Debatt

Forskriftsfestet kvinnediskriminering

Vi blir ikke mer likestilte ved å etablere utdanningsløp som holder kvinner tilbake i utdanningssystemet. Like så viktig; vi får ikke en bedre helsetjeneste ved å bremse sykepleieres mulighet for kompetanseutvikling.

illustrasjonsfoto:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Linda Lavik, fylkesleder Norsk Sykepleierforbund Viken, Tiril Bringsrud Svensen, fylkesnestleder Norsk Sykepleierforbund Viken og Ann-Chatrin L. Leonardsen, fylkesstyremedlem Norsk Sykepleierforbund Viken.

I Norge liker vi å tro vi er gode på likestilling og omtaler oss gjerne som likestillingslandet. Like fullt har vi et påfallende kjønnsdelt arbeidsliv og kjønnsforskjellene i norsk utdanning er større enn for andre OECD land. Da er det et paradoks at vi i 2021 klarer å forskriftsfeste en praksis som utelukkende rammer kvinnedominerte yrker og som klart kan redusere kvinners mulighet til å fullføre en mastergradsutdanning.

Utdanningene innen de spesialiserte feltene anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon-, kreft- og helsesykepleie står i et skifte. Nye nasjonale retningslinjer for disse utdanningene har nylig blitt forskriftsfestet. Oppdragsgiver påpekte at utdanningene skulle ligge på masternivå (120 studiepoeng). Samtidig krevde de at kandidatene skulle kunne avbryte utdanningen etter 90 studiepoeng og likevel kvalifisere til å jobbe som spesialsykepleier. Dette har dessverre blitt tatt til følge. For helsesykepleiere trådde dette i kraft allerede i juni i år og de fem andre kommer nå brått etter ved årsskiftet.

Norge forpliktet seg allerede i 1999 på en enhetlig gradsstruktur gjennom Bologna-avtalen. Dette ble senere bekreftet gjennom St. melding nr. 27 «Kvalitetsreform av høyere utdanning» (2000–2001) som ble iverksatt studieåret 2003/2004. Dette ble gjort for at høyere utdanning i Norge og Europa skulle kunne måle seg med utdanning i USA og den øvrige verden. Norsk Sykepleierforbund i Viken mener forskriftene som nå er vedtatt er et klart brudd med forpliktelsene i Bolognaavtalen og intensjonene i kvalitetsreformen.

Vi erfarer at arbeidsgivere i en presset kommune- og sykehusøkonomi ikke vil prioritere å la sine ansatte fullføre hele mastergradsutdanningen. Vi mener en åpning for avbrutt masterløp bryter med det langsiktige behovet for kompetanse og kompetanseutvikling i helsetjenesten. Over tid vil dette kunne bidra til en svekket kunnskapsutvikling i utakt med befolkningens behov for helsetjenester, nå og i fremtiden.

Vi kjenner ikke til andre utdanninger i Norge hvor det er lagt inn et slikt krav om mulighet for å avbryte masterløpet etter 90 stp. Ordningen vil kunne bidra til at færre sykepleiere tar mastergradsutdanning. Vi vurderer at en åpning for avbrutt studieløp vil kunne bli en utilsiktet barriere for videre utdanning. Dermed representerer dette en indirekte forskjellsbehandling av de som velger dette studieløpet. Sykepleieryrket er et kvinnedominert yrke. Vi anser derfor ordningen som kvinnediskriminerende.

Det er ikke kvinnene som taper i utdanningssystemet vil noen hevde. For rett skal være rett, stadig flere jenter tar høyere utdanning og jentene har gått forbi gutta på enkelte områder. Men fortsatt er det slik at det er flere menn enn kvinner som har mastergradsutdanning. Tar vi i betraktning hvor mange kvinner som har bachelorgradutdanning sammenlignet med menn er gapet reelt sett større.

Likestilling innen utdanning og arbeidsliv er sammensatt. Men en ting er vi sikre på; forskriftsfesting av strukturer som forskjellsbehandler kjønnene er ikke veien å gå. Vi blir ikke mer likestilte ved å etablere utdanningsløp som holder kvinner tilbake i utdanningssystemet. Like så viktig; vi får ikke en bedre helsetjeneste ved å bremse sykepleieres mulighet for kompetanseutvikling.

Tiril Bringsrud Svensen, fylkesnestleder og Linda Lavik, fylkesleder – Norsk Sykepleierforbund Viken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen