Høyre-topp håper Frp-exit åpner for vern av Barentshavet nord

Frp og Venstre har stått steilt mot hverandre i kampen om iskanten. Når håper Høyres Lene Westgaard-Halle at partiet hennes benytter muligheten til å verne Barentshavet nord og flytte iskanten lenger sør.

Før Frp bestemte seg for å trekke seg ut av Solberg-regjeringen mandag, var kampen om hvor den såkalte iskanten skal ligge ventet å være den enkeltsaken som kunne sprenge firepartisamarbeidet.

Historien ble en annen, men kampen om iskanten er langt fra over. Kort fortalt koker det ned til hvor langt nord det skal tillates å lete etter olje. Mens Frp vil flytte grensen lenger nord og altså åpne større områder for oljeleting, vil Venstre flytte den sørover og ha mer vern.

Høyre har ikke konkludert i saken, men ungdomspartiet Unge Høyre gikk i fjor høst inn for å verne Barentshavet nord og flytte iskanten lenger sør, slik Venstre ønsker.

Høyre-toppen Lene Westgaard-Halle har tidligere uttalt at hun ønsker en debatt om vern av Barentshavet nord i eget parti. Det samme har partikollega Henrik Asheim. 

Den debatten er det fortsatt behov for, mener Westgaard-Halle.

– Jeg forventer en livlig debatt i Høyre om dette i forbindelse med programprosessen, og uavhengig av iskanten tror jeg vi må ta debatten om Barentshavet nord.

LES OGSÅ: Regjerings-«Frexit» kan åpne for disse profilene fra Drammen og vår region

Saken fortsetter under bildet. 

Iskanten markerer starten på det enorme området som er dekket av is i Antarktis. På det tykkeste er isen over 2000 meter. Foto: NTB Scanpix

Les også: I disse sakene forventer Sp støtte fra Frp i Stortinget 

Håper Høyre går til Venstre 

Selv er Westgaard-Halle tydelig på hvordan hun vurderer saken:

– Vi kan ikke ta utgangspunkt i hvor isen ligger akkurat den dagen, det endrer seg hele tiden, sier hun og fortsetter:

– Mitt utgangspunkt er at vi bør se på hvor den ligger over tid. Når vi snakker om klima og vær, snakker vi ofte ut fra et 30 år langt perspektiv. Jeg tenker at det er overførbart til iskanten.

Dermed er hun på kollisjonskurs med tidligere regjeringskollega Frp, som mener iskanten bør defineres som «det området der iskantsonen til enhver tid er» – en såkalt dynamisk iskant. Dette har KrF tidligere avvist.   

Nå som Frp er ute av regjeringskontorene, tror Westgaard-Halle at forhandlingene om iskanten i større grad vil flyttes over til Stortinget. Og der kan kampene bli harde. Frps Terje Halleland har uttalt til NTB at han er bekymret for hvilken holdning Høyre vil ha framover.

Men han får ingen trøstende ord fra Westgaard-Halle.

– Rent personlig ønsker jeg at Høyre nærmer seg Venstre og KrFs linje med vern av Barentshavet nord og flytting av iskanten lenger sør. Men hva Høyre lander på, kommer nok an på hvordan debatten i Stortinget utvikler seg.

Les også: Regjeringen: Lofoten skal ikke røres. Frp-lag: Må konsekvensutredes

Frp: Helt uaktuelt

Uttalelsen til Westgaard-Halle blir ikke godt mottatt i Frp.

– Jeg tror heldigvis ikke hun er representativ for det Høyre mener, men det er de kreftene i Høyre som hun representerer som jeg er redd for, sier Halleland til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet. 

Terje Halleland (Frp) er bekymret for hvordan Høyre vil konkludere i iskanten-saken. Foto: NTB Scanpix

Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har foreløpig konkludert i saken, og Halleland sier at han nå avventer hva de to rødgrønne partiene vil foreta seg på Stortinget. Men han sier følgende om hvordan Frp vil reagere dersom Høyre gjør som Westgaard-Halle ønsker og velger mer vern:  

– Dette er en del av Granavolden-plattformen som er åpen, men hvis vi ser at Høyre tar fullstendig retrett på tidligere meninger, må vi vurdere hva vi skal gjøre.

For Frp er det helt uaktuelt å flytte iskanten lenger sør, sier Halleland.

– Vi er åpne for å forhandle, men ikke på noen alternativer som minner om det Venstre vil gå for.

Regjeringen er i ferd med å utarbeide en forvaltningsplan for havområdene i nord, der spørsmålet om hvor grensa skal gå for iskantsonen inngår. Planen skal behandles av Stortinget i vårsesjonen, noe som betyr at den senest kan legges fram 20. april.

Polarinstituttet mener at iskantsonen bør defineres der sannsynligheten for havis er 0,5 prosent, mens oljeindustrien vil ha den ved 30 prosent. Det er en tilnærming Westgaard-Halle har sansen for. 

– Polarinstituttet har laget en fagrapport som er veldig god, så vi skal ha gode grunner for ikke å lytte til den.

Les også: Lysbakken ber Støre om hjelp mot oljekappløp i nord

Mener Høyre er blitt grønnere

Hun lar seg ikke avskrekke av at hennes egen partileder og statsminister Erna Solberg tidligere har sagt til Dagens Næringsliv at Høyre ikke har noen planer om å verne Barentshavet. Solberg har også avvist alle forslag om styrt avvikling av oljenæringen, senest på NHOs årskonferanse.

Det er som ventet, mener Westgaard-Halle.

– Det betyr at regjeringens politikk og Granavolden-plattformen ligger fast. Jeg tror de fleste forventer at regjeringspartiene forholder seg til det, noe annet ville vært uryddig. Samtidig er partiene nå i programprosesser, det bør vi i Høyre huske på når saken kommer til behandling i Stortinget. Samtidig ville det vært rart om statsministeren gikk mot Granavolden-plattformen nå og løftet nye saker.

Saken forstetter under bildet. 

Erna Solberg på NHOs årskonferanse tidligere i år. Foto: NTB Scanpix

Westgaard-Halle mener like fullt at partiet hennes har beveget seg i en grønnere retning de siste årene.

– De siste fem årene har jeg sett en veldig stor endring. Jeg har jobbet med klima en del år og jeg merker at både debatten rundt og interessen for klimapolitikk er mye større nå enn før.

Høyre-toppen er ikke bekymret for at hensynet til oljenæringen skal stå i veien for hensynet til klimaet og miljøet.  

– Jeg tror mange står fast på oljepolitikken, men det trenger ikke nødvendigvis å legge noen demper på klimapolitikken, snarere tvert imot. Å tjene penger på fossil energi gjør at vi har en tyngre bør å bære og et større ansvar å ta på klimafeltet.

Les også: Naturvernforbundet sier nei til Equinors klimakutt

SV inviterer til forlik

I spørsmålet om hvor iskanten skal gå, er Arbeiderpartiet splittet mellom naturvern og oljeinteresser, skriver NTB. Til nå har de holdt kortene tett til brystet om hvor de står i saken og sagt at de avventer regjeringens forvaltningsplan. Det samme sier Senterpartiet.

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken sier døra står åpen for et forlik med regjeringen.

– Iskanten blir det store miljøslaget i år, sier Haltbrekken til NTB.

– Vi kommer til å jobbe for å få satt en klar og tydelig grense for oljeindustrien. Hvis regjeringen er med på det, så er det veldig bra.