Integrerings-utvalget klar med rapport

Integrerings- og fattigdomsutvalget har jobbet tett opp til deadline for å få med et forslag til hvordan Drammen kan få økt kontroll med lokale etterskoletilbud i regi av religiøse aktører.

Fredag var den klar, sluttrapporten som Drammen bystyre bestilte og nedsatte et eget utvalg til å lage i 2017 – langt ute i nok en politisk periode der barnefattigdommen i byen så ut til å stige i stedet for å synke.

«På 17 år har det vært en tredobling av fattige barn i Norge (...) Mye er gjort på flere områder, noe som har begrenset den negative utviklingen. Vi har allikevel ikke klart å redusere antall barn i vedvarende lavinntektsfamilier», heter det i innledningen.

Rapporten har i tillegg til å samle tilgjenglige tall og statistikk knyttet til drammensere med innvandrerbakgrunn – som i november 2019 utgjør 29,5 prosent av befolkningen – forsøkt å svare ut utvalgets mandat. Målet har vært å legge grunnlaget for utvikling av en helhetlig politikk for integrering og bedring av levekår, å finne forskning og erfaring fra andre steder og å se på resultatene av tidligere vedtatte mål og tiltak. Rapporten etablerer også et såkalt integreringsbarometer som et verktøy for kommunen til å jobbe mer målrettet.

3. desember skal dagens bystyre behandle sluttrapporten på sitt aller siste møte. Å gjøre om plan til handling blir opp til kommunestyret i nye Drammen.

Også den omstridte overnattingspraksisen ved et av byens religiøst funderte etterskoletilbud er omtalt i rapporten, etter at debatten blusset opp på nytt bare uker før levering som følge av en stor Aftenposten-sak. I et innlegg i onsdagens Fremtiden utdyper utvalgets leder Billy Taranger (Krf) rapportens forslag om at kommunen går inn i partnerskap med aktører som tilbyr leksehjelp, og dermed kan kreve oversikt over hvilke barn som går der, hvor ofte de er der og varighet på oppholdet. Utvalget vil også stille krav om lærere som snakker og skriver godt norsk og har pedagogisk utdannelse. For å fremme integrering skal tilbudene anbefale barn å også delta på andre aktiviteter.

LES OGSÅ: Fødselssmerter for norsk-muslimsk identitet – eller dødskramper for et mangfoldig Norge?

Dagsavisen Fremtiden sendte tirsdag lenke til Tarangers innlegg samt flere spørsmål til Det islamske kultursenter i Drammen for å få svar på hvordan de stiller seg til forslagene. I et kort svar opplyser daglig leder Ali Ekiz at DIKSID er i dialog med kommunen, er åpne for forslag og ser positivt på videre konstruktive samarbeidsformer som er forenlige med intensjonene i tilbudet.