Nyheter
– Ble overtalt
Detaljert, nøyaktig og fargerikt hyller Barbara Vogler (80) naturen – nå skal hun selv feires.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Feiringen blir vernissasjen på lørdag, jeg synes det er slitsomt å lage fest selv – det sluttet jeg med etter 40-års dagen, ler bildekunstner Barbara Vogler.
Lørdag åpner utstillingen «80 år» på Gulden Kunstverk i Nedre Eiker, Voglers hjemkommune siden hun flyttet fra Tyskland til Norge på 60-tallet. Men kunstneren selv hadde for noen år tilbake bestemt seg for at hun var ferdig med utstillinger.
– Jeg tenkte at jeg bare ville jobbe for meg selv, men en venninne gikk hit til Welo og foreslo en utstilling, uten at jeg visste det!
Heldigvis for Welo, venninnen og for alle publikummere, lot jubilanten seg overtale, og fant fram arbeider på sitt atelier på gamleskolen på Horne.
– Jeg hadde jo nok bilder, så jeg kunne ikke si nei, medgir Vogler og ler igjen.
Blyant og pastell har vært Voglers kjære venner på lerret og papir, og hun er veldig fornøyd med sine nye metoder og teknikker.
– Se her, ser du disse sirklene, jeg har faktisk brukt sjablonger for å få de helt presise, og så må jeg dekke over rundt så ikke pastellkrittet smitter. Ingen andre gjør det sånn!, forklarer kunstneren.
Vi får en innføring i Voglers metoder, og lar oss imponere over hennes «triks», så vel som hennes begeistring over sine egne oppfinnelser. Hun tegner i bestemte linjer, og detaljene er som alltid imponerende.
– Ja, det er tidkrevende, men tid har aldri spilt noen rolle for meg, jeg lar meg aldri presse, og jeg blir helt matt hvis jeg er på kaffebesøk og de jeg er hos stresser rundt. Ta deg tid, har jeg lyst til å si da. Det er en nytelse å bruke tid. Vogler forteller at hun også bruker tid i atelieret på Horne, som hun og ektemannen Gudbrand Mo (1930–1990) delte.
– Vi hadde hvert vårt rom, og banket på hverandres dør. Vi hadde en avtale om at vi ikke spontant skulle si noe om hverandres arbeider, men det var ikke alltid så lett for meg, ler Vogler som aldri har vært inne på tanken om å flytte tilbake til fødelandet.
– Vi bodde jo fem år i Berlin, så bylivet ble jeg ferdig med, det grønne ble viktig for meg. Jeg har dessuten blitt så knyttet til landskapet her i Nedre Eiker, det minner litt om mitt hjemsted i Tyskland, forklarer Vogler.
Om vinteren blir det ikke så mange timer hver gang i den gamle skolebygningen, det blir for kaldt, men kunstneren er glad hun har sitt arbeidssted.
– Det er en befrielse å være der, hele husholdningen og alle andre tanker kommer på avstand.
Vogler passer også på å skryte av gallerist Walter Welo og forteller at det er han som har montert det meste av utstillingen. Welo på sin side forteller om godt samarbeid.
– Barbara og Gudbrand var de første vi ble kjent med da vi startet galleriet, de to var veldig gode støttespillere, forteller Welo og fortsetter;
– Det er morsomt å realisere denne viktige og store utstillingen som er helt fantastisk.