21 år for Frosta-legen
Dommen mot den tidligere kommunelegen Arne Bye i Frosta falt fredag. Trøndelag tingrett dømte ham til 21 års fengsel.
Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Da dommer Espen Haug var ferdig med å lese opp et sammendrag av den omfattende dommen, ble den tiltalte spurt om han ville godta dommen, om han ville anke eller ta betenkningstid.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent enkelte deler av tiltalen om voldtekter og tallrike tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå noe lavere enn lovens strengeste straff.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
Aktoratet la ned påstand om 21 års fengsel for Bye, mens forsvarer Per Ove Sørholt argumenterte for at straffen burde settes til mellom 17 og 18 års fengsel.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Nyheter
Sayhan (5) fikk ake for første gang da Hilde åpnet hytta for internasjonale studenter
Responsen var overveldende da Universitetet i Sørøst-Norge ba ansatte invitere en utvekslingsstudent hjem til jul. Hilde Olerud tok dem med på hytta.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Før jul ba studentprest Pernille Astrup ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) om å åpne dørene sine for internasjonale studenter i juleferien. Hun sier inspirasjonen kom fra en kollega i Bodø, og et ønske om å gjøre vinteren litt lettere for utenlandske studenter i Norge.
– Det er korona, mange kommer seg ikke hjem og tør ikke dra til hjemlandet i tilfelle de ikke får dratt tilbake. Det har vært et semester med mindre sosialisering enn normalt, og mindre fellesundervisning, sier Astrup, som legger til at hun har vært bekymret for alle studenter, men spesielt de internasjonale.
– Vi kan forestille oss at mange av dem er ensomme. Du er i et fremmed land, verden stenger ned, det er mørkt og det regner, sier hun.
Pernille Astrup er glad for at så mange ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ville åpne hjemmene sine for internasjonale studenter i jula. Foto: USN
Enorm respons
Så Astrup fikk ved hjelp av hjelpere i studentmiljøet spredd ordet, og hun sendte ut en mail til alle ansatte ved USN. Responsen lot ikke vente på seg:
– Vi fikk veldig mange gode tilbakemeldinger. Folk syns initiativet var flott, også selv om de ikke kunne være med selv. Det er tydelig at det traff folk. Mange var glade for å kunne gjøre noe og har bekymret seg for studentene, sier Astrup. Hun anslo at hun fikk rundt 50 svar på et døgn - og så begynte kabalen med å matche studenter som sa ja og forelesere som sa ja.
Dermed har flere titalls forelesere åpnet dørene for studenter i romjula.
– Det er ikke julefeiringa som har vært i fokus, men det å være i et land som er både koronastengt og julestengt, og vite at de i hvert fall får én hyggelig opplevelse. Og et gratis måltid. Studenter kommer alltid på ting som har gratis mat, sier hun.
– Vi tenkte også det kunne være hyggelig for studentene å oppleve et norsk hjem. Det er mange av dem som ikke får gjort det mens de er her.
Snø for første gang
En av de ansatte som stilte opp er Hilde Olerud, som er professor på fakultet for helse- og sosialvitenskap i Drammen. Hun syns mailen fra Astrup var rørende, og var ikke i tvil om at hun skulle melde seg.
– Jeg syns det er et fint iniativ. Jeg tror det er lettere å få folk til å bli med på noe sånt rundt jul. Da ser folk utover seg selv. Resten av året er travelt, sier Olerud.
Hilde Olerud med sønnen Henrik. Foto: Privat
Det ble de to bangladeshiske studentene Mehmood Hasan og Ashraful Alam som skulle komme til Hilde. Hasan bor i Norge med sin kone og deres fem år gamle sønn, så hele familien ble invitert. Olerud bestemte seg for at hun ville ta med studentene på hytta på Sollihøgda. Noe som ble en stor suksess:
– Det ble en veldig fin dag. Jeg følte det som en berikelse, å få gjøre noe hyggelig for noen. De ble veldig glade, de hadde jo aldri sett ordentlig snø før, sier hun.
Fikk ake for første gang.
Hasan har bare positive ting å si om dagen på hytta til Hilde og familien.
– Det var helt utrolig, jeg har ikke ord for det. Vi har vært her i to og en halv måned, og har ingen slektninger her, og ingen norske venner. Men plutselig er det noen som tar oss med og viser oss sine tradisjoner, sier han. Hytta var vakker, og det var spennende å lære om Oleruds familie og norsk kultur, syns han.
Mehmood, Sayhan og Ishrat storkoste seg på Sollihøgda andre juledag. Foto: Hilde Olerud
Spesielt moro var det hele for Hasans fem år gamle sønn Sayhan. Han fikk låne akebrett og koste seg voldsomt, forteller han.
– Da vi var hjemme igjen spurte han når vi kan dra tilbake ut dit.
Bangladesherne fikk også prøve seg på hytteaktiviteter som hogging av ved og grilling i bålpanne. Det hele ble behørig dokumentert både via bilder og ved å sende direkte på Facebook så vennene hjemme i Bangladesh kunne få oppleve litt norsk vinter, de også.
Ville oppleve Norge
Hasan er fra storbyen Dhaka og kom i oktober - så overgangen til studentlivet i Hønefoss, hvor han studerer, har vært stor. Han jobber i Oslo som Foodora-syklist, men utenom jobben og familien har han hittil fått opplevd lite av landet.
– Jeg hadde på forhånd hørt flere historier fra andre som har studert i Norge, og var kjempespent og gledet meg. Men alt har vært veldig annerledes siden jeg kom, på grunn av korona. Alt er digitalt, ingen møter hverandre, forelesningene er via nettet. Så jeg har følt meg ganske ensom. Jeg håper Norge vil gå tilbake til normalen når vaksinasjonene er gjennomført, sier han.
Soppsuppe laget rett i bålpanna var en stor suksess. Foto: Hilde Olerud
Og besøket på Oleruds hytte ga mersmak. Hasan var også svært imponert over at hun strakk seg langt for å tilrettelegge for gjestene sine - blant annet ved å la Hasan få bruke et rom i hytta til å be. Olerud ville også sikre at hun laget mat de kunne spise, og til slutt ble det både grillet fisk, bangladeshisk mat studentene tok med og suppe med lokalplukket sopp på menyen.
Olerud hadde også laget aktiviteter for at både hun og studentene kunne lære noe om hverandres kultur.
– Vi hadde hengt opp lapper i skogen innover mot hytta, som vi leste på veien innover. Der kunne det stå ting som: hva får folk til å le i ditt land, eller gjør dem sinte? Nevn noe viktig fra landets historie, og så videre. Da kunne vi alle lære, sier Hilde.
Har gitt mersmak
Olerud visste at de som kom ville ha en annen tro og kultur, men det syns hun bare var lærerikt. Hun håper andre vil følge etter USNs initiativ, og invitere noen som ikke kjenner hverandre så godt hjem til seg.
–Min livsfilosofi er at jeg stoler på folk. Det handler om å ha tillit. Det er bedre å gå på trynet et par ganger enn å ikke ta sjansen. Man lærer så mye, mener hun.
Bangladesherne fikk også prøve seg på å hogge ved til peisen i hytta. Foto: Hilde Olerud
Hasan håper universitetet vil gjøre noe lignende senere.
– Slik Hilde arrangerte det så koste vi oss veldig. Jeg tror det er bra for studentene om universitetet kan arrangere slike typer turer. Da lærer studentene om norsk kultur i tillegg til å bli kjent med professorene og andre studenter, sier han. Han tror det for eksempel kan være en god idé med en større hyttetur, når det blir mulig igjen etter koronaen.
Studentprest Astrup håper også at de kan få gjentatt suksessen fra romjula i år.
– Jeg tenker at dette er noe vi kan fortsette med, både rundt jul og kanskje også andre tider på året, sier hun.
Ishrat og Ashraful koser seg med marshmallows. Foto: Hilde Olerud
