborgerskap. Mange innen kultureliten har støttet Maria Amelie, men jeg savner mer engasjement. Hvorfor er det blitt så stille? Kan man ikke gjøre annet enn å vente på at hun skal få papirene sine i orden? Man kan i alle fall skrive.

Det var fint å lese norske forfatteres støttebrev til sine fengslede kolleger i utlandet i magasinet "Innsikt", men hvor er de norske forfatterne nå når en norsk kollega trenger støtte? Er det fordi hun er ulovlig norsk at ikke flere signaliserer sin støtte? Hvor var de norske forfatterne da en norsk kollega satt fengslet, ikke akkurat direkte for sin skriving, vi har jo ytringsfrihet, men mer som en følge av sin skriving, for gjennom sin skriving har hun gått fra å være en anonym, papirløs asylsøker med norske lovbrudd på samvittigheten, til å bli rikskjendis. Gjennom sin bok, ”Ulovlig norsk”, har Maria Amelie påpekt og rettet søkelys på et viktig problem i samfunnet; alle de som lever som papirløse i Norge og som har sterk tilknytning til landet, og som ikke får bli her. Ikke minst de som kom hit som barn og unge. Hvem kunne vel ikke fått slikt fokus på en sak om ikke nettopp en som er papirløs selv?

Det er faktisk en del samfunnsproblemer som ikke blir behandlet i litteraturen. Sommeren 2009 var jeg publikummer på minilitteraturfestivalen ”Juni-dialoger” i Tvedestrand. Vetle Lid Larsen var vert/konferansier. I forkant av festivalen etterlyste Vetle Lid Larsen mer samfunnskritisk engasjement i litteraturen og hos forfatterne. Vår nye norske forfatter har tatt opp kritikkverdige forhold i vårt samfunn. Hun arresteres utenfor Nansenskolen i Nansenåret, fengsles, opplever krenkende adferd og sendes ut av landet fordi hun er ulovlig norsk. Ulovlig norsk som menneske. Ingen papirer. Avslag på asyl. Har tilrøvet seg en utdanning i det norske utdanningssystemet. Har stjålet en studieplass fra en nordmann, som kanskje ikke ville fullført utdanningen likevel. Graverende, ja vel? Jeg tror de fleste innen samfunnseliten i Norge ville gjort det samme selv hvis de sto i samme situasjon. Mennesket har en iboende kraft og vilje til å overleve og utvikle seg. Ingen mennesker ønsker å bli holdt nede, være lavkaste. Om Maria Amelie er ulovlig norsk som menneske, vil jeg si at det ikke hindrer henne i å være en lovlig norsk forfatter. Hvorfor?

1. Hun skriver på norsk

2. Hun har bodd, utdannet og utviklet seg i Norge

3. Hun føler seg norsk

4. Boken har handling fra Norge.

5. Den er utgitt på et norsk forlag og selges i Norge.

Jeg har lest at enkelte sier at Maria Amelie ikke skal ha særbehandling fordi hun har skrevet en bok. Jeg mener det faktisk er en grunn til at hun burde fått særbehandling. Hun har ikke skrevet en hvilken som helst bok, men en bok som retter søkelys på et viktig samfunnsproblem. Boken har bidratt til at mange ønsker å jobbe for et mer humant samfunn. Maria Amelie og hennes bok vil bli stående i norsk historie og litteraturhistorie som noe helt nytt og usedvanlig på grunn av tema og omstendigheter. For første gang på mange år har vi en norsk forfatter som fengsles og attpåtil deporteres. Når jeg sammenligner Maria Amelie med de fengslede utenlandske forfatterne, tenker jeg at Maria Amelie er utvist fra Norge. Hun er fri til å skrive, men hun lever i frykt for sitt liv. Hvem har satt henne i denne situasjonen? Norske myndigheter, en rød-grønn regjering. I så henseende er norske myndigheter med på å sette en norsk forfatters liv i fare. Maria Amelie burde også få støttebrev fra norske forfattere, i likhet med de fengslede utenlandske forfatterne. Vi må starte et sted. Jeg oppfordrer forfattere til å skrive støttebrev!

Til slutt må jeg bare si; som bokkjøper og leser i Norge; jeg kunne aldri forestille meg at norske myndigheter skulle forhindre en forfatter i å møte sine lesere til boksignering og litterære arrangementer.

Powered by Labrador CMS