Nyheter
Ikke bare jalla, jalla. Mañana, mañana
– Du kommer for sent til din egen begravelse, sier mor. Det kan hende hun har rett.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
BÆRING I FREDRIKSTAD: En innflytters bekjennelser er skrevet av journalist Gry Catinka Wold, som har flyttet fra Bærum til Råde for noen år siden. I kronikkserien møter vi blant annet Råde (samboer) og Bærum 2 (datter). Kollegaer og andre omtales med stedsnavn, yrke eller relasjon til skribenten. I serien deler hun generelle betraktninger og tanker, og beskriver hverdagslivet i Råde og Fredrikstad. Serien belyser - med glimt i øyet - noen av de hverdagslige utfordringene en innflytter i Østfold kan møte på.
Det har sine utfordringer å være tidsoptimist. Ikke bare ender du opp som en notorisk forsentkommer. Men du ender veldig lett opp med et lederverv i prokrastineringsforbundet (de som ikke har hatt stiftelsesmøte ennå). I rotteracet i og rundt hovedstaden finnes det en overflod av negativt ladde stempler å sette på en slik person; treg, useriøs, uengasjert, distré, lat, for å nevne noen.
– Du kommer for sent i din egen begravelse, sier mor en gang, sikkert en av de gangene jeg ikke burde vært for sen, en av de gangene da det var ordentlig viktig at jeg befant meg på en gitt plass til en gitt tid. Kanskje klokka var 17, for da sto middagen på bordet. Det er bare at jeg måtte bare. Hva jeg måtte, husker jeg ikke, men det skulle etter mine beregninger ta tre minutter, men så tok det tretti. En annen gang fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde vært så tynn, hvis jeg ikke var så sent ute at jeg måtte løpe til alle avtaler, og etter bussen, eller t-banen. Hadde hun snakket arabisk (eller svensk), hadde Jalla, jalla vært en mantra gjennom livet - også senere, i arbeidslivet, har alt vært jalla. Ikke i betydningen fort gjort og dårlig utført, som vi brukte det i oppveksten (jallamekk = venstrehåndsarbeid) men fordi man skulle være effektiv, man skulle sikte høyest, løpe raskest, levere topp kvalitet på korte frister.
Når du er i rotteracet, ligger ordet effektivitet i bakhodet fra du står opp til du legger deg. Stå opp, smøre mat, spise frokost i bilen, være på veien før klokka seks, være på jobb før klokka sju, hjem før ettermiddagsrush, handle på veien, lage middag og ha den på bordet klokka 17 og gudforby at noen ble forsinket. For vi skal rekke bandy, ballett og fotball, og musikkskolen starter klokka 18. Jalla, jalla.
Jeg har løpt rundt i hamsterjulet og vært så effektiv i så mange år, at jeg fikk ikke hvilepuls før jeg var over førti og flyttet til Østfold. Her kunne jeg puste! Her fikk jeg tid til å tenke meg om. Til å akseptere at ikke alt må skje nå, i dag, at noen av tingene på lista kan flyttes til i morgen. De første gangene jeg var ti minutter for sent på jobb, sendte jeg melding til sjefen da jeg satte meg i bilen - sorry, sorry! Litt sent ute, men er på vei! Etter hvert fikk jeg enten forklart, eller skjønte av meg selv, at det var ikke krise om jeg kom for sent. Sant som det er sagt, går Østfoldingene på en annen rytme. Det vi ikke rekker i dag, det kan vi gjøre i morgen. Her nede på solkysten er det mañana, mañana - som er spansk og betyr 'i morgen'; og ofte brukt som betegnelse for tilbøyeligheten til å utsette arbeid eller avgjørelse, i følge det store leksikonet. Og henviser til ordet 'prokrastinering'. Nå snakker ikke østfoldinger flest spansk. Nei, her sier de; "jeg kom ikke så langt, se". Og det er helt greit. Alt må ikke være jalla, jalla.
Les også: En pølseklype, en mus og en Østfolding = mus-juice