Planlegger 17. mai som skal ta igjen for to «tapte»: – En ordentlig folkefest!

– Vi opererer knapt med noen plan A og B. Vår eneste tanke per nå er at vi skal ha en ordentlig folkefest, fastslår Margrete Kvalbein overfor Dagsavisen Demokraten.

Bystyrepolitikeren fra Fredrikstad MDG er også leder for kommunens 17. mai-utvalg, et ansvar hun overtok i forkant av nasjonaldagsmarkeringen i 2020. Dermed har hun opparbeidet seg solid erfaring i å legge til rette for alternative og koronavennlige måter å feire grunnloven vår. Det har hun altså både tro og håp om å slippe i år.

– Men vi tar likevel med oss mye av det positive fra de to årene, og kan blant annet love at det blir både båt- og bilkortesje også i 2022. Dette er nye tradisjoner som har oppstått fordi vi har måttet tenke annerledes rundt feiringen, og vi er glade for at de som står bak er villige til å fortsette, sier Kvalbein.

Mange tenker likt

Tidligere denne uka meldte NRK at flere norske byer planlegger for en nasjonaldag slik vi kjenner den fra tida før koronapandemien – med barnetog, korpsmusikk og alt annet av festligheter det innebærer.

– Sånn som det ser ut nå, ser det jo ut som om vi kan få en normal 17. mai-feiring rundt omkring i hele landet. Og det er jo så hyggelig å tenke på, fordi jeg tror vi virkelig trenger det, alle sammen, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen til statskanalen.

Foruten hovedstaden har NRK også vært i kontakt med Skien, Trondheim, Bergen, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Porsgrunn som alle har den tradisjonelle folkefesten som sin plan A. Samtidig har alle disse byene en reserveplan i bakhånd, dersom koronasituasjonen krever det.

[ Se bildene fra 17. mai-feiringen i Fredrikstad i 2021 ]

– Noen tilpasninger

I Fredrikstad har 17. mai-utvalget valgt å ikke planlegge for to ulike scenarioer parallelt, nettopp fordi de har med seg verdifulle erfaringer og god trening i å hive seg rundt både i fjor og året før.

– Gjennom de to siste årene har vi lært at alt kan skje, i 2020 var vi jo midt i mars da alt av planer måtte forandres på kort tid. Det er korona-17. mai jeg kan, så det blir lett å dra det opp av hatten igjen dersom det skulle bli nødvendig, mener Kvalbein.

– Kommuneoverlegene har også vært fantastiske i årene som har gått. Akkurat nå vet nok ikke de så mye mer enn oss med tanke på om det kan oppstå smitteutfordringer når den tida kommer, men vi har to år med godt samarbeid som raskt kan tas opp igjen hvis det blir behov for det, legger hun til.

Det er likevel ikke gitt at årets nasjonaldagsfeiring i Fredrikstad blir nøyaktig slik man husker den fra 2019 og tidligere.

– Noen tilpasninger må vi nok gjøre, og vi håper også at folk vil få merke at det er frivillighetens år i år. Derfor vil vi oppmuntre lag og foreninger til å tenke ut kreative måter å presentere seg på 17. mai, som også kan bidra til rekruttering for de mange som har slitt de siste årene, sier Kvalbein.

– Vi har også tenkt litt annerledes om forholdet mellom sentrum og lokalsamfunnene, da sentrum er mest sårbart hvis det skulle komme en smittesituasjon. Så selv om vi oppfordrer til en felles folkefest, vil vi gjerne at folk skal kunne markere dagen skikkelig også i sitt nærområde, fortsetter hun.

[ To år med pandemiskole: Videregåendeelever syns det er krevende å møte forventningene til dem ]

Verdifullt unorsk

Til NRK uttaler Folkehelseinstituttet (FHI) at det er god grunn til å planlegge for en normal 17. mai-feiring i 2022.

– Det er lenge til 17. mai, men slik det ser ut nå med smitteutvikling og omikron-variantens egenskaper, er det god grunn til å være optimistisk med tanke på en tilnærmet normal 17. mai feiring, sier fagdirektør for smittevern i FHI, Frode Forland.

Den beskjeden er som «Gammel jegermarsj» i ørene til Margrete Kvalbein og 17. mai-utvalget i Fredrikstad.

– Ja, er du gæren! Det er god stemning i utvalget, og vi ser fram til fest og barn i gatene igjen. Jeg tror mange av oss føler på at gjenåpningen nå i helgen kom litt brått på, og at vi kanskje trenger litt tid på å legge pandemien bak oss. Derfor håper vi 17. mai kan bli tida for at vi virkelig kan feire dette, sier Kvalbein.

– Og så er det noe merkelig unorsk med måten vi markerer nasjonaldagen på utenom pandemitid. Det er ikke så ofte vi nordmenn tar til gatene for å feire noe sammen, så det er veldig verdifullt, og i alle fall i år, avslutter hun.

[ 25 år som tambourmajor: – Vi så ikke at tanken skulle ha en så stor virkning på våre liv ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen