Nyheter

Isbading – for pyser og tøffinger

Med null grader i vannet og frisk nordavind i minusgradene på land, blir disse badenymfene fnisete og lattermilde. Erika Kurahachi (50) opplever at isbad lindrer smerte.

Bilde 1 av 3

Snart fire år tilbake kunne hun aldri tenke seg å prøve isbading. I Erikas tankesett var isbading forbundet med ubehag og noe hun ikke så noen grunn til å utsette seg selv for.

Hun tenker helt annerledes i dag, snart fire år etter at hun tok sitt første kalde bad, altså i vann som har temperatur under ti grader. Nå isbader Erika Kurahachi (bildet) ukentlig gjennom sesongen, og lar seg ikke stoppe av været.

Les også: Jakter på de forsvunne Apenes-knivene

Erika Kurahachi mente at isbading var galskap, men det var før hun prøvde selv.

Foto: Tommy Skauen

En sur vind med nordlige drag over stranda på Andersenslippen er heller ingen hindring denne mandags formiddagen ved Hankøsundet, hvor svært lite minner om sommeridyllen mange gjerne forbinder med stedet.

– Det var kaldt på hendene, men ellers bra. Man kjenner varmen bre seg i kroppen når man er ferdig, etter at kroppen har vært på sparebluss. Jeg er også lettere til sinns når jeg kommer opp av vannet. Latteren sitter løst og vi blir litt fnisete, forteller Erika om badegruppa, som i dag består av både erfarne og mindre erfarne isbadere.

Les også: Camperne mener de kan drive teltplassen på Storesand bedre enn kommunen (+)

– Nei, det der er ikke deilig

Erika var for noen år siden flere ganger med en venninne som isbadet, som moralsk støtte, sikkerhetsperson og glad for å være tilskuer. Hun ble stadig spurt om hun ikke ville våge seg uti selv også. Hun ble fortalt at det var deilig.

– Nei, det der er ikke deilig, svarte jeg, og kunne se isklumper i vannet. Jeg tenkte at det var galskap, forteller hun, og ler litt av journalisten som, i alle fall for egen del, tenker akkurat det samme som hun pleide å gjøre.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Trude Thorsdatter Hansen passet på å ha med seg morgenkåpe ned på brygga på idylliske Vikane.

Trude Thorsdatter Hansen har passet på å ta med seg morgenkåpa ut på brygga på idylliske Vikane. Foto: Tommy Skauen

De fire kvinnene er varmt kledd når de ankommer, men innerst har de badetøyet klart. Rutinemessig har de også på lue, ullsokker og badesko samt en badekåpe eller dunjakke å beskytte seg med på vei ut på brygga.

– Jeg foretrekker også votter når det er som kaldest, for jeg har ikke lyst til at hendene skal fryse fast i badetrappa, påpeker Erika.

De bader sammen og puljevis. Dels fordi noen er mer komfortable enn andre med å være noen minutter i vannet, og dels fordi det er viktig for dem å dokumentere øyeblikket.

– Noen må ta bilder. Vi vil gjerne forevige hvert bad. Og så må alle kjenne på hva som er riktig for dem, om det er en rask dukkert eller et lengre bad. Det må lyst og tåleevne få styre, poengterer hun.

Les også: Ungdom som tvangsinnlegges skal slippe publikum: – De synes det er veldig ubehagelig (+)

Kuldesjokk mot smerte

Med alle fire i vannet høres praten og latteren i suset fra den kalde vinden. Og pusten som forsøkes å kontrolleres mens termostaten Grete Sumstad fisker opp viser at vanntemperaturen ligger akkurat på null grader. Beherskelse er et nøkkelord når kroppen går i en form for sjokk. For det er det som skjer med kroppen i så kaldt vann, forklarer hjertespesialist og professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø (UiT), Norges arktiske universitet, Maja-Lisa Løchen.

– Kroppen får et kuldesjokk ved at det utløses en del stresshormoner, eller endorfiner. Man får adrenalin, kan man også si. Noen av oss opplever det positivt, og andre negativt, sier Løchen til Dagsavisen Demokraten.

For Erika oppleves denne belastningen på kroppen som noe godt. Hun har fibromyalgi og mye muskelsmerte, og erfarer at isbading lindrer smertene.

– Jeg har mindre vondt i én til to dager etter badet, og bader derfor noen ganger både to og tre ganger i uka. Vi er flere som opplever at isbading lindrer smerte og ubehag i muskulatur, forteller hun.

Les også: «Jeg heter Hege og jeg har fibromyalgi. Den bestemmer hvordan dagene mine blir»

Nå er hun glad for at hun til slutt ga etter for maset fra venninnen for snart fire år siden. Den første gangen var nok ikke helt spontan, for hun hadde badetøyet på seg under de varme klærne.

– Da oppdaget jeg at det var jo deilig! Det vil si, jeg tenkte det etterpå. For den første gangen var sjokket for kroppen så stort at jeg følte at jeg måtte fort opp igjen. Jeg fikk «redd kroppen din»-følelsen – omtrent som når du detter gjennom isen, vil jeg tro – og tenkte uti der at «det her skal jeg ikke gjøre noe mer».

Tenker sikkerhet

Erika er blitt en vanebader om vinteren, og en som trener seg gradvis til økter på opptil ti minutter i det iskalde vannet. Det gir henne en stor følelse av mestring, forteller hun. På bystranda på Skjærhalden forrige helg vasset hun ut til vannet nådde haka og sto der i seks minutter. Datteren hennes sto på land og fulgte med.

– Jeg, og de fleste, gjør det under kontrollerte former. Jeg ser også an vær og kulde på land før jeg går for en lengre økt. Man vet aldri hva som kan skje, så et godt råd er jo aldri å isbade uten andre til stede, formaner Erika.

Hun har også et annet tips til dem som vil debutere som isbadere.

– Start gjerne med tilvenning allerede i august, og fortsett regelmessig ut over høsten og til slutt vinteren. Det kan gjøre at sjokket ikke blir så stort, forklarer hun, og nevner at en kompis, som nylig var med henne til Foten og testet isbading for første gang, uttrykte begeistring og var klar for gjentakelse.

Meninger: «Kvinnehelse er folkehelse»

Foruten at det er lurt med gradvis tilvenning, skal de aller fleste kunne isbade om de selv ønsker. Men enkelte bør unngå det eller ta forholdsregler, ifølge hjertespesialist Løchen.

– Kuldesjokket kan utløse blodpropp og alvorlig rytmeforstyrrelse av hjertet hos enkelte. For folk med ubehandlet hjertesykdom kan det være farlig å isbade. Folk med epilepsi bør også være spesielt forsiktige. For hjertepasienter og epileptikere vil jeg anbefale å sjekke med fastlegen før man begir seg ut i svært kaldt vann, da risikonivået kan være veldig individuelt, sier Løchen.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Grete Sumstad heller lunkent vann over de iskalde føttene før påkledning.

Grete Sumstad heller lunkent vann over de iskalde føttene før påkledning. Foto: Tommy Skauen

Dette er professor Maja-Lisa Løchens råd om isbading

* Bad ikke alene.

* Bad ikke hvis du har alvorlig hjerte- og karsykdom eller epilepsi, uten å sjekke med fastlegen først.

* Venn deg til det kalde vannet gradvis. Start gjerne i august.

* Ikke vær i vannet for lenge. Du kan besvime på grunn av det store sjokket kroppen utsettes for.

* Dukker du hodet under, blir du enda kaldere.

* Ta heller på en lue, helst av ull, som isolerer mot varmetapet. Ta også gjerne ullsokker på føttene og vanter eller votter på hendene.

* Sørg for rask oppvarming etter bading. En sauna etterpå er antakelig veldig sunt. En finsk studie fra 2015, «Association between sauna bathing and fatal cardiovascular and all-cause mortality events», viste at bading kombinert med sauna reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt og for å dø av hjerte- og karsykdom. Og jo mer sauna man tar, desto bedre er det, konkluderer rapporten.
(Kilde: Professor Maja-Lisa Løchen)

Glede og mestringsfølelse

Noe forskningsmateriale, som Løchen ikke ønsker å legge for stor vekt på, spekulerer i at isbading kan hjelpe mot depresjon.

– Men at det kan ha en positiv, mental effekt, er jo logisk. Mange mindre studier viser at isbadere føler glede og opplever mestring foruten at det åpenbart er et sosialt fellesskap, påpeker hun.

Når damene er ferdigbadet på Andersenslippen, er de raske til å tørke seg og få på seg varme klær. De pakker seg inn i ull og gode jakker. Det er tid for kaffekos i det som skulle vært solveggen.

– Ja, når sola står på og vi er blitt varme, er det rene påskestemningen, erklærer Erika.

(Reportasjen fortsetter under bildet)

Det sosiale fellesskapet og kaffe- og tekosen etterpå er en viktig del av isbadingen for Erika Kurahachi (fra venstre), Marianne Storm, Trude Thorsdatter Hansen og Grete Sumstad.

Det sosiale fellesskapet og kaffe- og tekosen etterpå er en viktig del av isbadingen for Erika Kurahachi (fra venstre), Marianne Storm, Trude Thorsdatter Hansen og Grete Sumstad. Foto: Tommy Skauen

Men stemningen er god likevel. Den blir enda bedre når Trude Thorsdatter Hansen drar opp termosen med te, som hun har tatt med til alle.

– Det var veldig hyggelig, synes Erika, og slår fast at det sosiale aspektet er en viktig del av isbadingen for henne og flere av de rundt ti faste badevennene i Fredrikstad.

Les også: Nå kan du få skreddersydde bokpakker fra biblioteket (+)

De hadde med en gjest denne gangen, en som er en del ferskere i gamet og som ble mektig imponert over hvordan de jobber med å øke tåleevnen.

– Jeg har vinterbadet flere ganger før, men aldri i så kaldt vann som i dag. Det ble en rask dukkert på meg – de andre damene her er beinharde, synes Marianne Storm.

Ikke fullt så erfarne Marianne Storm fikk sin hittil kaldeste opplevelse på vinterbading.

Ikke fullt så erfarne Marianne Storm fikk sin hittil kaldeste opplevelse på vinterbading. Foto: Tommy Skauen

Mer fra Dagsavisen