– Dommen henger ikke på greip

– Jeg er svært overrasket over at straffen går så milevis over aktors påstand. Det er unødvendig og prosessdrivende, sier den mannlige saksbehandlerens forsvarer Mette Yvonne Larsen til Dagsavisen Fremtiden.

I går formiddag ble den 59 år gamle kvinnen, som regnes som den hovedtiltalte saksbehandleren i korrupsjonssaken i Drammen, og hennes 46 år gamle mannlige kollega ved byggesaksavdelingen funnet skyldige i henholdsvis grov korrupsjon – og medvirkning til grov korrupsjon.

Drammen tingrett dømte kvinnen til seks år i fengsel, mens mannen fikk tre år og seks måneder – selv om aktors påstand lød på henholdsvis fire og to år. I tillegg krever retten inndratt 1,124 millioner kroner fra kvinnen. De mener dette er hva hun har mottatt i bestikkelser. Fra mannen kreves 115.000 kroner.

Ble ikke trodd

Ifølge rettsavgjørelsen på 84 sider, som dommer Lars Edvard Landsverk leste opp, fant retten heller ingen formildende omstendigheter i saken.

De mener det er bevist at kvinnen har misbrukt sin stilling for egen vinning, at hun har brukt andre mennesker og bedrevet bevisst og systematisk korrupsjon over lengre tid.

Hun ble domfelt for 30 tilfeller av grov korrupsjon og 19 tilfeller av dokumentfalsk. Hennes forklaring, om at hun kun hadde tatt betalt for arkitekttjenester, ble ikke vurdert som troverdig.

Også hennes forsvarer, Lars Christian Sunde, er overrasket over den høye straffen.

– Dette var jo til og med en god del høyere enn aktor påsto. Vi mener hun ikke har gjort det hun ble dømt for, og hun anket derfor på stedet. Hun ønsker å få prøvd skyldspørsmålet på nytt, forklarer han.

Preventiv effekt

Vedrørende mannens dom, mente retten verken hans krevende familiesituasjon, den langvarige etterforskningen eller det store medietrykket var formildende omstendigheter.

De mente derimot det var bevist at mannen hadde vært en sentral brikke i korrupsjonshandlingene, at han hadde deltatt aktivt – og med klart forsett.

Mener dommen er uriktig

– Min klient var innstilt på å akseptere dommen, hvis den hadde vært rettferdig. Her legger domstolen seg så langt over anerkjente straffeutmålingsprinsipper og rettspraksis, at det er som om retten ber om å bli overprøvd, mener Mette Yvonne Larsen.

Hun fastholder at mannen ikke visste hva den kvinnelige kollegaen gjorde – og mener rettens medvirkningsvurdering er uriktig.

– Retten sier også at de har sett bort fra medietrykket min klient har blitt utsatt for, men har ikke klart å la være å bli påvirket av medienes forhåndsprosedering selv. Tre år og seks måneder henger ikke på greip, og de har slett ikke forholdt seg til hva høyesterett har sagt. Dermed velger også min klient å anke. Vi ser fram til å ta saken ut av kommunefokuset og inn for en høyere domstol, konstaterer Larsen.