Nyheter

Bastholm får sympati fra politikerkollegaer: – Vil vi virkelig ha det slik?

Etter Une Bastholms avgang går debatten høyt blant småbarnsmødre i politikken: Skal det være slik at barna må være ute av redet for at man skal orke et tungt politisk verv?

Da Une Bastholm under Arendalsuka offentliggjorde at hun trekker seg som partileder etter bare to år, uttalte hennes etterfølger Arild Hermstad til Aftenposten at han hadde «en fordel» når han nå blir partileder: Barna hans er så store at de har flyttet ut.

– Og det er på et vis en fordel å ha voksne barn, som Arild Hermstad så ærlig sa det, sier stortingsrepresentant, SVs finanspolitiske talsperson og snart tobarnsmamma Kari Elisabeth Kaski til Dagsavisen.

– Det tror jeg alle med småbarn i politikken kjenner på, at det er en «fordel» for andre å ikke ha barn, eller ha voksne barn – eller omsorg for eldre foreldre. Det er et problem, og det som skiller politikken fra annet arbeidsliv, er at det er et selvstendig poeng at vi skal ha representativitet. Det er viktig for demokratiet vårt. Vi må ha med folk i ulike livssituasjoner og med ulike funksjonsevner, ulike folk skal kunne delta på lik linje. Dette er et ansvar hvert eneste parti må ta, sier Kaski til Dagsavisen.

– Den skvisen som Une beskriver tror jeg mange kjenner seg igjen i, også i arbeidslivet for øvrig, og ikke minst, i lokalpolitikken, der du må kombinere full jobb, barn og politisk verv, påpeker hun.

Strakk ikke til

I likhet med flere andre profilerte toppolitikere og småbarnsmødre som kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) og partileder Sylvi Listhaug (Frp), var hun raskt ute på Facebook for å erklære sin støtte til Une Bastholm, som onsdag trakk seg som partileder i MDG etter bare to år. Bastholm uttalte at hun følte at hun ikke strakk til når hun samtidig skulle håndtere rollene som småbarnsmor, stortingsrepresentant og partileder.

– Ja, det er en fordel, skrev Trettebergstuen på Facebook om Hermstads uttalelser.

– Men vil vi virkelig ha det slik? Politikken, fra grasrotplan til toppen, må ha plass for alle. De med både små og store barn, alenemødre- og fedre, eldre og unge. Da må den tilrettelegges bedre, og partiene må være mer bevisste i nominasjonsprosessene. At Une gir seg gjør meg trist. Trist fordi hun er en knallgod politiker. Og trist fordi hun ikke følte kabalen gikk opp.

Sylvi Listhaug (Frp) forstår godt at Bastholm velger å prioritere familien. Arkivfoto: Ole Berg Rusten / NTB

– Så langt går det greit

Bastholm møter også forståelse hos Venstres partileder Guri Melby, som også har barn i barnehagealder.

– Jeg vet selv hvor krevende det er å kombinere småbarnslivet med partilederlivet, så jeg har stor forståelse og respekt for valget Une har tatt. Jeg har barn i barnehage og på barneskole, og hver uke må det legges en kabal som gjør at jeg kan få gjøre jobben min på Stortinget og partileder, men samtidig får levert barna om morgenen og hente dem etter jobb, skriver Melby i en e-post til Dagsavisen.

– Jeg er heldig med at jeg har mange flinke folk rundt meg som avlaster meg i debatter og intervjuer, slik at noen alltid kan steppe inn slik at jeg får tid til å være mamma også. Så langt går det greit, men jeg kjenner meg igjen i mye av det Une snakker om, og det synes jeg er veldig synd at vi må kjenne på.

– Man må ofre mye tid

Også Frps partileder Sylvi Listhaug kjenner seg igjen i Une Bastholm. Hennes barn er nå 5, 11 og 14 år. Den yngste var bare tre måneder gammel og var med da Listhaug kastet seg inn i valgkampen i 2017. Hun ammet innimellom valgkampmøter, bedriftsbesøk og debatter.

– Jeg husker valgkampen i 2017 som en sammenhengende mare, har Listhaug tidligere sagt til Dagsavisen.

– Jeg har stor forståelse for at Bastholm føler det slik. Spesielt når barna er veldig små er det svært krevende å få hverdagen til å gå i hop for familien, skriver Listhaug i en e-post til Dagsavisen.

– Det tror jeg alle familier føler på, men som partileder og statsråd blir det ekstra krevende. Jeg har stor respekt for at hun gjør dette valget, men synes det er synd fordi hun er en ryddig og flink politiker, skriver Listhaug, og fortsetter:

– Jeg har fått alle mine barn mens jeg har vært byråd og statsråd. Barna mine har vokst opp med at jeg har vært politiker og de husker ikke noe særlig annet. Uten mannen min sin fantastiske innsats på hjemmebane hadde det aldri vært mulig å kombinere det, mener Listhaug, som på spørsmål om hva som eventuelt må gjøres for ikke å miste «småbarnsforeldregenerasjonen» i politikken, svarer:

– Jeg mener det viktigste er at man i partiene legger til rette for at det er mulig å kombinere. Men det er uansett krevende, og man må ofre mye tid borte fra familien for å være toppolitiker. Det kan man ikke gjøre så mye med. Jeg prøver å ta med meg barna av og til når jeg skal på møter for å få litt tid sammen med dem. Det er også viktig å tilrettelegge for.

Går i perm

Om drøye to uker går Kari Elisabeth Kaski ut i sin andre mammapermisjon, for fødselen i september nærmer seg. Snart blir hun tobarnsmamma. I likhet med sin partileder Audun Lysbakken, som ennå har noen måneder igjen av pappapermen, skal hun helt ut av politikken en stund. Nylig skrev Kaski en spøkefull hilsen til sine politikerkolleger: «Lykke til til alle som skal til Arendal! Denne høygravide hvalrossen skal sørge for lys i Stortingets korridorer også denne uka».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen