Var trommis i punkeband

Didrik Solli-Tangen

Klassisk sanger som i kveld har konsert i Åssiden kirke.

Hva slags konsert skal du ha i Åssiden kirke morgen?

– Det er en intimkonsert med fokus på min historie. Om hva som skjedde fra jeg hadde min første sceneopptreden og fram til i dag. Det er sanger som har betydd mye for meg opp igjennom, og mellom sangene forteller jeg en historie.

Hva får vi høre da?

– Det blir alt fra Simon & Garfunkel til Robbie Wiliams og tårnarien fra «Tosca». Det er viser, det er salmer. Det er en vei å gå når man tar en musikalsk utdanning. Det er tanken.

Og du opptrer uten din bror denne gangen ...

– Det er alene. Historien min er bare min.

Kan du gi en liten forsmak på historien du skal fortelle?

– Min musikalske karriere startet ikke som alle skulle tro. Jeg begynte som trommeslager i punkeband. Det er kanskje litt overraskende for mange.

Hvorfor fortsatte du ikke som trommeslager?

Jeg fant ut at det var foran på scenen jeg ville stå. Det var der jeg så at oppmerksomheten lå. Så var jeg ikke så veldig god på trommer, heller. Jeg hadde så vidt rukket å øve noe som helst før den første konserten. Jeg var vel rundt 14–15 den gangen.

Hva er ditt musikalske forhold til Drammen?

– Jeg har hatt noen konserter i Drammens Teater, men det er første gang jeg har konsert i Åssiden kirke. Pianisten min, Trond Akerø-Kleven, er faktisk organist i kirka, så han var ivrig på at vi skulle ha konserten der. Jeg har sittet på Google på denne turneen og funnet kirkene jeg skulle ha konsert i, men akkurat dette forslaget kom fra Trond.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg husker godt en bok av Erlend Loe som het «Doppler». Vi hadde filmatisering av den på ungdomsskolen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er kjæresten min og sønnen min. Han ble født 8. mars i år.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg husker at min barndomshelt, i alle fall musikalsk, var Robbie Williams. Jeg syntes han var fantastisk. Han hadde et tøft show og var en «pikenes Jens». Han var veldig tøff.

Hvordan endte du da opp med å drive med klassisk musikk?

– Jeg fikk øynene opp for klassisk da jeg var 18–19 år. Klassisk gir en ekstra dimensjon når det gjelder å formidle følelser gjennom musikk. Nå føler jeg at jeg har en fot i begge bøtter. At jeg driver litt med alt og er så heldig at jeg får gjøre det jeg har lyst til å drive med.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg liker å ha kontroll over ting. Jeg liker å vite hva som skjer og å være på toppen. Det er en tosidig ting som jeg elsker og hater.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg meg en fest. Det blir jo veldig sjeldent, men når jeg først skal skeie ut, blir det med god stemning og drikke i godt lag.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Å, hvis jeg kunne velge hvem som helst? Kjæresten min står bare og peker på seg selv her, så får nesten velge henne.