Skoler og sykehjem i fare for å bli utsatt

Onsdag orienterte rådmannen gruppelederne om kommunens økonomiske situasjon, for å gi dem innsikt i hvor mye kommunen var nødt til å spare, skulle de gå videre med de store investeringsprosjektene som står på planen.

Investeringsmidlene skulle brukes til blant annet ny bybru, Åskollen ungdomsskole og flerbrukshall, sykehjem i Krokstadelva, nytt helsehus og legevakt.

Ikke mulig å redusere driftsnivået nok

Som Dagsavisen Fremtiden tidligere har omtalt, må den nye kommunen redusere driftsutgiftene med 250 millioner de neste årene for å komme i balanse etter sammenslåingen.

Rådmannen gjorde det klart at de ikke har spart inn det de skulle, og at hun ikke forventer at det blir noe bedre fremover, uten å innebære det rådmannen beskrev som «uakseptable konsekvenser for innbyggerne i Drammen».

– Bildet av tre kommuner som har lite forsterker seg når man begynner å grave seg ned i pengebruken på de ulike områdene. Her er det ikke mye å gå på, sa rådmann Elisabeth Enger.

Må kutte i investeringsbudsjettet

Med dette mente rådmannen det ville være urealistisk å klare å sette av de planlagte 900 millionene til investeringer. Hun mente derimot at de avsatte investeringsmidlene burde reduseres med 200 millioner årlig for å ikke kutte for mye i folks tjenester.

400 millioner av investeringsbudsjettet bør også gå til oppgradering og fornying av eksisterende bygg og anlegg, ifølge rådmannen.

Da er det ikke mange millionene igjen til nye prosjekter.

Kommunen har tatt sikte på disse fire store investeringsprosjektene fremover, der flere av prosjektene har fått en høyere prislapp siden sist.

Et nytt sykehjem i Krokstadelva tar mest av investeringsbudsjettet, med en prislapp på rett over milliarden. Dette var tidligere beregnet til å koste halvparten, men politikerne la inn krav om at dette skulle være et passivhus (lavt energibehov, red.anm. ), og være bygget i heltre.

Bybrua er beregnet til 630 millioner, helt i det øvre skiktet av hva det tidligere har blitt kostnadsvurdert til.

Nytt helsehus og legevakt har en prislapp på 700 millioner, og den nye omtalte ungdomsskolen på Åskollen med flerbrukshall er forventet å koste 360 millioner.

Harde prioriteringer

Nå må gruppelederne diskutere om de mener investeringspotten bør reduseres i den nye økonomiplanen.

Nøyaktig hvilke prosjekter Drammen skal prioritere å bruke pengene på, vedtas ikke før i slutten av året.

Gruppeleder for Ap, Eivind Knudsen, er tydelig på at dette betyr at noen prosjekter ikke lar seg gjennomføre.

– Hvilke det blir, må vi i posisjonen ta oss tid til å lande på.

Han synes det er positivt at man kutter i investeringsbudsjettet for å bevare drifta.

– Det er viktig å huske på at vi var tre relativt fattige kommuner som har blitt til én. Det gjør at vi sitter med mindre penger enn vi hadde før. Da er det vanskelig å opprettholde drifta, minner han om.

Sykehjem foran skole

Gruppeleder for Høyre, Kristin Surlien, sier det ikke kom som noen overraskelse at de ikke klarte å redusere driftsnivået tilstrekkelig.

– Vi må selvsagt diskutere hvilke tiltak vi mener det er viktigst å gjennomføre nå, men bybrua er vi forpliktet til å gjennomføre.

Hun vil ikke si for mye om hvilke prosjekter de mener bør utsettes, men letter noe på sløret om prioriteringene.

– Det kan synes at med den demografiske utvklinga er det mer presserende med sykehjem enn skoler. Det er også fristende å trekke frem at vi i Høyre ville utvide Marienlyst skole, istedenfor å bygge en helt ny skole på Åskollen. Det ville blitt mye billigere, sier Surlien.

Vil løse med eiendomsskatt

Rødts gruppeleder Jørgen Harboe Wilhelmsen vil dog ikke være med på å kutte i investeringspotten. Han mener heller at løsningen bør hentes fra kommunens rikeste.

– Å kutte investeringer blir helt feil i den situasjonen landet vårt er i. Det bidrar til å forsterke krisa. Vi har sagt at en måte å hente inn mer penger er eiendomsskatt, slik de som tjener mest bidrar mest.