Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Nyheter
– Nynazister kartlegger oss, sier Skeiv Ungdom-leder
Nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen sprer frykt blant skeive og kartlegger aktivister, forteller Skeiv Ungdom-leder. Internasjonal rapport om homo-rettigheter omtaler kartleggingen i Norge.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Jeg merker stadig oftere at homohatet er mer organisert. Det er ikke bare tilfeldig drittslenging. Har vi offentlige arrangementer, er Den Nordiske Motstandsbevegelsen der for å fotografere oss og kartlegge hvem som er der. De er veldig på.
Dette sier Kristoffer Lorang Mathisen, leder for Skeiv Ungdom Østfold. I dag deltar han i panelsamtale på Pride Oslo om organisert homohat i Europa og Norge.
Den nynazistiske organisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen (NMR) har marsjert i norske gater med slagordet «knus homolobbyen», og holdt i høst markeringer både i Fredrikstad og Moss.
Den nordiske motstandsbevegelsens kartlegging av LGBTI-aktivister omtales i den årlige Rainbow Index-rapporten, utarbeidet av ILGA Europa, den internasjonale sammenslutningen av organisasjoner for LGBTI-rettigheter. Rapporten utarbeides med støtte fra EUs Rights Equality and Citizenship programme. På indeksen som måler nivå av rettigheter for homofile, lesbiske og transpersoner i europeiske land faller Norge i år fra 3. til 5. plass.
Rainbow Index-rapporten om Norge omtaler «den nynazistiske gruppen Nordic Resistance Movement» som «truer LGBTI-personer og aktivister gjennom å fotografere dem i Pride-parader og publisere dem på sine nettsider». Anti-Rasistisk senter har omtalt denne aktiviteten i sin rapport «Norsk Høyreekstremisme 2018». « De siste årene har vi sett at aktivister fra DNM har tatt bilder av deltagere i Pride, som så deles i sosiale medier», heter det i rapporten fra Anti-Rasistisk senter, omtalt i Dagsavisen i november.
- Den nordiske motstandsbevegelsen er nynazister. De er farlige. De er ikke mange, men de er ideologisk drevet, jobber systematisk, og søker makt. I Sverige har de dannet politisk parti og stilt til valg, sier Shoaib Sultan i Antirasistisk senter.
- De tar bilder under Pride-parader og andre sammenhenger og publiserer på sine nettsider, også internasjonalt. Særlig på mindre steder kan dette være skremmende. Vi frykter at de også lager interne oversikter over skeive og LGBT-aktivister, sier Sultan.
Les også: Her gikk 250.000 mennesker i den største Pride-paraden i byen noensinne
Redsel
– Den nordiske motstandsbevegelsen skaper frykt. Ikke nok til at aktivister som meg går tilbake i skapet, men de gjør at folk blir usikre, kanskje særlig unge skeive. De vet at om de går på et offentlig arrangement med skeive, kan de bli fotografert av DNM, og bildene kan bli brukt på nettsidene deres, sier Kenneth Mathisen, leder for Skeiv Ungdom Østfold, som er basert i Fredrikstad.
– Når jeg er ute på byen med venner, så ser vi oss om. Jeg er blitt mer forsiktig med hvordan jeg oppfører meg, fordi DNM følger med, sier Mathisen. Han er også leder for Fredrikstad Pride, som arrangerer parade i august.
I Rainbow-indeksens vurdering av Norge skriver ILGA at hatkriminalitet mot LGBTI-personer er økende de siste årene, og referer til flere tilfeller av angrep og trusler mot Pride-arrangementer.
Les også: Her snur Moss ryggen til nazistene
Hatgrupper
I Den norske Helsingforskomiteen jobber Mina Wikshåland Skouen med menneskerettigheter for LHBTI-personer. Hun innleder ved panelsamtalen på Pride House, som arrangeres av Skeive Sosialister, SVs nettverk for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Mina Skouen. Foto: Den norske Helsingforskomiteen
Skouen setter Den nordiske motstandsbevegelsen i sammenheng med anti-homofile strømninger i europeisk politikk.
– I Polen ser vi at regjeringspartiet PiS treffer en nerve i befolkningen med sin anti-homofili-retorikk. Det organiserte homohatet kan gis karakter av klassekamp, der støtte til skeives rettigheter blir forbundet med en liberal politisk elite, langt fra «folk flest». Ved vårens valg til Europaparlamentet brukte PiS anti-LBHT-retorikk for å mobilisere velgere, på samme måte som de vant fram i 2015 med anti-islam og anti-innvandringsbudskap, sier Skouen.
– Et inkluderende samfunn er ferskvare. Rettigheter er ikke vunnet en gang for alle. I Norge har vi nå flere hatgrupper og nynazistiske bevegelser som har en åpent homofobisk agenda og vil «knuse homolobbyen». Dette er ikke noe vi bare kan se bort fra, understreker Skouen.
– Vi er naive om vi tror vi kan sitte her og le av snauskaller med dårlig rettskriving. Dette er grupper som skaper frykt. I Fredrikstad og andre byer der man vet at Den Nordiske Motstandsbevegelsen er aktiv, er målet deres å skremme skeive fra å være synlige og å snakke om sine rettigheter. Det er farlig om folk blir truet til taushet, mener Skouen.
Rainbow-indeksen påpeker at flere land, for første gang i indeksens ti-årige historie, har fjernet opparbeidede rettigheter for homofile og skeive.
– Det organiserte hatet mot skeive finner allierte på tvers av politisk tilhørighet. Det er både felles retorikk og reelle politiske forbindelser mellom ultrakonservative bevegelser i Russland, den katolske kirken, og ytre høyre-partier. Det er tankevekkende at land som tidligere har vært på vei i mer positiv retning, som Romania og Bulgaria, nå raser nedover på Rainbow-indeksen.
– At Norge gjør det dårligere på Rainbow-indeksen, skyldes særlig at vi ikke har godt nok lovverk for trans- og interkjønnpersoner. Indeksen tar også med forbud mot såkalt konverteringsterapi, et annet punkt der Norge scorer dårlig. Det er bra at flere politikere nå tar til orde for et slikt forbud, sier Skouen. Konverteringsterapi har som mål å gjøre homofile til heterofile. Arbeiderpartiet ved Anette Trettebergstuen la torsdag fram forslag om forbud mot konverteringsterapi, skrev VG.
– Selv om jeg jobber med dette til daglig, blir jeg overrasket over hvor mange LGBTI-personer i Norge som opplever hatytringer og diskriminering. Og vi har et stort problem med dobbelt- og trippeldiskriminering, der folk blir angrepet på grunn av flere trekk ved sin identitet. For eksempel skeive muslimer eller skeive med funksjonshemming, som opplever mer hatprat og vold, sier Skouen.
Les også:Den nordiske motstandsbevegelsen: - Vi besitter en viss voldskapital
Dagsavisen har kontaktet talsmannen for Den nordiske motstandsbevegelsen fra demonstrasjonene i høst. Han har ikke besvart våre henvendelser.
OPPDATERING: Mandag la Den Nordiske Motstandsbevegelsen ut et lengre tilsvar til Dagsavisens artikler om DNM og Pride på sine nettsider.
Om påstanden at Den nordiske motstandsbevegelsen kartlegger homo-aktivister og Pride-deltakere skriver DNMs leder Haakon Forwald bl.a:
«Påstanden er noe vi har dementert tidligere en rekke ganger, men som aktivt brukes av både systemet, løgnmedia, homobevegelsen og andre meningsmotstandere for å svartmale Motstandsbevegelsen, men sikkert også for å skaffe økte statlige økonomiske bidrag til homobevegelsen og antirasistisk virksomhet, samt for å legitimere det påståtte behovet av homoparader og organisasjoner som FRI, Skeiv ungdom, Antirasistisk senter osv.
Så for ordens skyld, selv om det føles som en evig repetisjon, la meg klargjøre: Det stemmer at journalister fra nettavisen Frihetskamp har vært tilstede på enkelte pride-parader, i likhet med annen media. Men hvor løgnmedias intensjon er å hylle og promotere homolobbyen og deres agenda, har Frihetskamps journalister vært tilstede for å dokumentere, kritisk granske og ikke minste rette søkelyset mot slikt som løgnpressen ofte feier under teppet».
