Du har sikkert gått forbi den fine gamle trebygningen i Farmanns gate, skiltet Varmestua.
Forbi har du sikkert gått fordi du ikke har hatt behov, eller tenkt at det stedet vil jeg eller mine nærmeste aldri ha behov for. Men har du gått inn i refleksjonen, tenkt over hva brukerne av Varmestua kjennetegnes ved, hvorfor de er der, hva som har ført dem dit? Vel, i grunn kan vel ikke brukerne av Varmestua kjennetegnes ved noen ting, ei heller deres forhistorie, for brukerne av Varmestua er like forskjellige som deg og meg.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/S5TFYKZR4NCKLJKVTURNQGQHJE.jpg)
Noen ganger starter livet veldig bra, stødige foreldre, du får en glansbildeaktig oppvekst som gjør utgangspunktet for et videre liv ganske optimalt. Andre ganger er ikke oppveksten så gullkantet som dette. Enten er foreldrene dine ikke slik en tenker de burde vært, kanskje blir du født med predisposisjoner som gjør utviklingen vanskeligere.
Ja, vi snakker om arv og miljø, noen ganger spiller arven en viktigere rolle, andre ganger miljø. Dette gjelder oss alle. Det er ingen klare svar på om et dårlig utgangspunkt fører til et dårlig sluttpunkt, eller om et godt utgangspunkt fører til et godt sluttpunkt.
I psykologien bruker en ofte allegorien om at en plante i et dårlig jordsmonn med dårlig vannings-, sol- og gjødselforhold vil klare seg mye dårligere enn en plante i gode tilsvarende forhold. Men det er samhandlingen, en miks av det hele som gir resultatet.
Det er mer eller mindre tilfeldig hvordan livene våre utvikles, noe er bra, noe er dårlig, noe imellom. Samhandlingen mellom disse er hva som gjør om en takler livet på en konstruktiv måte. Noen ganger blir summen av livets erfaringer slik at en trenger hjelp fra Varmestua.
Der hvor de fleste av oss tenker på seg og sitt, var det befriende å være i et miljø hvor alle tenker på, og har omsorg for hverandre.
For noen kan livet bli vanskelig i voksen alder, en har vært forskånet fra livets harde realiteter, men noe skjer, livet snur, sunne måter å takle ting på blir usunne, en havner på hardkjøret. Plutselig møter en mennesker i samme hardkjør, det blir et nettverk, det sosiale i seg selv blir en faktor i at man ikke kommer ut av et eventuelt negativt mønster. Men det er trygt, det er godt, uten nettverket sitt er en kanskje ingenting, kanskje ensom. Hva ville du ha vært uten ditt nettverk?
Varmestua har brukere som har opplevd også alt det gode i livet, enten selv, eller som vikarierende erfaring hos familie eller venner. Brukerne der har vært der, eller håper å være der, de snakker om det samme som deg og meg, opptatt av politikk, de dagligdagse tingene, om nærhet og samhold. På Varmestua får de mat, ser sport på TV, Nyhetskanalen. Innimellom er det musikalske innslag, hver torsdag er det quiz, og hver uke drar folk på kino.
I noen måneder var jeg tidgiver for Varmestua. Det var en av de fineste erfaringer jeg har hatt.
Neste gang du går forbi Varmestua, vil jeg at du skal tenke over når du ser et glimt av dem som sitter der inne og drikker kaffe og får seg frokost eller en middag; hva er deres interesser, mål, håp og ønsker for fremtiden? Er de ikke så ulikt mine? Hva hadde dine interesser, mål, håp og ønsker vært om utgangspunktet eller nåværende tidspunkt hadde vært under pari?
[ Varmestua jubilerer – høyeste bursdagsønske er flere tidgivere ]
Ikke på noe tidspunkt synes synd på de som bruker Varmestua, for de er sterke mennesker, helter i mine øyne! Men vis empati, tenk at du er heldig som ikke må benytte deg av tilbudet, ikke oppfør deg opphøyet. Du vet ikke når det kunne blitt deg, en i familien, eller nær venn. Vær der, støtt oppom, gi gjerne en slant i bøssa, gi et smil og møt livet med like stor entusiasme som dem på Varmestua.
Som tidgiver fikk jeg sammen med fine kollegaer lage mat, sette på kaffe, dele ut matposer og klær, og ikke minst snakke med folkene som bruker stedet. Det er komplekse mennesker med familie og venner, velreflekterte folk som mange hadde hatt nytte av å høre på.
De fleste av oss lever i et hamsterhjul av et liv, i tidsklemma, mest sannsynlig uten tid til å tenke over det hele. Folka på Varmestua har et godt inntrykk av seg selv og sin påvirkning på andre og seg selv. Det er fascinerende å oppleve mennesker som andre i samfunnet ville kalt ressurssvake, være så ressurssterke.
Der hvor de fleste av oss tenker på seg og sitt, var det befriende å være i et miljø hvor alle tenker på, og har omsorg for hverandre. Der var det ingen fordømmelse, men heller som hos de tre musketerer som proklamerte; én for alle, alle for én.