Utvalg vil at kommunen går i partnerskap med religiøse institusjoners etterskoletilbud

Billy Taranger (Krf) har i to år ledet integrerings- og fattigdomsutvalget i Drammen. Nå vil de gi kommunen oversikt og medvirkning i religiøst funderte etterskoletilbud.

Av Billy Taranger (Krf), leder i Integrerings- og fattigdomsutvalget i Drammen

Integrerings- og fattigdomsutvalget foreslår en rekke tiltak for å bedre omdømmet og forholdene ved religiøse etter-skoletid tilbud. Det er viktig å ikke mistenkeliggjøre andres handlinger og holdninger, respektere religionsfriheten og foreldrenes rett til å velge oppdragelsen for sine barn, så lenge de følger norske lover og regler.

Utvalgets viktigste forslag til tiltak er partnerskapsavtaler. Kommunen skaffer seg en komplett oversikt over hvilke organisasjoner og religiøse institusjoner som tilbyr et opplegg for elever etter skoletid. Kommunen inngår partnerskapsavtaler hvor en forplikter seg til å føre statistikk med personlige opplysninger om brukerne, hyppighet og varighet på oppholdet. Det settes opp en bemanningsplan hvor kommunen kan komme med råd og veiledning om lærere, opplegg og fagmetodikk. Viktigheten av å ha en lærer som snakker og skriver godt norsk og har pedagogisk utdannelse, understrekes i avtalen, og at en vil søke etter kompetent personale. Det må ikke bare være åpning for at de unge har aktiviteter utenfor miljøet, men en anbefaling om at elevene deltar på idrettsaktiviteter, ideelle eller politiske partiers møter eller spiller i korps eller får utfolde seg på kulturskolen. Det fremmer integrering.

Alle bygninger som driver med undervisning, overnatting eller religiøse samlinger har strenge regler. Bygningsloven regulerer det, og kommunen må godkjenne alle bygg og rom. Det er begrensninger for hvor mange mennesker som kan oppholde seg i rom og krav til friskluftanlegg. Det er strenge regler fra brannvesenets side om forsamlingsrom. De skal sjekkes jevnlig og alle forhold må være på plass. Brannvarslere skal være seriekoblet, nødutganger merket, fluktveiene frie og nødlys vise vei. I tillegg er det påbudt med våken vakt, som skal sikre at alle kommer seg ut om det blir brann, når det er overnatting i lokalene.

I partnerskapsavtalen er man enig om at det skal være åpenhet. Det skal være et godt og åpent forhold mellom kommunen og de som driver med leksehjelp. Derfor skal en ha dialogmøter jevnlig.

Alle typer bekymringsmeldinger følges opp. Det kan komme fra politiet, barnevernet, skolen eller fritidsaktiviteten. Om noen har grunn til bekymring kan de berørte parter finne ut hva som har skjedd og ta sine forholdsregler. Om de unge får for lite søvn, henger etter i et fag, snakker for dårlig norsk, så gjør en noe med det.

Utvalget foreslår også at det bør etableres vennskapsmenigheter over religionsgrensene. Det vil gi mer åpenhet. I jevnlige møter vil en understreke nulltoleranse for rasisme, utenforskap og vold mot andre mennesker. En vil dyrke toleranse, respekt og kontakt. Kommunen vil be Drammen og omegn tros- og livssynsforum om å administrere en slik kontakt, om våre forslag blir vedtatt.

Hele tiden må en respektere religionsfriheten. Et demokrati kan vurderes ut fra hvordan minoriteter behandles. I et land hvor kristen tro dominerer må selvsagt tilhengere av andre religioner få mulighet til religiøse samlinger, opplæring av barn og unge.

Det er ikke noe rart at foreldre ønsker å oppdra sine barn i egen tro og lære dem praksis. Mange norske har lagt vekt på det samme i muslimske land. Der går ofte barn på internasjonale skoler med undervisning i engelsk og med vekt på kristen tro. Den samme retten og muligheten må innvandrere få i Drammen, uten at de mistenkeliggjøres og mistenkes for isolasjon og undergraving av storsamfunnet. Men samtidig skal barna vokse opp og skaffe seg arbeid i Norge, og da må de venne seg til norsk kultur og norske verdier.

Det gjøres best gjennom kontakt og tilegnelse av norske verdier i lokalsamfunnet.