Sløve forbrukere sponser pantesystemet

I fjor unnlot vi å pante flasker og bokser som til sammen var verdt cirka 250 millioner kroner. Året før nøyde vi oss med å kaste bort om lag 200 millioner kroner på dette viset. Det går fram av tall fra Infinitum, som drifter pantesystemet for drikkevarebokser og plastflasker med pantemerke.

Les også: – Helt utrolig at sjåførene tør

– Inntekt til å dekke driften

– Hvor blir det av de mange hundre millionene dere ikke utbetaler på grunn av manglende panting?

– Beløpet inngår som en inntekt til å dekke driften, svarer Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Infinitum.

– Ville dere dermed ikke hatt nok penger til driften av panteordningen hvis alle bokser og flasker med pant var blitt pantet?

– Infinitum har tre inntektskilder, ikke-utbetalt pant og salg av aluminium og plast, er to av dem. Siden driften ikke dekkes av dette må produsentene betale EPR-kostnad per enhet for å dekke det mellomværende, svarer Maldum.

EPR står for «Extended Producer Responsibility» (utvidet produsentansvar), og er ment å dekke kostnadene forbundet med flaskene og boksene etter at de er blitt brukt.

– Pantesystemet innebærer i praksis 100 prosent produsentansvar, påpeker Maldum.

Les også: Elev ved barneskole i Fredrikstad koronasmittet

Hver tiende flaske og boks

Det norske pantesystemet har da også fått mye skryt fra ulike hold, og er blitt framhevet som et forbilde for mange andre land.

I fjor klarte Infinitum å samle inn nær 1,2 milliarder panteflasker og -bokser ved hjelp av de om lag 3.700 panteautomatene og 12.000 manuelle mottakene som er utplassert landet rundt.

De manuelle mottakene er å finne i alt fra kinoer, kiosker og bensinstasjoner til skoler, universiteter, turistforeningshytter og hos frivillige- og veldedige organisasjoner.

Denne innsatsen førte til at over 95 prosent av plastflaskene og 98 prosent av boksene ble samlet inn, ifølge Maldum, men andelen som ble pantet var lavere, og endte på 90 prosent.

Så mye som hver tiende panteflaske og -boks ble dermed ikke pantet, noe som altså medførte at Infinitum ikke kunne utbetale om lag en kvart milliard kroner i pant.

Les også: Friskmelder pelletsstrender

15.000 pantemottak 

Infinitums samlede driftskostnader var på over 3,1 milliarder kroner i fjor. Største utgiftspost var ikke overraskende utbetaling av pant. De øvrige driftskostnadene beløp seg til 449 millioner kroner. Det innebærer at Infinitum brukte 38,9 øre per flaske eller boks som ble samlet inn, ifølge Maldums beregninger.

– Driftskostnaden per flaske og boks skal dekke godtgjørelse til butikk som leier ut areal, investerer i panteautomat og har utgifter til bemanning, all transport fra 15.000 pantemottak i hele Norge, og sortering og behandling før salg til dem som resirkulerer materialet, forklarer Maldum.

– For eksempel resirkulerer Norsk Hydro i Holmestrand all aluminiumen, og vi bygger i disse dager resirkuleringsanlegg på Heia i Lillestrøm. Der skal all plasten resirkuleres, tilføyer han.

Millioner i utbytte i Sverige

I Sverige delte panteselskapet Returpack Burk Svenska AB ut 200 millioner svenske kroner i utbytte til sine eiere i fjor, ifølge nettstedet allabolag.se. Også tidligere år har eierne, som omfatter blant annet bryggerier og dagligvarehandelen, mottatt millionutbytter. Tilsvarende «utgifter» har ikke Infinitum.

– Infinitum har definert i aksjonæravtalen at selskapet ikke kan betale utbytte til eierne, opplyser Maldum.

Det er dagligvarehandelen og drikkevareindustrien som eier Infinitum, med en halvdel hver. Samtidig er Infinitum en medlemsorganisasjon for dem som produserer eller importerer drikkevarer på boks eller resirkuleringsflasker.

– Hva ville ha skjedd med Infinitum hvis norske forbrukere hadde begynt å pante 100 prosent av flaskene og boksene med pant?

– Da ville vi ha fått økte inntekter fra materialsalget, men produsentene måtte også ha betalt en høyere EPR-kostnad, svarer Maldum.

Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Infinitum. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

2 øre i EPR-kostnad

EPR-kostnaden er for tiden på 2 øre i snitt per flaske og boks, etter å ha blitt satt ned fra 12 øre. Tidligere har den variert mellom 1 og 49 øre.

– EPR-kostnaden avhenger blant annet av prisutviklingen for resirkulert plast og metall og pantegraden for pantesystemet, det vil si hvor mye pantepenger som blir igjen i systemet, forklarer Maldum.

Systemet er dessuten slik at det også skal betales en miljøavgift hvis innsamlingsgraden er under 95 prosent, men etter som den totale innsamlingsgraden nå ligger over 95 prosent, er denne avgiften på 0 kroner.

– Kan ikke det tilsi at medlemmene deres ikke har noen interesse av å nå tilnærmet 100 prosent panting?

– Ja, hvis det var den eneste vurderingen, men vi har et uttalt mål om 100 prosent, svarer Maldum.

Les også: Forfatter har fått ferten av en roman fra historisk Halden-landskap (Demokraten+)

Ønsker 100 prosent

– Kan det være aktuelt å øke EPR-kostnaden for å gjøre dere mindre avhengige av at folk lar være å pante alle flasker og bokser?

– Pantesystemet har som hovedmål å samle inn mest mulig emballasje til lavest mulig kostnad. EPR-kostnaden er innbakt i produktprisen. Jo billigere vi drifter pantesystemet, jo billigere blir produktet for forbrukerne, med høyest mulig miljøytelse. Det betyr i praksis at vi jobber mot null pantedifferanse, som igjen kan bety noe høyere EPR-kostnad, men lavest mulig miljøavgift, svarer Maldum.

– Infinitum har foreslått ovenfor myndighetene at miljøavgiften bør gå til 100 prosent i stedet for til 95 prosent. Det er del av et forslag vi har presentert for politikerne basert på en grundig studie som Miljødirektoratet utførte i 2014, legger han til.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Demokraten!

Ønsker endringer

Naturvernforbundet er enig med Infinitum i at miljøavgiften for flasker og bokser bør endres.

– Vi støtter forslaget om at det skal pålegges miljøavgift på all emballasje som ikke gjenvinnes, også når innsamlingsgraden er høyere enn 95 prosent, sier fagsjef Holger Schlaupitz.

– Det vil øke insentivene til innsamling og gjenvinning. Om 5 prosent av all emballasje skulle havne i naturen, har vi et stort problem, begrunner han.

– Vi mener også at forbrenning ikke bør regnes som gjenvinning, slik tilfellet er i dag. I denne diskusjonen må vi finne løsninger som både hindrer at emballasjen havner i naturen og gjør at vi oppnår mer materialgjenvinning, fortsetter Schlaupitz.

Les også: – I ytterste konsekvens er det fiskerinæringens framtid som står på spill (Demokraten+)

Naturvernforbundet ser også andre svakheter ved dagens system.

– Vi vil oppfordre myndighetene til også å premiere bruk av gjenvunnet materiale i flaskene. I dag må drikkevarebransjen betale såkalt grunnavgift for all engangsemballasje. Denne bør differensieres, slik at det blir billigere å bruke resirkulert plast og dyrere å bruke ny plast, anbefaler Schlaupitz.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.