Navn i nyhetene

– Jeg sto frem som et surrehue som brukte penger jeg ikke hadde

Med en haug av kjerringråd og uten pekefinger, skal Marie Olaussen hjelpe oss å få mer ut av tusenlappene våre.

Hvem: Marie Olaussen (45). Tobarnsmor bosatt i Holmestrand

Hva: Forfatter og avisredaktør

Hvorfor: Skal hjelpe oss til små og store sparegrep med den ferske boka «Jakten på tusenlappene – mine aller beste sparetips». Dette er Olaussens andre bok om privatøkonomi.

Hei, Marie! Jeg tenker jeg kjører rett på med det spørsmålet du nok får flest av: Har du noen sparetips til meg?

– Mange! Hele boka handler egentlig om hvor mange tips jeg kan dytte inn på hver side.

Vi må vel være enige om at det er noe ironisk at du ber folk bruke penger på å kjøpe en bok, for å få dem til å spare penger, hehe.

– Hah! Ja, men den boka skal spare seg raskt inn. En leser sendt meg nettopp melding og sa «Nå har vi kommet til side 20 og har allerede spart 1100 kroner.»

Du hadde en god jobb og lave boutgifter, men fortalte likevel hele Norge i den forrige boka di at du ikke hadde penger til å hente bilen fra EU-kontroll. Hvordan ble du plutselig spareekspert?

– Nøkkelen til at folk spør meg om råd er fordi dette har jeg prøvd og levd. Jeg er ikke økonom, men sto fram som et surrehue som brukte penger jeg ikke hadde. Jeg har vært opptatt av at jeg ikke har autoritet til å bruke pekefinger. Men disse sparetipsene fungerte for meg, og jeg kan fortelle hvordan de små og store tipsene kan gjøre at man sparer penger i en vanlig husstand.

Mange av tipsene dine resulterer jo i en krone spart her og der. Men jeg – som alle andre – vil gjerne ha størst mulig effekt – raskt! Hvilket råd kan du gi?

– Det er kanskje det kjedeligste rådet. Få oversikt over hva pengene brukes til. Mange vet ikke hvor pengene blir av. Det var mitt problem. Plutselig var det bare tomt.

Sparetiltak betyr også at man oftere må si nei. Hva ofrer du og ungene i år, for å få mer overskudd?

– I år skal vi ikke kjøpe ferie. Vi har en hytte i Sverige med utedo og uten vann, men har likevel pleid å dra på ferie et annet sted. Men med én inntekt blir det hytteferie på oss. Ungene vil heller til London eller Mexico, så da må vi snakke om hvorfor vi ikke prioriterer å dra dit.

Marie Olaussen har dykket ned i forskning, kjerringråd og god gammeldags prøving og feiling for å samle konkrete sparetips.

Ja, hvordan snakker man egentlig med unger om at man ikke kan kjøpe alle greiene de vil ha. Mange foreldre vil vel prøve å skjerme ungene fra de økonomiske problemene.

– Unger skal slippe å ha økonomiske bekymringer, men de er nysgjerrige og vil bli tatt på alvor. Barn er ganske små når de begynner å forstå at penger ikke kommer ut av veggen på ordentlig. Vis ungene hva familien bruker på mat i uka, og gjør sparemål til noe gøy dere kan finne på sammen. Å si “det har vi ikke råd til” har en annen klang enn “det vil vi ikke prioritere nå, for vi skal heller spare opp til dette morsomme”.

Nå som det er glatt bruker mange penger på strøsand. Jeg har sniklest i boka di at du har et tips som kan å spare en tusenlapp i løpet av vinteren.

– Den ukrainske byen Lviv laget en avtale med alle kaffebarene i byen der de bytta ut strøsand og salt med kaffegrut. Da slapp kaffebarene et kjempeproblem med avfall. Når et kaffegrut havner på isen smelter det et lite hull. Gruten blir som sandpapir. Krakow tok etter. Da jeg testa det ut selv kom datteren min og spurte “Mamma, hvorfor er det så mye jord på trappa”, hehe.

Så da bidrar du til at ungene dine lærer det som egentlig er gode gamle kjerringråd?

– Ja, vi har godt av å ta tilbake kunnskapen nye generasjoner har gått glipp av. Kan jeg bidra til det blir jeg veldig stolt.

Vi har noen faste spørsmål også i denne spalten. Har du en favorittbok?

– Beatles av Lars Saabye Christensen. Jeg har lest den igjen og igjen, og blir aldri ferdig med den.

Hvilken egenskap skulle du ønsker du hadde?

– Jeg skulle ønske jeg var skikkelig god til å synge! Synge sånn at andre fikk hjerteklapp eller lav puls av det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg skotske shortbread og drikker helmelk.

Hvem ville stått fast i heisen med?

– Søsteren min, Ida. Det er mange store helter i verden, og jeg burde sikkert sagt Churchill eller noe, men jeg er ikke så glad i small talk med folk jeg ikke kjenner. Ida og jeg ler alltid, og får for lite tid sammen. Da hadde jeg håpet at heisen sto fast lenge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen








Mer fra Dagsavisen