Dagsavisen møter Lan Marie Nguyen Berg hjemme hos henne en solskinnsformiddag. Det tok litt tid å finne fram til generasjonsboligen som ligger litt bortgjemt i nabolaget. Det passet best å møtes hjemme, fordi kalenderen hennes fylles opp fort. Hun skal i tillegg ta sin første dose av koronavaksine og på ferie senere på dagen.
Vi er i hagen bak huset. Pressemannen hadde tatt med rosinboller til oss, og hun står for kaffen og Alpro havremelken.
– Her bor vi i generasjonsbolig: foreldrene mine bor nede, mens vi bor oppe. Så her er det en stor og hyggelig familie, forteller hun.
Berg har ikke alltid bodd innenfor Oslos grenser, men ikke langt nok fra hovedstaden til å ikke ha en tilknytning til den. Hun vokste opp på Kolbotn, rett utenfor Søndre Aas gård på Holmlia.
– Vi trente litt i idrettshallen inn i det gamle tilfluktsrommet i fjellet på Holmlia. Jeg trente taekwondo, og jeg danset. Også spilte jeg piano.
– Var du en som slo tilbake hvis noen ertet deg?
– Haha, ikke alltid. Men jeg husker da jeg startet på skolen, var det første kallenavnet jeg fikk Lan-man og Dynamitt-Harry. Så det kan hende at jeg startet å slå tilbake og ble mer rund i kantene etter hvert, ler hun.
[ Mistillit: Dette betyr skandalen for Lans politiske framtid ]
Tilbrakt tid i Vietnam
Hjemme var det pappa som lagde middagen.
– Det var veldig mye grønnsaker og kjøtt i stekepanne, med en type vietnamesisk saus. Men når det var fest, lagde han vårruller, og om sommeren lagde vi ferske vårruller. Og rissuppe med kylling! Det er noe av det beste.
Faren til Lan Marie Berg er født utenfor den lille byen Hoi An i midt-Vietnam. I 1968 kom han i Norge. Berg har vært i hjembyen til faren flere ganger. Den lengste tiden hun har tilbrakt der var i 2006, da hun var student og tok et semester i utviklingsstudier. Der ble hun kjent med lokalfolket.
– Noen av de jeg ble kjent med jobbet på hotellet vi bodde på. De pleide å kjøre meg rundt, så jeg fikk sitte bak på mopeden deres. Også tok de med meg til både der de bodde og rundt omkring i byen, så det var gøy.
– En gang dro jeg til Saigon etter å ha vært på stranden i Nha Trang. Jeg hadde blitt veldig brun, så da jeg kom sammen med noen av vennene mine som var derfra, da var det plutselig: “Nå skal du dra til blekingsstudio, du kan ikke være så brun”, ler hun.
– Hendte det at noen kom bort til deg da du var i Vietnam og snakket vietnamesisk til deg?
– Ja, hele tiden. Når man vokser opp i Norge og ser annerledes ut, er det veldig lett å føle seg veldig annerledes, at man ikke helt blir akseptert som norsk. Jeg følte hele tiden at jeg måte argumentere for at jeg var norsk nok. Men i Vietnam sier de: “Du er 90 prosent vietnamesisk og 10 prosent norsk.”
[ Fortsatt uavklart om Sukkerbiten: – Det er jo ikke spesielt pent ]
Inspirerer politikken
Berg ville tilbringe tiden sin i Vietnam fordi hun ville bo i og kjenne kulturen. Det gjorde hun. Men i en alder av 19 var det kanskje ikke så lett å lære seg språket samtidig. Det var lettere å operere på norsk, forteller Berg.
– Jeg prøver stadig, men jeg har ikke vært så målrettet heller. Det er så vanskelige lyder som man må lære seg. Det er derfor det er lettere å lære når man er barn.
Og det er nettopp det hun nå prøver å gjøre for den to år gamle datteren sin. Berg har venner med vietnamesisk bakgrunn som også har små barn, og de prøver å arrangere “playdates” for barna. Men språket har ikke vært det eneste som har inspirert MDG-politikeren i hjemlandet til pappa.
– Da jeg bodde i Hoi An var det en tyfon som traff byen. Det var to ting som inspirerte meg da, som lå til grunn for engasjementet jeg har. Det ene var å se hvor kraftig tyfonen rammet hele byen, ikke minst de fattigste som mistet levebrødet sitt. De mistet mange restauranter ved stranden og jordhytter i utkanten av byen, mens vi var inn i hotellet vårt med betongvegger som var veldig solide. Det andre var hvordan man håndterte katastrofen på. De gamle høyttalerne på landsbygda ble brukt for å få folk til å evakuere, slik at alle ble evakuert inne på skoler. Det gjorde at det sannsynligvis ble færre dødsfall, forteller hun.
[ Vedum vil ikke stille Ullevål-ultimatum ]
Rippet opp i gamle sår
Stop Asian hate-kampanjen har “rippet opp i gamle sår og følelser av utenforskap”, skriver Berg på Instagram i forbindelse med bevegelsen. Halvt vietnamesisk har hun alltid vært, og rasisme har hun opplevd lenge før hun ble kjent i politikken. Da hun vokste opp på Kolbotn, trodde hun at hun bare var en vanlig norsk jente, bare at hun hadde brunt hår og brune øyne istedenfor blondt hår og blå øyne som vennene sine.
– Da jeg kom på skolen, oppdaget jeg at de omtalte meg som noe annet. Jeg fikk skjellsord som guling eller pakkis. Da skjønte jeg plutselig at jeg kanskje ikke ser så lik ut som de andre. Den følelsen av å ikke få lov til å høre hundre prosent til i det landet der du har vokst opp og føler deg hjemme i, er veldig vond. Den type opplevelsen fikk jeg mer av under oppveksten, etter hvert når jeg ble ungdom.
Hun tar en pause.
– Det skaper noen sår, å ikke høre til hundre prosent, og ikke kunne være hundre prosent norsk, selv om jeg også har en far som er fra Vietnam.
– Føler du at du har et ansvar for å representere norsk-vietnamesere i politikken?
– Ja, absolutt. Derfor har det vært viktig for meg å for eksempel beholde Nguyen, for at det skal være tydelig hvor jeg kommer fra, og hvor pappa er fra. Da jeg vokste opp var det veldig få norsk-vietnamesere som deltok som journalister og i politikken. Det er viktig at man kan se seg selv i de politikerne, samfunnsdebattantene og journalistene som vi har. Nå begynner det å bli flere med østasiatisk bakgrunn, det synes jeg er veldig fint.
[ Høyre og Frp faller stort på Oslo-måling ]
Hatmeldingene
I 2015, ett år etter at hun meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne, ble hun byråd for miljø og samferdsel. Partiet ble det tredje største i Oslo i kommunevalget det året, og plutselig visste alle hvem MDG-Lan var. Hun ble kjent “over natta”, og hatmeldinger begynte å tikke inn.
– Heldigvis hadde jeg veldig mye å gjøre, så jeg hadde ikke så mye tid til å tenke over det og ta det innover meg. Da tok det ganske lang tid før jeg begynte å reflektere over hva som egentlig hadde skjedd. Det er jeg glad for, for hadde jeg ikke hatt et så hektisk liv, og bare sittet hjemme og tenkt over alle tingene jeg hadde fått høre, hadde det ikke vært bra.
– Føler du at du må planlegge alle dine bevegelser?
– Det var en stund der jeg følte at jeg ikke kunne gå ut alene, og syntes at det var skummelt. Det var mye truende meldinger både på internett, men også i postkassa.
– De hadde adressen din?
– Ja, adressen min ble delt. Også var det en kjør-sakte-aksjon, hvor det kom en del biler som kjørte forbi blokkene der vi bodde og tutet og kjørte sakte der. På det tidspunktet var det ganske skummelt. Jeg gikk ikke ut selv, og ble frarådet til å reise kollektivt. Da fikk jeg låne bilen til ordføreren, som hentet og kjørte meg rundt. Men det var en veldig slitsom måte å leve på. Veldig frihetsberøvende.
Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her
Mistet friheten
Da koronapandemien startet ble alle vant til å ikke gå ut av huset mer enn det de måtte. Men før hele verden gjorde det, hadde Berg allerede gått gjennom en slik periode.
– Det var et år der jeg ikke bevegde meg noe særlig på egen hånd. Jeg dro på jobb og sånt, så det var annerledes. Men jeg mistet den friheten til å gjøre ting på egen hånd. Det er ikke en situasjon noen ønsker å være i.
For henne sto det mellom valget å slutte i jobben, eller lære å leve med kritikken, og til dels late som det ikke fantes. Hun valgte sistnevnte. På spørsmålet om hun noen gang har tenkt på å slutte å være politiker, er svaret tydelig nei.
– Jeg har aldri tenkt seriøst på at jeg skulle gjøre det. Da jeg ble valgt inn i 2015, følte jeg at jeg sto på skulderen til de som hadde stemt på meg, og at jeg hadde et ansvar ovenfor dem. Plutselig fikk vi muligheten i 2015 til å gjennomføre den politikken som vi har snakket om, ønsket oss og mast på politikerne om i så mange år. Den muligheten kunne jeg ikke bare la gå fra meg.
[ Politiet gir to forelegg for hensynsløs atferd mot Lan Marie Berg ]
Fra Oslo til Norge
– Nå har det gått over to uker siden mistillitsforslaget. Hvordan har du det?
– Det går veldig bra! Det er gøy å drive valgkamp og får tid til å være sammen med partiet. Vi har hatt veldig mange uker med mye jobbing, og veldig mange møter på Teams. Samtidig har Oslo åpnet opp igjen, og det er digg å bare være ute, på masse aksjoner og snakket med velgere som nyter solen i parken.
Hun synes ikke det var kleint å bli stilt for mistillit, og ha så mange mennesker mot seg.
– Jeg synes ikke det var kleint, men det er ikke noen hyggelig følelse egentlig. Vi var forberedt på at det skulle skje. Min opplevelse var at Høyre og Venstre har lett etter en grunn til å stille mistillit siden 2019, også fikk de med seg Rødt denne gangen. Samtidig var det viktig at byrådet var tydelig på hva de mente: Her var det ikke noen grunnlag for mistillit i denne saken.
