Nye takter

Et stort show

Å kalle et album «Greatest Show On Earth» skaper store forventninger. Elephant9 låter like stort som ... en elefant.

Torstein Lofthus, Nikolai Hengslæ og Ståle Storløkken.
Publisert Sist oppdatert

Elephant9

«Greatest Show On Earth»

Rune Grammofon

Elephant9 er en krafttrio. Et begrep som i musikken ofte innebærer at det står en elektrisk gitarist i spissen og skrur volumet på fullt. Elephant9 har de siste årene gjort konserter med Terje Rypdal, og spilt inn to album med Reine Fiske. På sitt femte album er de tilbake uten gitarist, i sin opprinnelige trioform. Med Ståle Storløkken bak tangentbrettene er kraften ivaretatt likevel.

Bandleder Storløkken er mangeårig medpiller til Terje Rypdal, også kjent fra Supersilent, og har vært assosiert medlem av Motorpsycho. Nikolai Hængsle på bass huskes fra Bigbang, sitt eget Band Of Gold og en rekke andre sammenhenger, og Torstein Lofthus fra enda flere sammenhenger, fra Shining til «Hver gang vi møtes», som en av landets mest anvendelige trommeslagere. Storløkken spiller hammond, rhodes, mellotron og moog. Det er en aura av godt og gammelt over dette. Noen ganger er det rett og slett progrock. Den store, feite hammondlyden maner av og til fram minner om Emerson, Lake & Palmer, og bare så det er klart, dette er ikke lenger en nedsettende sammenligning,

Albumet begynner forsiktig med «Way Of Return», en groove som er ganske nedpå, og funker godt som oppvarming for det som kommer. Gradvis tar temperatur og tempo seg opp. «Temaene» er skrevet av Ståle Storløkken står det på plateomslaget. Det innebærer at mye er improvisert fram etter at låtene er satt i gang.

I «Farmer’s Secret» begynner det virkelig å gå hett for seg, nærmest funky og i alle fall fusion. Den låten som tar mest av på eventyr. Den etterfølges av lignende holdninger i «Dancing With Mr. E». Vi vet ikke hvem Mr. E er, men det skulle vel ikke være Keith Emerson? Det har jo vært nevnt at Storløkkens foretrukne navn på denne gruppa hadde vært Karn Evil 9. Her kommer en trommesolo også, før Storløkken satser alt i et inferno av lyd. Om det er gjort mange pålegg i studio vet vi ikke, men de som har sett dette bandet live ved at «Stoken» kan klare ganske mye på én gang.

Til slutt kommer «Freaks». Dette er vitterlig musikk som hadde vært kalt frikete på 70-tallet. I 2018 låter det bare friskt og flott.

Powered by Labrador CMS