Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Kultur
Hva er en norsk forfatter?
Asylsøkeren Maria Amelie er en ny norsk forfatter, og har fått enorm oppmerksomhet fordi hun har gitt de papirløse et ansikt. Man har i mindre grad gitt forfatteren Maria Amelie oppmerksomhet. For hun er vel en norsk forfatter?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I januarutgaven av Aftenpostens magasin ”Innsikt” ble det som ledd i PEN Internationals jubileum presentert flere brev som norske forfattere har skrevet til utenlandske forfatterkolleger som sitter fengslet fordi de har opponert mot myndighetene i land hvor ytringsfriheten ikke blir respektert. I norsk litteraturhistorie er det mange eksempler på forfattere som har satt søkelys på datidens samfunnsproblemer, og i ettertid har alle vært enige om at forfatteren gjorde rett i å provosere ved å kritisere den gjeldende politikk. Slik har det norske samfunnet utviklet seg til et mer og mer humant samfunn gjennom forfatternes penn samt politisk vilje til å gjøre endringer, og jeg tror ikke noen i dag ønsker seg tilbake til tider hvor for eksempel autoritetsfrykt, kvinneundertrykkelse og avstraffelse av barn var akseptert.
Hva vil man si om det norske samfunnet i 2011 om hundre år? Jeg tror man vil riste på hodet av at mennesker, særlig barn og unge asylsøkere med særlig tilknytning til landet, ble sendt ut til en utrygg fremtid i land hvor de kanskje ikke hadde gjenlevende familiemedlemmer eller venner, til land med helt andre skole- og helsetilbud. Jeg tror man vil si at Norge ennå i 2011 sto tilbake når det gjaldt å overholde menneskerettighetene, at det manglet politisk vilje til å gjøre forbedringer på dette området. Hva vil litteraturhistorien fortelle? Reiste norske forfattere seg for å kjempe for menneskerettighetene? Samlet de seg og støttet sin nye kollega, Maria Amelie? Det vil stå at Anne Holt, Anders Heger og Elin Brodin skrev støttende kronikker (tilgi meg hvis flere har skrevet støtteinnlegg og jeg ikke har fått det med meg), men det store flertallet av norske forfattere samlet seg ikke for å slåss mot regjeringens asylpolitikk. Elin Brodin tar også for seg Maria Amelies sak i debattboken ”Fredløs”, som kommer i mars. Erik Fosnes Hansen så det gale i at Maria Amelie ble pågrepet utenfor Nansenskolen i Nansenåret, men mente likevel at man måtte ha likhet for loven. Om hundre år tror jeg man vil vise til Island, hvor 59 forfattere gikk sammen om et opprop til støtte for Maria Amelie og at man på Island vurderer å gi Maria Amelie islandsk statsborgerskap. Mange innen kultureliten har støttet Maria Amelie, men jeg savner mer engasjement. Hvorfor er det blitt så stille? Kan man ikke gjøre annet enn å vente på at hun skal få papirene sine i orden? Man kan i alle fall skrive.
Det var fint å lese norske forfatteres støttebrev til sine fengslede kolleger i utlandet i magasinet "Innsikt", men hvor er de norske forfatterne nå når en norsk kollega trenger støtte? Er det fordi hun er ulovlig norsk at ikke flere signaliserer sin støtte? Hvor var de norske forfatterne da en norsk kollega satt fengslet, ikke akkurat direkte for sin skriving, vi har jo ytringsfrihet, men mer som en følge av sin skriving, for gjennom sin skriving har hun gått fra å være en anonym, papirløs asylsøker med norske lovbrudd på samvittigheten, til å bli rikskjendis. Gjennom sin bok, ”Ulovlig norsk”, har Maria Amelie påpekt og rettet søkelys på et viktig problem i samfunnet; alle de som lever som papirløse i Norge og som har sterk tilknytning til landet, og som ikke får bli her. Ikke minst de som kom hit som barn og unge. Hvem kunne vel ikke fått slikt fokus på en sak om ikke nettopp en som er papirløs selv?
Det er faktisk en del samfunnsproblemer som ikke blir behandlet i litteraturen. Sommeren 2009 var jeg publikummer på minilitteraturfestivalen ”Juni-dialoger” i Tvedestrand. Vetle Lid Larsen var vert/konferansier. I forkant av festivalen etterlyste Vetle Lid Larsen mer samfunnskritisk engasjement i litteraturen og hos forfatterne. Vår nye norske forfatter har tatt opp kritikkverdige forhold i vårt samfunn. Hun arresteres utenfor Nansenskolen i Nansenåret, fengsles, opplever krenkende adferd og sendes ut av landet fordi hun er ulovlig norsk. Ulovlig norsk som menneske. Ingen papirer. Avslag på asyl. Har tilrøvet seg en utdanning i det norske utdanningssystemet. Har stjålet en studieplass fra en nordmann, som kanskje ikke ville fullført utdanningen likevel. Graverende, ja vel? Jeg tror de fleste innen samfunnseliten i Norge ville gjort det samme selv hvis de sto i samme situasjon. Mennesket har en iboende kraft og vilje til å overleve og utvikle seg. Ingen mennesker ønsker å bli holdt nede, være lavkaste. Om Maria Amelie er ulovlig norsk som menneske, vil jeg si at det ikke hindrer henne i å være en lovlig norsk forfatter. Hvorfor?
1. Hun skriver på norsk
2. Hun har bodd, utdannet og utviklet seg i Norge
3. Hun føler seg norsk
4. Boken har handling fra Norge.
5. Den er utgitt på et norsk forlag og selges i Norge.
Jeg har lest at enkelte sier at Maria Amelie ikke skal ha særbehandling fordi hun har skrevet en bok. Jeg mener det faktisk er en grunn til at hun burde fått særbehandling. Hun har ikke skrevet en hvilken som helst bok, men en bok som retter søkelys på et viktig samfunnsproblem. Boken har bidratt til at mange ønsker å jobbe for et mer humant samfunn. Maria Amelie og hennes bok vil bli stående i norsk historie og litteraturhistorie som noe helt nytt og usedvanlig på grunn av tema og omstendigheter. For første gang på mange år har vi en norsk forfatter som fengsles og attpåtil deporteres. Når jeg sammenligner Maria Amelie med de fengslede utenlandske forfatterne, tenker jeg at Maria Amelie er utvist fra Norge. Hun er fri til å skrive, men hun lever i frykt for sitt liv. Hvem har satt henne i denne situasjonen? Norske myndigheter, en rød-grønn regjering. I så henseende er norske myndigheter med på å sette en norsk forfatters liv i fare. Maria Amelie burde også få støttebrev fra norske forfattere, i likhet med de fengslede utenlandske forfatterne. Vi må starte et sted. Jeg oppfordrer forfattere til å skrive støttebrev!
Til slutt må jeg bare si; som bokkjøper og leser i Norge; jeg kunne aldri forestille meg at norske myndigheter skulle forhindre en forfatter i å møte sine lesere til boksignering og litterære arrangementer.
