Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Nyheter
Mistet AAP før operasjon: Nå må Torgeir og Torunn selge huset
Torgeir og Torunn har mistet all tiltro til den norske velferdsstaten. Nå er huset lagt ut for salg, og de vurderer også skilsmisse som en siste utvei for å få hjelp til å overleve økonomisk.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Takk og pris for at vi ikke har små unger. Stakkars dem som opplever det samme som oss og som har det. Vi er godt voksne mennesker, vi har ikke noe å tape på å stå fram. Vi synes dette må ut. Dette kan ikke fortsette.
Torgeir Haukdal Jonsson (59) og Torunn Torlaksdottir (59) sitter på kjøkkenet i sitt hjem i bygda Kvelde, som ligger i Vestfold. Flere av rommene i huset står tomme. De har solgt unna møbler og andre eiendeler som de kan få noe igjen for. Det er flere måneder siden huset ble lagt ut for salg, men så langt har interessen vært laber.
Torgeir har ikke hatt noen inntekt siden mai i år. Han har store smerter, sover elendig om natta og må bruke krykker når han er ute og går. Torunn er sykmeldt fra jobben som hjelpepleier ved et sykehjem. Hun forteller at hun møtte veggen da problemene tårnet seg opp for ektemannen og han til slutt sto på bar bakke.
I dag er de avhengig av økonomisk hjelp fra familien.
– Vi går ikke noen steder lenger og er ikke med på noe sosialt. Vi har ikke mer enn til mat, og vi har lånt penger for å håndtere huslånet. Min inntekt holder ikke, en hjelpepleierlønn i kommunen er ikke høy, sier Torunn.
Torgeir stirrer tomt ut i lufta. Han legger ikke skjul på at han har blitt deprimert av prosessen med Nav.
– Jeg har hjulpet mange andre, men aldri bedt om hjelp i hele mitt liv. Det er forferdelig å ringe mennesker og tigge om penger. Jeg har helt mistet selvtilliten.
Torunn er nærmest sjokkert over at ektemannen ikke får økonomisk hjelp lenger.
– Det er ingen som ønsker å havne i en slik situasjon. Det er ingen som ønsker å bli syk. Når du ikke får hjelp, mister du troen på systemet.
Torgeir gjør det klart at han har mistet all tillit til politikerne som vedtok å stramme inn regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2017. Som følge av innstrammingen, har flere tusen mennesker mistet sin inntekt. Mange har endt på sosialen uten å være avklart verken mot arbeid eller uføretrygd.
– Mennesker skal ikke gå evig på AAP, jeg skjønner det. Men de som er syke og som er i behandling, må få hjelp. Derfor mener jeg innstrammingen må reverseres med en gang. Politikerne kan ikke lenger stikke hodet i sanden, sier Torgeir.
Les også: Lege om nye Nav-regler: – Det er helt krise for mine pasienter
Ulykken
12. desember 2012 skjedde ulykken som endret livet til Torgeir. Han hadde jobbet som yrkessjåfør i en årrekke og hadde nylig startet i ny jobb som sjåfør i et lokalt busselskap.
Torgeir skulle hjelpe en dame med bagasjen da han skled på isen og falt. Hele ankelen ble fullstendig knust. Han ble hasteoperert. Det var snakk om svært kompliserte brudd og smertene var nærmest uutholdelige.
Fallet i 2012 har ført til totalt seks operasjoner, den siste i mai i år, og Torgeir vet fortsatt ikke om det blir den siste.
Etter ulykken prøvde han seg som sjåfør igjen, men etter en stund fant han ut at det var uforsvarlig for ham å kjøre buss.
Nav godkjente at Torgeir hadde en yrkesskade i 2013.
I 2015 begynte han å motta arbeidsavklaringspenger. Han forteller at han gjerne ville omskoleres til et annet yrke, men hevder at han fikk beskjed om at han var for gammel og at det ikke var hensiktsmessig.
– Jeg spurte om det ikke var mulig å ta kurs eller noe, men fikk til svar at det eneste kurset de hadde å tilby var et seniorkurs i databehandling. Det var en vanvittig beskjed å få.
Torgeir var i ett arbeidsrettet tiltak i løpet av de fire årene han mottok AAP.
I februar i år fikk han beskjed om at arbeidsavklaringspengene opphørte. Han hadde nådd makstida for å motta folketrygdytelsen.
I henhold til de nye reglene kan man få forlengelse i inntil to år dersom skade eller sykdom er hovedårsaken til at man ikke er ferdig avklart. Tidligere var det ingen tidsbegrensing på hvor lenge man kunne få forlengelse.
Nav Arbeid og ytelser i Tønsberg, som fattet vedtaket, skriver i vedtaket at langvarig utredning ikke er årsaken til at Torgeir «ikke har hatt mulighet til å begynne med hensiktsmessig medisinsk behandling, og/eller arbeidsrettet tiltak».
Torgeir ventet på ny operasjon da han fikk beskjeden. Han tok umiddelbart kontakt med sin lokale Nav-veileder i Larvik.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Avslag på avslag
Torgeir hevder at han ble rådet av sin Nav-veileder til ikke å klage på AAP-vedtaket og heller søke om uføretrygd fordi det er blitt svært vanskelig å få forlengelse ut over makstida etter at AAP-regelverket ble strammet inn. Han forteller at han ikke ønsket å søke om uføretrygd, men at han valgte å høre på veilederen.
Tre uker etter AAP-avslaget gjorde Nav Larvik en helhetsvurdering av Torgeirs arbeidsevne. Vurderingen avsluttes med:
«Vi har vurdert at det er dine helseplager som har ført til at din arbeids- og inntektsevne er varig nedsatt til ethvert arbeid. Vi vurderer at ytterligere arbeidsavklaring ikke lenger er nødvendig eller hensiktsmessig».
Nav Larvik kom altså fram til en helt annen konklusjon enn Nav Arbeid og ytelser.
I mai kom avslaget på uføretrygd, som ble begrunnet med at det var for tidlig å ta stilling til om sykdom eller skade har ført til at inntektsevnen hans er varig nedsatt.
Dette avslaget fikk Torgeir mens han var på sykehuset etter nok en ankeloperasjon.
Fristen for å klage på AAP-vedtaket hadde da for lengst gått ut. Nå fikk han beskjed om at han kunne søke økonomisk sosialhjelp, men det ble avslag på den søknaden også fordi han eier et hus og fordi kona har en inntekt.
Torgeir har klaget til Nav lokalt på veiledningen han fikk da AAP-vedtaket kom. Han mener det ikke er noen tvil om at han ble frarådet fra å klage. Torunn var med på møtet og hevder det samme, men avdelingslederen i Nav Larvik har tilbakevist at han ble frarådet fra å klage.
– Jeg skulle selvsagt klaget på AAP-vedtaket. Det står i loven at man kan få forlengelse på inntil to år dersom skade eller sykdom er hovedårsaken til at man ikke er avklart mot arbeid eller uføretrygd, sier Torgeir og legger til:
– Man kan ikke søke på uføretrygd når man er i behandling. Det var jeg ikke klar over da jeg ble rådet til det. Nav burde innrømmet at de har gjort en stor feil og sørget for at jeg får arbeidsavklaringspenger til jeg er ferdig behandlet.
Les også:Hardt ut mot AAP-innstrammingen: – Vi snakker om fortvilte og desperate mennesker
Selger huset
Det er spesielt innstrammingen i vilkårene for å få forlengelse utover makstida, som har ført til at flere tusen personer har mistet sin inntekt. Mange har som Torgeir havnet mellom to stoler fordi de ikke er ferdig avklart og fordi ulike Nav-enheter gjør ulike vurderinger av den enkeltes arbeidsevne og helsesituasjon.
De som har mistet AAP må vente i ett år før de kan søke på nytt. Karensperioden ble innført som en del av innstrammingen.
Torgeir har ikke råd til å oppsøke advokat. Siden kona har en jobb, har han ikke rett på fri rettshjelp.
Torgeir og Torunn håper nå at noen vil kjøpe huset. De gjør det med tungt hjerte. Paret hadde tenkt å bo der i mange år til og forteller at de trives i den lille bygda.
Får de solgt det, flytter de inn hos sønnen, som har en liten leilighet i sitt hus som de kan bo i inntil videre.
Ekteparet som opprinnelig er fra Island, sliter med å fatte hvordan de har havnet i en slik situasjon.
– Vi skaffet oss jobb før vi flyttet til Norge. Vi har aldri trengt hjelp, og det har aldri vært i tankene våre at vi skulle inn i noen støtteordning.
De har begge lest utallige historier om mennesker som har havnet i samme situasjon som dem selv på sosiale medier.
Torunn orker ikke lese mer.
– Jeg tenker på de stakkars menneskene som har små barn. Jeg blir så sint. Det er vanvittige historier der ute. Skal ikke politikerne gjøre noe med det? De må skjønne at dette ikke går an. Jeg trodde ikke dette kunne skje i Norge.
Siden Torgeir ikke får økonomisk sosialhjelp og heller ikke har rett på rettshjelp fordi kona har jobb, har skilsmisse blitt et tema.
– Vi har vært gift siden 1982. Det er helt tullete om vi må gjøre det, men vi har snakket om at vi kanskje må skille oss – at det er eneste utvei om vi skal få hjelp.
Les også:Ville ut i jobb, endte på sosialen: – I år har vi ikke råd til julegaver
Nav Larvik svarer
Dagsavisen har sendt en rekke spørsmål til Nav i forbindelse med saken. Ulf Pedersen, leder av Nav Larvik, har svart per e-post. På direktespørsmål om Torgeir ble frarådet fra å klage på AAP-vedtaket av sin Nav-veileder, svarer Pedersen:
– Vi er helt sikre på at Jonsson ikke ble rådet til å gjøre det ene eller det andre, men at han fikk fremlagt de ulike alternativene og at han selv måtte ta valget. Det står ikke i noe samtalereferat at Jonsson fikk råd om å ikke klage på AAP-vedtaket.
Jonssen stiller seg undrende til svaret.
– De kan jo ikke legge fram alternativer som ikke samsvarer med loven som etaten er satt til å forvalte. Jeg kunne ikke få uføretrygd fordi jeg var i behandling.
Dagsavisen har bedt om innsyn i samtalereferatet det vises til. Torgeir har også spurt om å få det. Han reagerer sterkt på at Nav så langt ikke har framlagt noe fullstendig referat fra møtet og mener det Pedersen sier er helt feil.
Nav-sjefen i Larvik skriver at de ikke tviler på at Jonsson har helseproblemer som påvirker mulighetene til å jobbe.
– Vi mener imidlertid at det ikke er medisinsk dokumentert at han har vært hindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak i løpet av perioden han mottok arbeidsavklaringspenger. I perioden der han gjennomførte fysikalsk behandling, er det etter vår vurdering ingen dokumentasjon som tilsier at han samtidig ikke kunne gjennomført arbeidsrettet tiltak med tilpasning.
Dagsavisen har stilt oppfølgingsspørsmål om hvordan vi skal tolke dette svaret opp mot vurderingen som Nav Larvik gjorde, der det konkluderes med at det er helseplagene som har ført til at arbeids- og inntektsevnen er varig nedsatt til ethvert arbeid.
Pedersen gjør det klart at han svarer både som Nav-sjef i Larvik og på vegne av Nav Arbeid og ytelser og at enhetene har ulike ansvarsområder.
Beklagelse fra Nav
Dagsavisen har spurt Nav Larvik om hvorfor de ikke avklarte Torgeir mot arbeid eller uføretrygd før den ordinære perioden for å motta AAP gikk ut. Nav-sjefen har også fått spørsmål om hvem det er sitt ansvar at Torgeir ikke ble avklart.
Pedersen skriver at Torgeir og veilederen har snakket om mulighetene for tiltak ved flere anledninger, men at Torgeir og veilederen sammen har vurdert at tiltak ikke har vært hensiktsmessig.
Pedersen kommer så med en beklagelse:
– Vi ser at i perioden etter tiltak i 2015 og fram til 2017 har det vært løpende kontakt mellom veileder og Jonsson, men Nav Larvik har ikke innhentet oppdaterte legeopplysninger utover det Jonsson selv har fortalt i samtalene. Vi beklager at dette ikke ble gjort, og vi skjønner at denne situasjonen er en stor påkjenning for Jonsson.
Dagsavisen har også spurt om hva Torgeir Haukdal Jonsson har gjort galt. Pedersen svarer, men ikke på hva han har gjort galt.
– Jonsson får samme type oppfølging fra oss uavhengig om han har AAP eller ikke. I november/desember har han vært i tiltaket «Avklaring». Vi mottok rapporten fra tiltaksarrangøren 10. desember. Denne rapporten vil være utgangspunkt for neste møte mellom veileder og Jonsson, og uføretrygd vil da bli et tema.
Dagsavisen har sett rapporten. Der står det at Torgeir ikke har noen arbeidsevne «som er forenlig med de krav som er forventet i dagens arbeidsmarked – og da til ethvert yrke».
Pedersen skriver at Torgeir har mulighet til å søke om uføretrygd igjen.
– Da vil saken bli vurdert på nytt, også på bakgrunn av nye opplysninger.
Torgeir blir ikke beroliget av dette svaret.
– Jeg har jo allerede fått avslag på uføretrygd fordi jeg er i behandling. I min epikrise står det at jeg er i behandling de neste to årene. Da kan jeg ikke få uføretrygd. Jeg har ingen penger og er helt avhengig av at de som skal hjelpe meg, kan regelverket.
– Alle kan gjøre feil, men når det gjøres feil, må de rettes opp. Det må også gjelde for Nav.
Les også:Advokat om strengere Nav-regler: – Det regjeringen har gjort er helt hårreisende
