Smertefri smertestiller for barn

- Det er ingen som liker å måtte holde fast barn som allerede har veldig vondt, for å kunne stikke dem med en sprøyte. Det er heller ikke alltid lett å få dem til å svelge tabletter. Tradisjonelt er dette et utfordrende felt rett og slett, forteller Pål Ager-Wick.

I oktober i fjor ble han ansatt i en 30-prosentstilling som medisinsk fagsjef ved legevakten for drammensregionen, det vil si når han ikke jobber som kommunelege i Øvre- og Nedre Eiker. Og det er tydelig at Ager-Wick brenner for sine oppgaver som fagutvikler. Lystgassapparatet er lånt ut fra AGA, men inntil de får på plass et rom med fasiliteter for bruk av gassen, hvilket blant annet betyr skikkelig avtrekk, har han funnet fram til nyvinningen som gjør at sterkere, smertestillende medisin kan gis som nesespray.

Via nesen

- Det er ikke alltid det er nok med en Paracet eller en Ibux, men narkose blir likevel i meste laget. Siden medisiner som Pinex forte ikke bør gis til barn under 12 år, har vi egentlig manglet noe midt imellom de to. Denne nesesprayen kan bidra til å fylle det tomrommet. Jeg tror vi er de første i Norge til å ta den i bruk, sier Ager-Wick.

På et medisinskap inne på legevakten er det allerede slått opp en plakat for dosering av medisinen. Sprayanretningen er rett og slett et slags munnstykke som plasseres i enden av en helt vanlig sprøyte, dermed er det også lett å trekke opp riktig mengde av det flytende smertestillende medikamentet. For demonstrasjonens skyld fylles sprøyten med saltvann, før legevaktens Lise Formo sørger for at legen får sprayet nesen sin.

- Det aller beste er at dette er helt smertefritt og trygt for barn helt ned til 10 kilo, fastslår den entusiastiske fagsjefen.

Formo konstaterer at det har skjedd mye siden Ager-Wick ble ansatt.

Det neste stetoskopet

- Vi er også i gang med å undersøke mulighetene for å innført i en spesiell smertestillende gelé, som er en blanding av to typer lokalbedøvelse. Denne kan legges rett ned i sår og kutt og bedøver området, slik at vi kan sy igjen såret uten bruk av smertestillende sprøyte. Foreløpig er den så lite utbredt at den er veldig kostbar, men vi undersøker hvilke muligheter som finnes, sier Ager-Wick, som også er involvert i et forskningsprosjekt i samarbeid med Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Oslo.

Her ser de på mulighetene for en langt mer utstrakt bruk av ultralyd som diagnoseverktøy for allmennleger. For denne teknologien kan brukes på flere enn gravide. Nær sagt alle kroppens organer kan undersøkes ved bruk av ultralyd, men det krever at den som bruker apparatet er fortrolig med det. Derfor er det etablert et eget kursopplegg for leger ved legevakten i bruken av de nye ultralydmaskinene.

- Nå skal det sies at på dette feltet har teknologien krympet kraftig. Vi får ultralydapparater i lommestørrelse, og prisen er også blitt mye mer overkommelig. Det morsomme er at verdens ledende selskap innen denne teknologien er norske GE Vingmed fra Horten, så på disse maskinene, som knapt er større enn en mobiltelefon, står det for en gangs skyld «Made in Norway». Jeg tror dette verktøyet kan komme til å bli «det neste stetoskopet».

Mobil legevakt

Ansatte ved legevakten i Drammen, som ikke er tilknyttet noe universitet eller større fagmiljø, er stolte av at de kan hevde seg på denne måten - og være først ute med det siste på flere felter. For eksempel tok de i april i bruk en ny legevaktbil, bemannet med lege og sykepleier og utstyrt med nødvendig akuttutstyr som legekoffert, medikamenter, hjertestarter, EKG, inhalasjonsutstyr, suturutstyr, kateterisering og blodprøvetaking.

Bilen er en videreutvikling av biltjenesten som har vært i drift siden 2011, og er Norges første legevaktbil som oppfyller nasjonale krav. Slik kan de også betjene pasienter som har vanskeligheter med selv å ta seg til legevakten. Bilen er ikke utstyrt for frakt av pasienter. Dette er ambulerende legevakt, ikke ambulanse.

pernille.vestengen@dagsavisen.no