Trond som Tintin

– Denne Tintin-varianten er morsom. Den er jo også noe av en gjenganger, sier Trond Giske og peker på tegneseriestripen han nettopp har fått overrakt. I går fikk en gjeng norske serietegnere møte kulturministeren og overrekke sitt tegnede opprop om mer offentlig støtte til norske tegneserier.

I anledning sist helgs tegneseriefestival i Oslo gikk 23 norske serieskapere sammen om en tegneserie-jam, der de har tegnet en rute hver etter Flu Hartbergs manus. «Vi krever at tegneserier blir tatt inn i varmen», sier selvportrettet av serietegner Lene Ask i en av rutene, mens Trond Giske-karakteren har blikket festet på puppene hennes.

Brenner for

«Vi holder på med dette fordi det er det vi brenner for», sier karakteren Rita Bloid til en Tintin-aktig Giske-figur, i streken til «Nytt på nytt»-humorist Knut Nærum.

– Jeg føler meg beæret over å få min egen tegneserie, kommenterer Giske mens han blar i det fire-siders bladet, med tittelen «Kjære Trond Giske».

– Giske er den første kulturministeren som får sitt eget tegneserieblad, påpeker serieviter Morten Harper fra Norsk Tegneserieforum. Han var med i delegasjonen som møtte Giske i går, sammen med Flu Hartberg, tegneren Henry Bronken, og Esben Titland – som i helgen vant årets Sproing-pris for beste debutserie med «Båter mot bølgene».

– Den samlede produksjonsstøtten til norske tegneserier var på drøyt 1,5 millioner i fjor. Like mye som gis bare til norske litteraturfestivaler, påpeker Harper.

Serietegnerne står samlet bak ønsket om at tegneserier skal få sin egen innkjøpsordning hos Norsk Kulturråd. Hittil har tegneserier gått inn under innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur.

– Dette er uheldig. Det har ført til at navn som Jason og Kverneland/Fiskes «Kanon»-serier har falt utenom ordningen, påpeker Morten Harry Olsen, leder av Kulturrådets vurderingsutvalg for tegneserier.

Han mener at tegneserier nå bør omfattes av innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur, og tildeles større midler.

– Kulturrådet har satset offensivt på norske tegneserier gjennom produksjonsstøtten. Vi har presset på det siste året for å få tegneserier inn på innkjøpsordingen for skjønnlitteratur. Kvaliteten er høy på norske tegneserier, men etter min mening er bredden ikke tilstrekkelig stor til å forsvare en egen innkjøpsordning bare for tegneserier, mener Olsen.

I kulturløftet

Også kulturminister Giske signaliserer at en innkjøpsordning for voksne tegneserier er rett rundt hjørnet.

– Gjennom kulturløftet har vi programfestet en innkjøpsordning for tegneserier, det skal innføres. Tegneserier er like høyverdige som andre kulturuttrykk. Vi var opptatt av å innføre en ordning for innkjøp av sakprosa først. Nå er den på et brukbart nivå, da er tegneserier det neste som innkjøpsordningen skal omfatte, sier Giske.

Bestselgere

Han skryter av kvaliteten på norske tegneserier:

– Oppblomstringen av norske tegne-serier de siste 10-15 årene er fantastisk. Da jeg vokste opp, var det bare spredte forsøk på tegneserier på norsk. Nå er det norske seriemiljøet blitt modent. Avisene prioriterer norske tegneserier, norske seriehefter blir bestselgere, og vi ser at at det oppstår nye møtesteder mellom tegneserier, film, billedkunst og litteratur, sier Giske.

Kulturrådet har nå innkalt til forhandlingsmøte med avtalepartene i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur om innkjøp av tegneserier, for å komme med et forslag til ny ordning.

– Fra 2010 håper vi budsjettene er slik at vi kan åpne for å kjøpe inn inntil fem titler i året innen tegneserier for voksne, sier seksjonsleder Mari Finess i Kulturrådet.

Bernt Erik Pedersen

Journalist