Nyheter

Alma Kjeldseth, en norsk Rosa?

På dagen etter kvinnedagen skriver vi om og minnes Alma Kjeldseth, en kvinnepioner i arbeiderbevegelsen, glemt av alle.

Av Nils Johan Rønniksen

50 år gammel ble hun i 1918 valgt til formann i Drammen Arbeiderråd.

Glemt av alle? Nei, ikke helt. Vi i Fremtiden vet at hun skrev for oss allerede de første årene etter vår tilblivelse, altså fra 1905 og i et par tiår deretter. Hun var frilanser, skrev ikke bare for oss, men også blant annet for «Urd», et kvalitets- og kulturtidsskrift på 1900-tallet. Hun signerte artiklene sine med fullt navn, noen ganger bare med fornavn.

Mye er skjult i hennes livsbane. Vi vet at hun ble født i Tistedal ved Halden 19. april 1868. Foreldre var Christina Fransiska Sillén og Anders Peter Fisk, begge svenske. En stefar blir senere oppgitt til å være Thomas Cæsar Erik Boeck. Moren, Christine, arb­eidet som kokkepike i Akers­veien, Christi­ania, rundt 1970. Datter Alma var da plassert i et katolsk barnehjem, også i Akersveien. Barnehjemmet ble drevet av Josephsøstrene. I 1885 finner vi stefar, mor og Alma i Zelisgate 5. Alma var da 17 år og hadde tatt stefarens etternavn, Boeck. Ved folketellingen i 1900 bor familien i Dovregaten 5 og i 1910 i Stensberggaten 23, men der bor da bare mor Christine og Alma. Mor Christine dør 2. desember 1911. Hun var født i Värmland i 1839.

Det er i de to tiårene fra 1885 til 1905 at vi så godt som ingenting vet om Almas liv. Bortsett fra at hun ble gift med enkemannen Gustav Eugene Kjeldseth i Tromsø i 1892. det må ha blitt et kortvarig ekteskap. Etter morens død dukker hun opp som frilansjournalist hos oss i Drammen og bosatte seg her i byen fram til 1932 da Folkeregisteret opplyser at hun flyttet til Skjeberg i Østfold.

Ved en tilfeldighet kom jeg over et brev håndskrevet med blyant fra Alma til Eugene Olaussen i Hokksund – forfatter og skribent, revolusjonær taler og aktivist. De to er tydeligvis gamle politiske venner. Spøkefullt foreslår Alma at de skal søke audiens hos Mussolini (!). Han var jo opprinnelig en slags sosialist, men forfalt til fascismen, som vi vet. Skulle de snakke ham til rette, tro? Det går fram av brevet at hun knapt har 20 øre til frimerke, så det sto nok ikke så bra til. Brevet var sendt fra Skjeberg.

Denne kvinnen vekket min nysgjerrighet: Skjeberg? Et leserinnlegg ble sendt til Sarpsborg Arbeiderblad og Alma etterlyst. Og napp ble det. En dame ringte fra Skjeberg og hun husket Alma «fra da hun leide i 2. etasje hos oss». Damen var den gang i 1940-årene 14–15 år gammel. Alma var det mest ensomme menneske hun noen gang hadde møtt. Pleide omgang med få, og hadde nesten aldri besøk. Damen mente å huske at Alma hadde fortalt at hun reiste rundt i Europa, «sånn som svennene gjorde i gamle dager». Søkte hun inn hos politiske likesinnede? Var det her Alma la grunnlaget for sine holdninger og kunnskaper? Hvem kunne hun ha oppsøkt og møtt av størrelser på sine reiser – Rosa Luxemburg? Clara Zetkin? Bernstein? Bebel? Kautsky? Ja, det skulle vi gjerne ha visst.

I den danske «Sosial­demokraten» kunne en i 1950 lese: «Vore læsere vil sikkert mindes den norske journalist, fru Alma Kjeldseth, hvis æventyrlige liv har været så stærkt presentert i den skandinaviske presse. Fru Kjeldseth reiste ogsaa en del her i landet, lod sig arrestere og hundse af danskt politi for at fortælle om den prostituerede kvindes sørgelige liv, og som senere kom hen til København for at fortælle om sine oplevelser».
I «Arbeidernes Leksikon» (1932–1936) nevnes ikke Alma med ett ord, en klar forsømmelse.

For sin tid var det altså en viden kjent og aktet person som slo seg ned i Drammen. Det var hun som skrev i Fremtiden under signaturen Alma, og det var hun som hadde så stor tillit i Drammen arbeiderbevegelse at hun ble valgt som formann (det het ikke leder den gang!) i Drammen Arbeiderråd. Enestående for sin tid, for en kvinne. Var hun en slags norsk Kollontaj kanskje? Men deres opprinnelse og bakgrunn var totalt forskjellig: Kollontaj, en generals datter. Alma, en kokkepikes barn.

Når en leser Almas artikler i Fremtiden, blir en slått av hennes tilsynelatende naive tro på revolusjonen; «bare vi får gjennomført revolusjonen, kamerater, så blir alt godt!». En snarvei til det klasseløse, solidariske og sosialistiske samfunn. Arbeiderrådet (1918) brukte store og hvasse ord, forbildet var novemberrevolusjonen 1917, Lenin og Trotskij var gudene som skulle lede verdens arbeiderklasse gjennom kommunismen til det sosialistiske samfunn. Marx og Engels var en slags gammeltestamentlige profeter, garantister for den rette lære.

Alma døde i 1947, antakelig i Oslo, og er begravet der.

Vi skulle gjerne sett at noen hadde forsket på Alma Kjeldseth. Da må en utstyre seg med tålmodighet og forberede seg på å bla og lese i mange årganger av blant annet Fremtiden. Gakk hen og gjør så!

Mer fra Dagsavisen