Denne videregående skolen har de mest fornøyde elevene i Østfold

– Først og fremst må jeg si at vi har et lite utvalg, og hvis man tar de «beste» klassene på Frederik II, Glemmen eller hvilken som helst annen skole, så gjør sikkert de det også kjempebra. Men når det er sagt, mener jeg det skyldes bevisst arbeid over tid, kommenterer rektor Øyvind Børven ved Akademiet Fredrikstad om resultatene av Elevundersøkelsen.

For i den siste utgaven av den årlige nasjonale kartleggingen av læringsmiljøet på 7. og 10. trinn i grunnskolen, samt Vg1, kommer arbeidsplassen hans best ut av samtlige videregående skoler i Østfold i hele fem av de elleve kategoriene (se detaljer i faktaboks).

– Vi har veldig bevisste lærere som har satt seg godt inn i forskning, samarbeider mye og alle føler at hver enkelt elevs skjebne er et felles ansvar. Det er ikke sånn at «så lenge de gjør det bra i mitt fag, er det ikke så nøye om de stryker i matte». Det er mer en kollektiv følelse og forpliktelse, sier Børven.

– Signaleffekt

Rett over nyttår flyttet den private skolen fra sitt mangeårige tilholdssted ved Fredrikstad jernbanestasjon inn i splitter nye lokaler på Dreieværste på Kråkerøy. Torsdag ble denne nye æraen – og overgangen fra en rendyrket satsing på Medier og kommunikasjon til Studiespesialisering fra høsten av – markert i kombinasjon med en åpen dag for potensielle nye elever.

– Egentlig hadde vi tenkt å bli der vi var, men så kom vi over dette lokalet ganske tilfeldig. Det å kunne forme et skolebygg som man vil, er en veldig fin mulighet. Jeg tror folka, ikke arkitekturen er det viktigste, men i de forrige lokalene var det en lang gang uten vinduer inn til klasserommene, så man ante omtrent ikke hva som foregikk. Her er alt gjennomsiktig, og det blir en helt annen dynamikk. Og så er det hele området her, som blir en ny by i byen, så det er et veldig innovativt og spennende miljø å være en del av, forteller Børven fornøyd om flytteprosessen.

– Jeg tror lokalene har mest en signaleffekt. Man kan ha så fine lokaler man vil, og fortsatt være en elendig skole. Samtidig må jeg si at når jeg kommer hit, føler jeg at jeg må prestere litt høyere enn før. Så konteksten smitter over, og elevene har sagt det samme, at de syns de må steppe opp, legger han til.

Akademiet Fredrikstad fikk nylig utvidet konsesjon til å ta inn inntil 220 elever. De nye lokalene er imidlertid foreløpig bare rigget for å huse 100, og per i dag har de litt over 70.

– Det som er fint med en så liten skole, er at man kan gjøre ting ganske kjapt, og se resultatene av det. Satsingene våre er veldig bevisste, og hvis jeg skal trekke fram ett spesifikt område, så er det vurdering. Der ligger vi høyest i hele Norge ifølge Elevundersøkelsen. Det vi har gjort er å sette i gang nye tiltak for å øke motivasjonen – tettere oppfølging med mentorer eller mestringsorienterte oppgaver. Som lærer legger man ofte lista midt på treet, mens mattelæreren vår heller tar 20 minutter med sekserne, 20 med femmerne og så videre. Da blir det mye mer treffende, mener Børven.

– Veldig mange elever sier at de liker det, fordi det oppleves tettere. Vi har ti lærere som kan navnene på alle elevene. Det kan også slå andre veien, at det blir for lite for noen, at de vil ha et større miljø. Men vår erfaring er at det funker bra, sier han videre med referanse til størrelsen på skolen.

[ Fredrikstad-skolen: Økende mobbing på mellomtrinnet – mye foregår digitalt (+) ]

Mindre karakterpress

Og på dette punktet får han samstemt og solid støtte fra Vg1-elevene Anna Theodora Magneudottir, Solveig Linéa Indstø og Magnus Bratt Buvik.

– Det er både positive og negative sider ved et såpass lite miljø, men jeg tror man blir ordentlig kjent med hverandre. Det er ikke sånn at man går ut av tredje klasse og knapt har sagt hei til medelevene dine, man blir på en måte en fortrolig klasse, som jeg tror mange hadde hatt godt av i den alderen vi er i nå. I tillegg er det mye samarbeid med Vg2 og Vg3, som gjør at vi får litt innspill fra de eldre elevene, sier Magneudottir.

– Mentorene våre er veldig gode på å lage en sosialplan i starten av skoleåret, med tanke på å finne på ting etter skoletid, og så kan de som vil være med. Det skaper et klassemiljø, og hvis det er problemer eller interne krangler i klassen, er lærerne flinke til å ta det opp og finne ut hvordan man skal løse det, legger Indstø til.

Når man er en friskole, som det koster penger å gå på, må man levere på et høyere nivå.

—  Øyvind Børven, rektor Akademiet Fredrikstad

De tre klassekameratene har også andre tydelige synspunkter på hvorfor skolen deres kommer så godt ut av Elevundersøkelsen.

– Jeg tror det er fordi vi får god oppfølging, og ikke så stort karakterfokus. Lærerne ser ikke kun på den ene prøven eller tentamen, men alt vi gjør gjennom et helt år. Sånn sett får vi kanskje en mer rettferdig vurdering, sier Indstø om hvorfor skolen kommer så godt ut av Elevundersøkelsen.

– Det er heller ikke alle karakterene gjennom året delt på hvor mange vurderinger, det går på hvor bra man gjør det nå sammenlignet med før – hvor mye man har lært og hvilket nivå man har kommet til. Jeg takler ikke prøver så bra, så det at de også vurderer det jeg gjør, er god på og klarer i stedet for bare stresset med prøvedager. Og så liker jeg veldig godt at man er tettere på lærerne, som jeg tror har hatt stor betydning for meg, supplerer Magneudottir.

[ Jonas (12) roses av kjendiser og sterke kunstnernavn ]

Leverer for å leve

Nettopp grepet med å kutte i mengden karaktervurderinger elevene blir presentert for i løpet av et skoleår, er også det rektor Øyvind Børven tror de har lyktes best med.

– De er vant til karakterer, så vi kan ikke fjerne det helt, men vi har bare fire punkter per år der elevene får vite hvordan de ligger an. Det vi har sett etterpå er at det er en helt annen ro, de får mer fokus på læringen og mindre på prestasjonene, sier han.

Samtidig viser Elevundersøkelsen at Akademiet Fredrikstad i all hovedsak får selskap av de andre private videregående skolene i Østfold på toppen av listene når det gjelder elevenes tilfredshet med læringsmiljøet. På de fleste parametrene ligger de et lite hestehode foran de offentlige skoletilbudene, og Børven vender igjen tilbake til størrelse i sin teori om hvorfor det er slik.

– På store skoler med 1.700 elever kan det være et problem at det tar veldig lang tid å få til endring. Skolesystemet forandrer seg utrolig mye om dagen, så jeg tror de andre større skolene kommer dit, men det tar lengre tid. Og så vil jeg si at når man er en friskole, som det koster penger å gå på, må man levere på et høyere nivå. Hvis elevene kan få det samme gratis borti gata – kanskje til og med noe bedre – er vår berettigede rolle borte.

– Vår rolle som privatskole – selv om vi egentlig er semioffentlig, for vi får jo 85 prosent statstilskudd – mener jeg er å skape bitte lite grann prestasjonsklima, så den offentlige skolen blir litt utfordret. Og det tror jeg er sunt, sier rektoren.

[ Planlegger 17. mai som skal ta igjen for to «tapte»: – En ordentlig folkefest! (+) ]

Systemkritisk

På fritida driver Børven podkasten “Et bedre Skole-Norge”, der han inviterer ulike professorer og forskere til å presentere sine syn på ulike temaer. Utgangspunktet for konseptet er at han mener dagens norske skolesystem ikke er bra nok, og må forandres raskere.

– I arbeidet med podkasten har jeg blant annet laget noen episoder om vurdering. Da hadde jeg en teori om at regelverket var gammeldags, og at forskningen og lærerne er progressive. Men det jeg fant ut, var at forskningen og regelverket er progressivt, mens tradisjonene i skolen er det som hindrer utvikling. Det tar tid å endre tankesettet til både skoleledere og lærere, utdyper Børven.

– Våre resultater i Elevundersøkelsen er utrolig motiverende, men jeg mener fortsatt at hele skolesystemet har så utrolig mye å gå på. Mitt mantra har blitt at vi som skole ikke venter på at systemet skal forandre seg, som er det man egentlig ønsker med fagfornyelsen og alt sånt – man ønsker den aktive eleven som bidrar til det grønne skiftet og er med på å dra samfunnet i riktig retning. Men det tar så lang tid før systemet tar dette opp i seg, så vi bare kjører på. Og det er veldig inspirerende og gøy å være med på, sier han.

Lærerne ser ikke kun på den ene prøven eller tentamen, men alt vi gjør gjennom et helt år. Sånn sett får vi kanskje en mer rettferdig vurdering.

—  Solveig Linéa Indstø

[ Sirkus-Tuva vil frigjøre kvinnekroppen – helst fra en seilskute (+) ]

Inspirert skeptiker

En av lokalpolitikerne som var invitert til åpningsmarkeringen for nye Akademiet Fredrikstad, var bystyrerepresentant Simon Appelberg Laabak (Ap). Selv om partiet hans er grunnleggende skeptiske til at private aktører skal drive skoletilbud, erkjenner han at det per i dag er nødvendig.

– Jeg er helt på linje med Arbeiderpartiets visjon om en sterk fellesskole som et uvurderlig lim i samfunnet, fordi det har så mange gode verdier i seg. Men i en mellomtid der den offentlige skolen ikke kan tilby det alle er behov for, som for mange er nettopp de små miljøene, tenker jeg det er fint at elever kan få dette tilbudet andre steder, sier han til Dagsavisen Demokraten.

– På sikt mener jeg helt klart at det offentlige må finne en måte å løse dette på, selv om det er mindre kostnadseffektivt, legger Laabak til.

Han er samtidig rosende i sin omtale av både de nye skolelokalene og jobben som gjøres ved skolen på Værste.

– Det var en veldig fin åpning, og inspirerende å høre på både rektor og diverse lærere som åpenbart har et veldig stort engasjement for elevene, noe som er alfa og omega for å skape en god og trygg skole, fastslår Laabak.

Ap-politikeren har selv vært elev ved både offentlige og private videregående skoler, og har dermed førstehåndserfaring med begge typer tilbud. Han har følgende tanker rundt hvorfor de private kommer bedre ut av Elevundersøkelsen, og hva som skal til for å få de fylkeskommunale inn på samme spor.

– Når det gjelder læringsmiljø, tror jeg helt klart at dette med mindre miljøer kan være en faktor, men ikke at det er utslagsgivende alene. Vi må gi barn og unge en skole med mer aktiv og praktisk tilpasset utdanning, og sørge for flere kvalifiserte lærere som har mer tid til veiledning og oppfølging. Styrken til skolene med mindre miljøer er nok at dette er enklere å gjennomføre, og derfor er det absolutt nødvendig med økt lærertetthet for at også større skoler – som de offentlige ofte er – kan få til det samme, avslutter Laabak.

[ Kultur- og idrettstalenter hedret med midler til videre satsing (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Resultater fra Elevundersøkelsen 2021/22

Vg1-elever ved alle landets videregående skoler har blitt bedt om å rangere sitt skole- og læringsmiljø innenfor elleve ulike kategorier, på en skala fra 1 til 5. Slik scorer Østfold-skolene (høyeste snitt uthevet):

Kilde: Utdanningsdirektoratet

---