Nyheter

70-tallsfri for Saabye og Yttri

Lars Saabye Christensen så opp til drammensdikteren som han møtte på Sogn studentby. Sommeren 1976 delte de to med kunst og fiske på Holmsbu.

70-tallets frihet: Lars Saabye Christensen tilbragte sommeren 1976 på kunstnerhytta Oscarsborg i Holmsbu sammen med sin venn og dikterkollega, den seks år eldre Nils Yttri. – Vi skrev, malte, fisket og drakk litt, minnes forfatteren i dag. FOTO: NILS YTTRI
70-tallets frihet: Lars Saabye Christensen tilbragte sommeren 1976 på kunstnerhytta Oscarsborg i Holmsbu sammen med sin venn og dikterkollega, den seks år eldre Nils Yttri. – Vi skrev, malte, fisket og drakk litt, minnes forfatteren i dag. FOTO: NILS YTTRI
Publisert Sist oppdatert

Til tross for at aldersforskjellen på seks år føltes stor, delte de to forfatterne mye de årene de tok sine første små skritt inn i norsk litterær offentlighet.

- Det var en fin tid på Sogn studentby. Vi var i samme fase med skriving og studier og var opptatt av de samme tingene. Blant annet hadde vi en sterk felles lidenskap for bildekunst, forteller Saabye Christensen. Fredag kveld er det hans tur til å feire 70-årsjubilanten Yttri i regi av Vindtornfestivalen i Drammen. Som Dagsavisen Fremtiden skrev i går, opplevde den avholdte dikteren tilværelsen som langt fra A4.

LES OGSÅ: Omgitt av Yttris ord

-Alt med Nils Yttri var veldig intenst. Når han først gjorde noe, gikk han veldig opp i det, enten det var skriving, rangel eller studier. Han hadde mange baller i luften. Og for en beskjeden gutt som var seks år yngre fant jeg ham ekstrem noen ganger, selv om jeg beundret ham. Jeg klarte aldri å følge ham helt til døren, sier Saabye Christensen, forfatteren som fikk sitt gjennombrudd til et bredt publikum med romanen «Beatles» i 1984, fire år etter Yttris død.

Stor og generøs tid

Vennskapet mellom de to innebar også flere besøk i Drammen, forteller Christensen.

- Ja, jeg var hos Nils og hans mor og stefar ved flere anledninger. Vi hadde også en sommer sammen på Holmsbu. Vi skrev, fisket, malte og drakk litt, humrer forfatteren. Stedet var kunstnerhytta Oscarsborg, som den dag i dag står til disposisjon for forfattere og kunstnere med tilhørighet i Buskerud. Bildene Christensen finner fram i fotoalbumet viser en ung, blond mann på 23 sommeren 1976, og en blid og skjeggete Yttri, som kunne feire 29 den 31. juli – fødselsdatoen han for øvrig delte med Triztan Vindtorn.

- Det er sikkert de samme fiskene vi viser fram!, ler Christensen som husker at det var flere innom hytta, selv om de to vennene fint fikk tiden til å gå.

Hvordan var det å være ung poet i Norge i disse årene?

- Verden var, i hvert fall vår verden, i ferd med å forandre seg. Det politiske 70-tallet gikk mot sin slutt, og Nils blir stående som en viktig poet i den overgangen. Han var ikke uinteressert politisk, men bruker sitt opprør på en annen og personlig måte. Så må det sies at de fleste poeter har det ganske fint mens de er i 20-årene, og fremdeles føler en viss frihet. Jeg husker det som en stor og generøs tid, sier Christensen.

Privatlivets død

Få år senere var han en av dem som sammen med Yttris pårørende fikk anledning til å gå gjennom vennens etterlatte notater.

Hvordan føltes det?

- Det er et stort ansvar, man sitter tross alt og blar i noe som kanskje ikke var ment å vise alle. Så det er både en personlig nysgjerrighet, og også til poesien, som samtidig er heftet med et ubehag. Det er veldig mye en forfatter mener ikke skal utgis, og da skal heller ikke ettertiden tvinge det ut med mindre det er av stor betydning, sier Christensen. Noe av det som gjorde mest inntrykk på ham var boksamlingen, der Yttri som Dagsavisen Fremtiden skrev i går gikk i dialog med andre dikt og forfattere ved å notere og i mange tilfeller dikte videre i margen på bøkene han eide. Han var svært opptatt av Rolf Jakobsen, men også Jan Erik Volds forfatterskap, minnes Christensen.

Hvordan forholder du deg selv til at noen en gang skal sortere dine notater og uutgitte skriverier?

- Jeg prøver å la være å tenke på det. Men et tidspunkt kommer nok, når jeg skal rydde opp nettopp med dette for øye. Mye er bare for meg, arbeidsdokumenter, prøver, kladder og alt slikt. Så kan det jo være at vi er der at det ikke vil gå an å slette noe…

Men du vil i så fall ønske at ikke alt kommer verken forlag eller forskning for hånden?

- Hvis det mot formodning skulle bli aktuelt, er det helt klart noe som hører inn under privatlivets fred. Som ikke finnes lenger.

Beatkulturen

Hvilken plass har Nils Yttri i norsk litteratur i dag?

- Slik jeg ser det har han helt opplagt en betydelig og tydelig plass i den moderne norske poesien. Han foregrep mye av det som skjedde i poesien senere, synes jeg, og sto med en fot i beatkulturen og en annen i det klassiske. Jeg mener at han inspirerte mange poeter senere, og fremdeles er det strålende å lese ham.

Fikk han selv oppleve en slik posisjon mens han levde?

- Han rakk å gi ut to vesentlige diktsamlinger før han døde. De ble lagt merke til, og han var også en person som ble lagt merke til. Men betydningen hans har nok sannsynligvis vokst over tid. Hans stemme ligner ingen andres.

Disiplinert anarkistisk

Festivalen er opprinnelig etablert for å feire Vindtorn og hans arv. Hvilket forhold hadde og har du til ham?

- Han var jo eldre enn både Nils og meg, og hadde debutert allerede da vi startet. Han var en poet som viste hva det var mulig å skrive på norsk: en vill, men allikevel disiplinert, anarkistisk poesi. Hans beste ting er helt i toppen, og han står fjellstøtt.

Powered by Labrador CMS