Nyheter

Økende mobbing på mellomtrinnet – mye foregår digitalt

Mobbetallene i den landsomfattende Elevundersøkelsen viser store sprik i Fredrikstad-skolen. Mens elever på 10. trinn har opplevd langt mindre mobbing det siste året, går andelen markant opp blant 7. klassingene.

– Dette er en urovekkende utvikling, og vi ser at tallene er det samme på nasjonalt nivå. Tallene er nok et uttrykk for at vi har vært i et krevende år der en del elever har hatt mye hjemmeundervisning, lærere har ikke kunnet være så tett på og løse opp i pågående konflikter, eller hatt mulighet til å fange opp situasjoner der elever er utsatt. Dette er både vi, lærere og skoleledere veldig klar over, og det er høy bevissthet på at skolemiljø og særlig utsatte barn og unge må følges spesielt tett opp i tida framover, sier skolesjef Marit Mundahl i Fredrikstad kommune om de lokale mobbetallene for 7. trinn.

Tidligere i februar ble resultatene av Elevundersøkelsen, en årlig nasjonal kartlegging av skole- og læringsmiljø, offentliggjort. Her kommer det blant annet fram at 7,8 prosent av 7.-klassingene i Fredrikstad opplever mobbing to til tre ganger i måneden eller oftere, en markant økning fra de fire foregående årene, der andelen har ligget stabilt på rundt seks prosent.

Skoleetaten i kommunen tror altså at mye av forklaringen på økningen kan ligge i koronasituasjonen som har preget skolehverdagen.

– I en situasjon med mer hjemmeundervisning, og økt bruk av vikar på grunn av sykdom og karantene, vil kanskje noen elever ikke oppleve at det er trygt nok å si ifra. Det er forståelig. For at skolene skal kunne være tett på og bygge lag rundt eleven, og forhindre uønskede situasjoner, må elevene helst være på skolen, ellers kan blindsoner lett oppstå. Det er i så måte ikke overraskende at tallene har økt under koronapandemien, mener Mundahl.

Langsiktig holdningsarbeid

Størst økning har det vært i kategorien digital mobbing – altså via mobil eller PC, som har økt fra 2,6 til 4,7 prosent fra 2020/21 til inneværende skoleår. Skolesjefen trekker fram den høye andelen undervisning på digitale flater som en medvirkende årsak også her.

– En annen forklaring er at barn og unge har vært mer hjemme, og kan være på sosiale medier gjennom dagen uten at lærer eller en voksen kan gripe inn eller får med seg det som skjer. Yngre elever har kanskje heller ikke i tilstrekkelig grad utviklet digital dømmekraft, og når de er mer på digitale flater, også i undervisningssituasjonen, kan dette være en forsterkende faktor som fører til økt digital mobbing, kommenterer Mundahl.

Mye av den digitale mobbingen skjer på fritiden, men får konsekvenser for elevene i skoletida og for skolemiljøet. Et godt samarbeid med foresatte er derfor avgjørende.

—  Marit Mundahl, etatsjef skole i Fredrikstad kommune

Derfor jobbes det ifølge henne kontinuerlig og iherdig i Fredrikstad-skolene med for eksempel hva som er lov å dele og ikke, og hva som kan oppleves som krenkende.

– Dessverre ser vi at det likevel foregår digital mobbing gjennom sosiale plattformer. Dette er et langsiktig holdningsarbeid, og det er viktig å involvere foresatte. Mye av den digitale mobbingen skjer på fritiden, men får konsekvenser for elevene i skoletida og for skolemiljøet. Et godt samarbeid med foresatte er derfor avgjørende, utdyper Mundahl.

I Fredrikstad kommune er det også utarbeidet en 43 sider lang plan for helhet og samhandling i arbeidet med elevenes skolemiljø, i tråd med paragraf 9 A i opplæringsloven, som alle skolene skal følge. Planen tar blant annet for seg hvordan mobbing skal forebygges, og hvordan slike saker skal håndteres dersom de først oppstår.

– Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Oppstår det saker som hører innunder paragraf 9 A, settes det i verk tiltak og aktivitetsplaner for å gjenopprette en trygg skolehverdag for eleven(e). I sånne saker er det imidlertid viktig å undersøke saken godt, og å få god involvering av foresatte og eventuelt andre instanser for å lykkes. Når sosiale prosesser mellom barn er på avveie, må det være trygge voksne rundt barnet som kan hjelpe med å forstå og veilede barna videre slik at situasjoner ikke oppstår igjen, sier Mundahl.

Marit Mundahl

Knyttes til lærermangel

– Det at tallene øker på 7. trinn, kan man ikke si annet enn at er veldig bekymringsfullt, fastslår hovedtillitsvalgt Mattis Hambo i Utdanningsforbundet Fredrikstad.

Også han peker på svakere bånd mellom elever og voksenpersoner i skolen som en sannsynlig forklaring på denne negative utviklingen, i alle fall når det gjelder mobbing som foregår i skoletiden. Hambo viser til at det allerede i 2020 kunne dokumenteres at 15 prosent av dem som underviser i grunnskolen mangler lærerutdanning (ekstern lenke), og at disse tallene neppe har blitt bedre de siste to årene

– Gjennom hele pandemien, og for så vidt også over flere år før, har det vært en utstrakt bruk av ukvalifiserte lærere og stor utskiftning av vikarer som ikke har de samme forutsetningene for å bli kjent med elevene sine. Det igjen har medført at elevene har fått et mindre forutsigbart skolemiljø, som nok har mye å si i denne sammenhengen, sier han, og slår dermed et slag for Utdanningsforbundets kampsak om å lovfeste elevers rett til undervisning av kvalifiserte lærere.

Den hovedtillitsvalgte er likevel tydelig på at også foreldre må bidra mer i det forebyggende mobbearbeidet, og spesielt med tanke på at den største økningen de siste årene kan knyttes til digitale plattformer.

– Kombinasjonen av lange perioder med hjemmeskole og nedstenging av aktiviteter fører til at mange unge i stedet blir sittende på sosiale medier. Dette skjer i all hovedsak utenfor skoletid, og da mener jeg det er soleklart at de foresatte må ta et større ansvar. De har sovet i lang tid, og mange gjør det i stor grad enda.

– Stå imot presset

For selv om bevisstgjøring rundt bruk av sosiale medier – det skoleetaten omtaler som digital dømmekraft – allerede har vært en del av læreplanen en god stund, stiller Hambo spørsmål ved hvor mye energi skolene bør bruke på å skolere barneskoleelever i noe de egentlig skal være for unge til å være en del av.

– Det er en grunn til at det er satt en 13-års aldersgrense på de aller fleste sosiale medier, det handler blant annet om modenheten til å kunne bruke det, og derfor skulle ikke dette vært tilgjengelig for elevene på 7. trinn – men det er jo det likevel. Jeg tror det er et stort behov for å bevisstgjøre de foresatte mye mer på at de bør følge med på hva ungene deres driver med, og hvilke sosiale medier de er på.

– Jeg har barn selv, og kjenner til det med å stå imot presset når de sier at alle andre får lov til å være på for eksempel Snapchat. Det må man stå i, og det jeg har gjort på foreldremøter er å legge til rette for at foreldrene skal gå sammen i grupper for å bli enige om noen felles kjøreregler på for eksempel sosiale medier, innetider og den typen ting. Mange syns kanskje det er litt vanskelig å ringe til andre foreldre for å ta opp ting som gjelder barna, men om man snakker sammen i en sånn setting, senker det også terskelen for å prate om det utenfor skolen, mener Hambo.

Mindre voksenmobbing

En gledelig nyhet ved Elevundersøkelsen er imidlertid at andelen 10.-klassinger i Fredrikstad som opplever mobbing er mer enn halvert i løpet av de siste fem årene. I 2017/18 var andelen 10,8 prosent på dette trinnet, men siden har det vært en jevn årlig nedgang til 4,4 prosent i den ferskeste utgaven av Elevundersøkelsen.

– Når barn modnes vil de også bli bedre i stand til å vurdere hva som uakseptabel atferd, ta bedre valg og også gripe inn selv i situasjoner som ikke er greie. Samtidig kan dette også være et uttrykk for at skolene langt på vei har lyktes i arbeidet. Det er likevel viktig å være bevisst at noen elever, også på 10. trinn ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø, og disse må fanges opp, sier skolesjef Marit Mundahl om denne utviklingen.

– I tillegg er det viktig å påpeke at elevene på 10. trinn har fått et godt grunnlag med de første grunnskoleårene i en normaltilstand. Elevene på 7. trinn har de siste tre årene ikke hatt det. Sosiale prosesser på avveie har derfor muligens fått utvikle seg uten at skolene har vært i posisjon til å jobbe grundig nok med relasjoner, holdninger og avvik, legger hun til.

Vi kan aldri være fornøyde før det tallet er null

—  Mattis Hambo, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Fredrikstad

Også andelen elever som opplever å bli mobbet av voksne i skolen har gått markant ned, og særlig på ungdomstrinnet. Nå oppgir 1,1 prosent av 10.-klassingene at de har blitt utsatt for dette, mot 4,8 prosent i 2017/18. På 7. trinn har denne andelen ligget stabilt på litt over eller rett under én prosent i hele perioden.

– Det er gode tall og en positiv utvikling, men ingen elever skal måtte oppleve å bli utsatt for krenkelser fra voksenpersoner i skolen. Som for de andre indikatorene i undersøkelsen på dette området, er målet å være så nærme null som mulig, sier Mundahl.

– Fortsatt en vei å gå

Utdanningsforbundets Mattis Hambo er helt på linje med skolesjefen i synet på at det stadig er en viss andel elever som føler seg mobbet av skolens ansatte.

– Det har vært en nedgang, men samtidig er det ingen tvil om at en elev som opplever dette er en for mye. Etter at paragraf 9 A i opplæringsloven ble endret, ble det enda større fokus på det psykososiale miljøet for elevene. Noe av nedgangen skyldes nok også en større grad av bevisstgjøring fra lærernes side, at de har blitt mer klar over hva elevene oppfatter som mobbing og at noen har lavere terskel for å reagere på kommentarer enn andre. Og så har vi fortsatt en vei å gå med tanke på den siste prosenten, konstaterer han.

Også Hambo gleder seg over at mobbeandelen på 10. trinn i Fredrikstad har blitt mer enn halvert i løpet av de siste fem årene.

– Det er uten tvil kjempepositivt, og viser at om man jobber med noe bevisst, så får man resultater. Dette er noe skolene i Fredrikstad har jobbet mye med, og vi kan aldri være fornøyde før det tallet er null, avslutter han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: