Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Helg
Tradisjonen tro
Trine Lind Vestli må svare når kritikken hagler. PR-sjefen mener russen har et ufortjent dårlig rykte.
Hvem: Trine Lind Vestli, PR-sjef for russen i Oslo og Akershus.
Hvorfor: Snakker russens sak.
Hva er det beste med russetida?
– Det er å møte masse nye mennesker på store arrangementer – hele samholdet. Og så er jeg veldig glad i den røde dressen min, gå rundt i den og gi ut russekort.
Hva er det morsomste du har gjort til nå?
– Jeg fikk være med på en buss hvor jeg kjenner en god venninne, og vi hadde det så gøy. Hele samholdet, lyden og stemningen i bussen var fantastisk. Jeg synes også det har vært veldig stas å være med i styret.
Du har uttalt: «Russen er absolutt mer skikkelig nå enn før.» På hvilken måte?
– Det er en grunn til at russen har hatt et dårlig rykte. Men mye har skjedd. Vi har arbeidet med «Nei er nei»-kampanjen gjennom hele året. Denne kampanjen går ut på at hvis du får et nei, så er det et nei. Det skal forebygge seksuelle overgrep i russetida. All russ får strykemerket «Nei er nei!» i posten, og man viser at man støtter kampanjen ved å stryke det på dressen. Denne kampanjen har ført til en holdningsendring. I dag er det mindre vold og færre voldtekter i russetida enn tidligere. Etter voldtekten i Halden har russen i Oslo vært veldig opptatt av det som har skjedd og lurt på hvordan det har gått med jenta.
Hvor mange russeknuter har du tatt?
– Jeg har vært med på å sitte under pulten sammen med hele klassen, sånne enkle ting. Men jeg begynner nok først med russeknutene neste uke. Jeg har mange morsomme planer.
Hvilken russeknute gir mest status?
– Jeg tror ikke det er noen spesielle. Det er ikke så stort med knuter lenger, selv om det er ganske morsomt.
Hvilke knuter vil du ikke ta?
– Jeg personlig er ikke tilhenger av sexknutene. Å ha sex med sju forskjellige personer på sju dager, er ikke noe jeg kunne ha gjort. Å ha sex med en i hovedstyret er også en knute, og jeg har hørt at det er noen som skal prøve seg på den. Men da ønsker jeg dem bare lykke til, for jeg har ikke tenkt å gi den knuten til hvem som helst.
Flere russ har gått ut og sagt at det er for mye sexpress i russetida og at russeknutene legger opp til det. Er du enig i det?
– Nå var ikke jeg med på møtene hvor vi skulle bestemme hvilke knuter vi skulle ha. Vi har tatt med mange av fjorårets knuter og tradisjoner. Selv føler jeg egentlig ikke noe sexpress i russetida. Jeg klarer fint å stå imot det jeg ikke vil. Om jeg ikke har sex i russetida, har de rundt meg forståelse for det og respekterer det. Jeg oppfordrer alle til å tenke seg nøye om så de ikke gjør noe de ellers ikke ville ha gjort. Knutene er jo ment for moro, noe man kan le av i ettertid. Derfor må man selv sette grenser for hva man vil utføre, slik at man ikke får dårlige minner fra russetida. Vi har også knuter for ikke å ha sex. Så da viser vi at begge holdninger er helt greie.
I en rekke byer har hovedstyrene til russen valgt å ta bort russeknutene som går ut på å drikke en kasse øl på et døgn og helle i seg en flaske vin på et kvarter. Hvorfor har dere beholdt disse knutene?
– Vi valgte det først og fremst fordi det er veldig tradisjonelle knuter. Da andre tok vekk knutene, ble det mye oppstyr rundt dette. Vi har hatt møter med Edruss, som ønsket å snakke med oss før beslutningen skulle tas. Vi endte med å endre kravet til en halv kasse til jenter og 20 minutter på å drikke en flaske vin i stedet for et kvarter.
Synes du disse knutene er en god tradisjon?
– Alt vi gjør, handler om tradisjoner. Så hvorfor skal vi ikke beholde knutene? Det var en stor sak på P4 der de spurte lytterne om de syntes det var riktig å fjerne knutene. Over halvparten mente at vi skal beholde dem slik de er. Selv om vi møtte mye motstand, bestemte vi oss for å møte Edruss på halvveien ved å endre på knutene.
Så du mener det er riktig å ha disse knutene selv om helsemyndighetene sier det er direkte farlig?
– Vi tror russen tenker selv og tar ansvar. Hvis de begynner på disse knutene og ser at det ikke går, så kommer noen til å si fra. Det har vi i hvert fall oppfordret til. Flere vet også kanskje hvor grensen deres går, men om de ikke har mye erfaring med alkohol, anbefaler jeg ikke å ta disse knutene.
– Synes du det har sklidd ut så langt?
– Det er mye fyll, det er det. Noen er dritslitne når de kommer på skolen. Men jeg vil ikke si at det har vært overstadig mye fyll.
Hva sier de som ikke vil være med på russefeiringen?
– De ser ikke helt behovet for å være med og har bare bestemt seg for at dette er noe de ikke ønsker å bruke penger på. Samholdet med vennene er uansett det samme, sier de. Men det er veldig få som ikke deltar i det hele tatt.
En russ i Drammen er innlagt på sykehus med smittsom hjernehinnebetennelse. Hvilke tiltak har dere gjort?
– Vi har oppfordret russen til å ta hjernehinnevaksinen i forkant av feiringen. Jeg har mast sykt mye på elevene her på skolen, og vi har gått ut med mye informasjon.
Hva synes du om at russefeiringen kommer før eksamen?
– Russetida var jo opprinnelig en fest for å feire eksamen og at skolen var ferdig. Jeg skjønner ikke hvorfor den er blitt forskjøvet. Jeg skulle helst hatt den etter eksamen, men det var det veldig vanskelig å få til. Hver og en må vurdere hvor mye man skal være med på.
Hvorfor valgte du å engasjere deg så sterkt for russen, både som PR-sjef i hovedstyret og president ved skolen?
– Jeg ville at vi skulle ha flere arrangementer ved skolen enn i fjor, da det skjedde lite i Nydalen. Det har også vært viktig for meg at russen skal sette søkelyset på voldtekt og sånne ting. Jeg er en person som er lei av at man ikke får god informasjon om ting, og derfor ønsker jeg å endre på dette ved å lære av andres feil. Russen gjør også mye positivt. Vi skal ta med kreftsyke barn på rulling og dele ut russekort på sykehusene. Når vi gjør slike ting, vil folk få et bedre inntrykk av russen.
