Noen vil endre strategi, andre frykter å ikke være radikale: Dette er MDGs nye lederkandidater

Partileder Une Bastholm kom med sjokkbeskjeden mitt i Arendalsuka, to dager før den store partilederdebatten. Partiet holdt pressekonferanse, og Bastholm fortalte at hun trakk seg som partileder.

Hun var tydelig beveget da hun fortalte pressen at hun trengte mer tid med sine to barn, og at hun som partileder, stortingsrepresentant, parlamentarisk leder og småbarnsmor ikke følte at hun strakk til.

Flere kandidater

Bastholm fortsetter som stortingsrepresentant, og Lan Marie Nguyen Berg tar over vervet som parlamentarisk leder. Berg har sagt til pressen at hun ikke stiller som lederkandidat. Det vil heller ikke MDG-topp Rasmus Hansson.

Nestleder Arild Hermstad ble fungerende partileder da Bastholm trakk seg. Han stilte med en gang som kandidat til å bli partiets nye leder.

Den nye partilederen ville bli valgt av landsmøte i slutten av november. Denne datoen er nå satt til 26. november, og det skal foregå digitalt ifølge NRK. MDG-topp og stortingsrepresentant Rasmus Hansson sa med en gang at han håpet flere kandidater ville stille, og mente det var mange gode å velge mellom. To dager senere dukket den første kandidaten opp – Natalia Golis, varaordføreren fra Vestland fylke.

[ Tredje MDG-toppen som trekker seg tilbake: – Man føler at man ikke strekker til ]

Hittil konkurrer de to om ledervervet, sammen med fylkestingspolitiker i Viken Kristoffer Robin Haug.

MDG-nestleder Ingrid Liland har sagt at hun vurderer å stille, og det samme sier MDG Oslo-leder Sigrid Z. Heiberg. Her er oversikten over hvem de er, og hva de står for:

Arild Hermstad (55):

• Kommer fra Bergen, og har bodd i Oslo de siste 20 årene – nå på Bøler.
• Arild Hermstad har vært nestleder siden 2020, og da Une Bastholm gikk av ble han fungerende leder av MDG.
• Har jobbet 15 år som leder av miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.
• Styreleder i Syklistenes Landsforening fra 2013–2018 og jobbet for en rekke frivillige organisasjoner etter at han fullførte hovedfaget sitt i geografi ved Universitetet i Bergen i 1995.
• Jobbet tre år i bank, og har tatt to år med økonomistudier.
• Varamedlem i Østensjø bydelsutvalg, og har fått flest stemmer til å bli Oslos toppkandidat til bystyret i kommunevalget 2023. Hvem det blir avgjøres av nominasjonskomiteen i oktober.
• Vikar i to omganger for Lan Marie Nguyen Berg som miljø- og samferdselsbyråd i 2019 og 2020. Og i sju måneder var han vikar for byutviklingsbyråd i Hanna E. Marcussens fravær.
• I 2018–2020 var han MDGs nasjonale talsperson sammen med Une Bastholm. I 2020 gikk MDG fra å bare ha to talspersoner til at Une Bastholm ble valgt til partiets leder.
• Arild Hermstad har to ganger forsøkt å komme seg inn på Stortinget for MDG Hordaland, uten å lykkes. Sist stortingsvalg var han 1.-kandidat, men partiet kom ikke over sperregrensa.
• Etter valgnederlaget i 2021 ledet Hermstad partiets egen evalueringsrapport. MDG fikk tre kandidater inn på Stortinget, men hadde et mål om å få 7 prosent av stemmene.

[ MDG etter valgskuffelsen: «Ensaksparti», «utydelig politisk ledelse», «kompromissløse» ]

Dette svarer Arild Hermstad i en e-post om veien videre:

– Svar ja eller nei på dette spørsmålet: Bør MDG endre kurs/strategi?

– Ja, og vi er allerede i startgropen.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Det viktigste for både MDG og meg er at vi får Norge inn på en ny kurs, og sikrer en trygg fremtid for alle. Det tror jeg er umulig uten et sterkt MDG. Derfor må vi få flere gjennomslag for våre grønne løsninger, og vi må gjøre det tydeligere for folk over hele landet at MDG har løsninger som både fremmer miljø, mer rettferdig fordeling og skaper nye jobber i hele landet vårt.

– Hva er dine tre viktigste kampsaker?

– Mine viktigste kampsaker er miljø, rettferdighet og omstilling. Mitt første løfte er at MDG alltid skal være det tydeligste partiet på miljø. Dette er vår tids viktigste sak og må prioriteres først. Vi kan ikke forhandle bort livsgrunnlaget vårt. Så vil jeg kjempe for rettferdighet og stå opp for sårbare grupper, for eksempel ved å fortsette kampen for en rusreform. Min siste kampsak er å sikre en trygg omstilling i hele Norge. Vi må sikre nye jobber og skape gode vilkår for næringslivet og for arbeidsfolk.

[ Natalia Golis vil bli partileder i MDG ]

Natalia Golis (42):

• Har bodd i Kvam i Hardanger siden 2005.
• Varaordfører i Vestland fylke siden 2019.
• Mastergrad i arabisk språk fra Universitetet i Bergen og Jemen, og har hatt feltarbeid i Libanon.
• I fire år fram til 2018 var hun nærings- og bygdeutvikler i Ulvik kommune i Hardanger, og satt også i Ulvik Næringslag.
• Ble valgt inn i fylkestinget i 2011 – den gangen for partiet Rødt. Meldte overgang til MDG i 2013.
• Var 5.-kandidat for MDG Hordaland i stortingsvalget 2021, men partiet kom ikke over sperregrensa.
• Har vært landsstyremedlem, sittet i programkomiteen i fylket, og lokalt i Kvam. Fram til årsmøtet i 2019 var hun fylkesleder av Hordaland MDG.

Dette mener hun er veien videre:

– Svar ja eller nei på dette spørsmålet: Bør MDG endre kurs/strategi?

– Svaret er selvfølgelig ja. Et ledervalg er også et retningsvalg.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Jeg er en av de i partiet som mener vi må ta lærdom av de forrige valgkampene. Evalueringsrapporten vi fikk laget etter stortingsvalget var tydelig og ærlig, og vi kommer oss ikke over sperregrensa uten å endre strategi. Det betyr ikke at vi skal gå vekk fra klima- og miljø. Vi må gjennom en stor omlegging av måten vi produserer og bruker energi for å kutte utslipp, men vi kan ikke kutte uten å komme med løsninger. Vestland fylke er den mest fossiltunge regionen i Norge, og her har vi mobilisert næringen til å jobbe mot vårt mål om utfasing innen 2030. MDG trenger en leder som bygger bruer med næringslivet og som viser oppriktig interesse. Sammen med næringslivet kan vi stille krav og lage reguleringer. MDG får alltid spørsmål om hva vi skal leve av etter olja. På Vestlandet har vi vist at vi har svarene på det, og da må vi kommunisere det tydeligere.

Saken fortsetter under videoen

– Hva er dine tre viktigste kampsaker?

1) MDGs næringslivspolitikk. Vi skal bli best på å vise at det grønne skiftet utføres av det private næringslivet.

2) At vi lykkes med den store energiomstillingen av industrien. Vi må kutte de store utslippspunktene. Hvis vi ikke får industriene med oss så lykkes vi heller ikke på lavere nivå. De kutter og lager løsninger som blir hyllevare for små bedrifter.

3) Bedre mobilitet i landet. Jeg bor på bygda, og ser fram til vi får elfly på kortbane. Vi skal kunne reise enkelt og raskt i hele landet. Det gjelder både passasjerer og gods. Det innebærer en helt ny måte å bruke penger på. Vi må prioritere gods til sjøs framfor motorveier, og kutte utslipp på hurtigbåtene.

[ MDG-topp fra Oslo frykter partiet skal bli for lite radikalt ]

Sigrid Z. Heiberg (33):

• Sigrid Z. Heiberg har som sagt bare meldt at hun vurderer å stille, og har ikke offisielt meldt sitt kandidatur.
• Kommer fra Kaupanger i Sogndal.
• I 2009 var hun leder for Ungdom mot EU. Det er ulike meninger om EU innad i MDG, og partiet ønsker en EU-debatt i Norge. Sigrid Z. Heiberg tilhører neisiden, og har også vært aktiv i TEAM (the European Alliance of EU-critical Movements).
• Har en bachelorgrad i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo, og har også studert i Sør-Afrika, New Delhi og Berlin. Har deltatt i en «solidaritetsbrigade» i El Salvador, og jobbet som rådgiver i ICAN (Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen) – også da de mottok fredsprisen i 2017.
• Valgt til nestleder av MDG Oslo i 2018, og har vært leder siden 2020.
• I 2019 var hun utenrikspolitisk talsperson, og samme år ble hun valgt inn i Oslo bystyre.
• Var Oslo MDGs 3.-kandidat til Stortinget i 2021, men partiet kom ikke over sperregrensa. I dag er hun 1. vararepresentant til Stortinget for perioden 2021−2025.

Dette sier Sigrid Z. Heiberg om veien videre:

– Svar ja eller nei på dette spørsmålet: Bør MDG endre kurs/strategi?

– Svaret er ja. Vi må få en tydeligere strategi på hva som er vår rolle.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Vi bør være tydelige på hovedgrepene som skal til for å starte omstillingen av Norge. Vi må sette agendaen i miljø- og klimadebatten sånn at vi flytter det norske politiske flertallet. Det er ikke et mål å bli et størst mulig parti i seg selv. Nå har vi for eksempel en såkalt strømkrise. Da er det helt vesentlig at vi løser den på en langsiktig måte som og bidrar til omstillingen av norsk økonomi, i stedet for å pøse på med penger sånn som regjeringen gjør nå. Det bidrar ikke til løsninger på lang sikt. MDG har foreslått å dele ut et flatt tillegg til alle, som er anbefalt av mange eksperter. Det må lønne seg å spare energi så det fører til omstilling. Det er også effektiv omfordeling: de rike som forbruker mest må betale mest, mens de som har minst og bruker minst, sitter igjen med mer.

– Hvordan er det denne strategien annerledes enn i dag?

– Strategien vår i dag er uklar for meg. Og det er hovedproblemet.

– Du har sagt at du frykter at MDG kan bli for lite radikalt. Hva legger du i det?

– Jeg er redd for at vi fokuserer kreftene våre på veldig mange andre saksfelt. Da vil vi ikke ha tid og krefter til å sette agendaen i den viktigste debatten – at vi står i en klima- og naturkrise. Jeg forstår at mange MDGere også har lyst å løfte fram politikken vår på andre saksfelt – selv er jeg blant annet veldig engasjert i kampen for å redde Ullevål sykehus, for styrking av psykiatrien, barseltilbudet i hele Norge, og for en bedre skolepolitikk. Men vi er nødt til å ta vår rolle som miljø- og klimaparti veldig alvorlig. Hvis vi ikke holder fokus på klimakrisen så er det ingen andre som gjør det.

– Hva er dine tre viktigste kampsaker?

1) Kampen for å bevare norsk natur og biologisk mangfold. Det betyr blant annet kampen mot regjeringens vanvittige motorveiplaner, og nedbyggingen av både strand- og fjellområder som det er lagt opp til i dag.

2) Kampen for smart byutvikling og gode, trygge nabolag overalt der folk bor. Det betyr trygge skoleveier for alle barn, bevare matjord og nærnatur, satse på kollektiv, sykkel og gange, og å innføre stadig mer kraftfulle grep for å få ned den forurensende og plasskrevende biltrafikken.

3) Rettferdig innsats i klimadebatten. Vi er nødt til å innføre regler og skatteregimer som gjør at det ikke er mulig å tjene seg søkkrik på å ødelegge naturen. Den rike delen av befolkningen i Norge og verden kan ikke lenger få utnytte våre felles naturressurser, vårt arvesølv, på en ikke-bærekraftig måte som ødelegger for fellesskapet og raner livsgrunnlaget fra fremtidige generasjoner. Jeg synes det er så merkelig at vi har et økonomisk system hvor vi tillater at enkeltpersoner kan tjene seg rikere enn andre land i verden på å ødelegge fjordene våre, og mattilgangen for framtida.

[ Ingrid Liland drømmer om et rarere MDG  ]

Ingrid Liland (32):

• Vurderer å stille, men har ikke offisielt meldt sitt kandidatur.
• Kommer fra Rørvik i Nord-Trøndelag.
• Var fylkesleder i Elevorganisasjonen og sentralstyremedlem. Var nasjonal leder fra 2009–2010.
• Satt i Kvinnepanelet i 2010, som ble nedsatt av regjeringen.
• Meldte seg inn i MDG i 2011 og har sittet i sentralstyret i flere omganger. Har vært medlem og ledet den nasjonale programkomiteen.
• Master i musikkvitenskap.
• Har vært styremedlem i Tankesmia Pan, og har jobbet mange år i næringslivet som rådgiver innen strategi, endring og ledelsesprosesser.
• Har jobbet som konsulent i ti år i ingeniørbransjen – de to siste årene med oppstartselskaper.
• I 2017 var hun MDGs stortingskandidat i Nord-Trøndelag, men partiet kom ikke over sperregrensa.
• I år ble hun valgt til nestleder i MDG. Kristoffer Robin Haug og Natalia Golis stilte også til nestledervervet.

[ Nestleder sier hun er «i tenkeboksen» om hun vil bli leder i MDG ]

Dette svarer Ingrid Liland i en e-post om veien videre:

– Svar ja eller nei på dette spørsmålet: Bør MDG endre kurs/strategi?

– Nei, Norge bør skifte kurs. Men vi i MDG må bli mye bedre på å vise at grønn politikk er bra både for å løse klima- og naturkrisa, skape grønne jobber og ta vare på sårbare grupper i samfunnet vårt. Kursen er klar, men vi må jobbe bedre for å bygge begeistring for grønn politikk.

– Hva er dine tre viktigste kampsaker?

1) At Norge løser krisene vi står igjennom å omstille oss til et grønnere samfunn, som går ut av oljeavhengigheten og satser på fornybar energi og energieffektivisering.

2) At politikerne virkelig satser på bedriftene som er eller kan bli en del av sirkulærøkonomien med gjenbruk, ombruk og reparasjon i stedet for bruk og kast.

3) At særlig unge får kompetanse til å mestre livet og delta i et samfunn i omstilling, med satsing på fag- og yrkesopplæring og mer praktisk kompetanse.

[ Raymonds MDG-oppgjør: «Fungerer som en rød klut for mange i Arbeiderpartiet» ]

Kristoffer Robin Haug (38):

• Kommer fra Ås i Akershus.
• Helsepolitisk talsperson for MDG.
• Utdannet nanoteknolog fra Universitetet i Oslo, og har blant annet forsket på nanoteknologi i solceller.
• Var medlem av foreningen Skepsis og Norsk klimanettverk. Ble leder av Bjerke MDG i 2015, og har også sittet i bydelsutvalget.
• Var kommunikasjonsrådgiver i Forskningsrådet fra 2013–2019.
• I 2017 ble han 2. vara for partiets eneste stortingsrepresentant på den tiden, Une Bastholm.
• I 2019 ble han innvalgt som fylkestingspolitiker i Viken. Sitter til 2023.
• Stilte til nestleder i år.
• 1. vara på Stortinget for Une Bastholm for Akershus, og møtte fast da hun var i foreldrepermisjon.

Kristoffer Robin Haug hadde tid til et telefonintervju. Dette mener han er veien videre:

– Svar ja eller nei på dette spørsmålet: Bør MDG endre kurs/strategi?

– Ja, jeg mener vi bør endre kurs. Det er det jeg går til valg på. Jeg mener vi har muligheten til og burde bli et nytt grønt folkeparti i norsk politikk.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Jeg mener at det vi har jobbet for hittil har vært å få natur- og klimakrisen på agendaen som har vært en kjempeviktig jobb. Men det har gjort at vi har fremstått som et ensaksparti som kun bryr seg om klima. Jeg mener at vi nå bør tørre å vise fram bredden i politikken vår. Vi har jobbet i mange år med sivilsamfunnet, organisasjonene og ekspertene med å lage en sammenhengene politikk på helse, skole og arbeidsliv. Vi har ikke turt å vise den fram fordi vi har vært så opptatt av å sette søkelys på klimasaken.

– Men er det egentlig så dumt å bli oppfattet som et ensaksparti, når det finnes andre partier som SV og Rødt som også har lignende klimapolitikk?

– Klima- og naturkrisen er den aller viktigste utfordringen vi står ovenfor, men jeg tror det er en stor ulempe når vi tross alt har en helhetlig politikk at vi ikke viser befolkningen at vi kan være med å styre landet på andre områder enn bare en sak. Jeg har snakket med mange velgere som har lyst til å stemme på oss, men som er usikre fordi de er lærere eller jobber i helsevesenet og trenger en solid skole- og helsepolitikk. Vi har det, men de får aldri vite om det fordi vi aldri forteller det til dem. Jeg tror vi taper for mye på det som parti. Vi risikerer å ikke gjennomføre klimapolitikk fordi folk etterspør et parti som kan levere løsninger for hverdagen på alle områder.

– Hva er dine tre viktigste kampsaker?

1) Tørre å vise fram bredden i politikken vår.

2) Snakke mer om løsningene vi jobber for, i stedet for å bare fokusere på problemene som Norge står ovenfor.

3) Vise at vi forstår hverdagen til folk og kan lytte til dem for å finne løsninger sammen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen