Nyheter

Slik opplever foreldre jordmorkrisen ved sykehuset

Det oppleves fortsatt trygt å føde ved Sykehuset Østfold – tross bemanningskrisen blant jordmødrene. Hovedsakelig lider barseloppfølgingen og de ansatte under sterkt press, erfarer to jordmødre som er tett på foreldre før og etter fødsel.

Jordmødrene Annsofie Johnsen (til venstre) og Ingfrid Eriksen ved Østsiden helsestasjon.

Blivende foreldre er i økende grad bekymret for hva som møter dem under fødselsoppholdet på sykehuset, når de besøker helsestasjonen på Østsiden i svangerskapet. Det erfarer de kommunalt ansatte jordmødrene Ingfrid Eriksen og Annsofie Johnsen – sistnevnte tar også vakter på sykehuset.

Når den store livshendelsen nærmer seg, blir mødre, fedre og medmødre naturlig nok ekstra opptatt av trygghet – rundt prosessen, selve fødselen og den første tiden etter at barnet er kommet til verden.

Og de fleste har fått med seg gjennom media at det er stor mangel på jordmødre ved Sykehuset Østfold (SØ), som ellers i landet, når de kommer til sine siste, forberedende samtaler ved Østsiden helsestasjon.

– Mange er redde for at de ikke skal få den hjelpen de trenger på sykehuset. Engstelsen ligger mest i forkant, på bakgrunn av det de leser i avisene. Vi forteller dem at det fortsatt er trygt å føde i Norge.

– Hva sier de samme foreldrene når de kommer til dere etter sykehusoppholdet?

– Da er de fleste fornøyde med fødselsopplevelsen og sier de har fått god hjelp og omsorg, noe vi vet de får. Men en del sier også at den trygghetsfølelsen de hadde under fødselen forsvant litt i barseltiden ved sykehuset, forteller Ingfrid Eriksen til Dagsavisen Demokraten.

– Slutter på grunn av belastningen

Jordmormangelen har vært et problem over lang tid. I sommer var situasjonen ved SØ prekær, da flere jordmødre sluttet og tillitsvalgte uttrykte stor bekymring.

Fagbladet Sykepleien satte i sommer søkelys på jordmorlekkasjen ved SØ. Ifølge Jordmorforbundet manglet norske fødeavdelinger 1.700 vakter i sommer. Konsekvensene av det enorme arbeidspresset er at flere og flere jordmødre velger å slutte, pensjonere seg tidlig eller tre inn i roller kommunalt.

Det er ifølge Jordmorforbundet situasjonen ved mange av landets største fødeavdelinger, skrev NTB i september. Da mente Jordmorforbundet det manglet 250 jordmødre på norske fødeavdelinger, mens mankoen i kommunene hadde bikket 1.000.

Krisen oppsto på ingen måte over natta. Dagsavisen skrev for to år siden om jordmødre som fortviler over lav bemanning.

De går kanskje ikke på do, spiser kanskje ikke selv om de er sultne og de tar doble vakter. Konsekvensene er at de blir utslitte til slutt.

—  Annsofie Johnsen, jordmor

SØ mangler 14 jordmødre, kunne Fredriksstad Blad fortelle forrige uke, og tegnet et tydelig bilde av at arbeidsbelastningen og underbemanningen bare er blitt verre siden sensommeren. Det samme bekrefter jordmor og hovedtillitsvalgt Anita Lyngholm i Norges Sykepleierforbund overfor Dagsavisen Demokraten.

– Avdelingen var gjennom et kjempetrykk i sommer, og det har ikke roet seg. Det er 12 søkere til nå 13 utlyste jordmorstillinger, hvor hovedvekten av søkerne er interne som ønsker større stillinger. Til sammen er det bruk av merarbeid og overtid på nær 15 årsverk hittil i år. Jordmødrene går vakt etter vakt med lav bemanning. De ansatte jobber mye ekstravakter for å dekke opp. Det er uholdbart for de ansatte å stå i en slik arbeidssituasjon når den er konstant og over tid. Interne undersøkelser viser at de som slutter gjør det først og fremst på grunn av belastningen som følger av konstant underbemanning. Etter det ligger årsaken i for lav lønn, sier Lyngholm.

Mindre tid på barsel

Jordmødrene ved helsestasjonene får i sine konsultasjoner med nybakte foreldre høre hvordan tiden på sykehuset opplevdes. Det er travelt på føde- og barselavdelingen ved SØ, det er det ingen tvil om.

Mange kvinner forteller likevel at de har fått god omsorg, svar på spørsmålene sine og følt seg trygge, forteller de to jordmødrene ved Østsiden helsestasjon. Men:

– Spesielt under fødsel har de følt seg trygge og ivaretatt. I barseltiden har noen opplevd at de ikke alltid får hjelpen de trenger fordi de ansatte ikke har tid. Da er det travelt og de fødende prioriteres, forteller jordmødrene.

– Vi har hatt nybakte mødre og par her som fortalte at de i barseltiden lot være å spørre om ting fordi de følte at de ansatte var travle, legger Eriksen til før Johnsen fortsetter:

– Foreldre beskriver stresset med at ansatte nesten kan stå med hånda på dørhåndtaket når de kommer inn for å besvare en henvendelse. De har ikke tid til å komme inn og sette seg ned for en prat. Eller at de ved ammeveiledning setter barnet til brystet og går videre i stedet for å la mamma gjøre det selv. Om mamma gjør det selv, er hun tryggere når hun kommer hjem, poengterer Johnsen, og understreker at dette ikke er å regne som kritikk fra hennes side, men som et bilde på presset jordmødrene jobber under.

Nyfødt baby på sykehuset

Johnsen tar selv jordmorvakter på sykehuset, og beskriver hvordan hun, som ikke en del av den faste bemanningen, opplever situasjonen:

– Arbeidsoppgaver preget av stress. Og jordmødre som strekker seg veldig langt, som yter sitt beste for å sikre at kvinnene skal få omsorgen og hjelpen de har behov for. De går kanskje ikke på do, spiser kanskje ikke selv om de er sultne og de tar doble vakter. Konsekvensene er at de blir utslitte til slutt, når de over tid jobber for mye og under for mye stress. Doble vakter er for eksempel problematisk for et familieliv. Det går også utover helsa til slutt. Dette presset har mange fått kjenne ekstra på i koronaperioden, hvor man også har slitt med å få inn vikarer. Da har egne ansatte måttet ta ekstravakter, forklarer hun.

Vi er selvfølgelig urolige for våre kvinner, og urolige for våre kolleger.

—  Ingfrid Eriksen og Annsofie Johnsen, jordmødre

Johnsen og kollega Eriksen har et klart inntrykk av at bemanningskrisen til nå ikke har gått utover pasientsikkerheten, men først og fremst jordmødrene selv. For underbemanningen koster.

– Mange oppgaver og prosedyrer må gjøres for å ivareta sikker pasientomsorg ved fødeavdelingen. Man må overvåke baby og mor og hjelpe henne til å være trygg mens hun føder. Og disse oppgavene gjør de jo. Og det er jordmødrene flinke på. Det samme er legene, barnepleierne og andre yrkesgrupper. De har et veldig godt samarbeid og klima. Men underbemanning sliter jo på alle til slutt, poengterer Johnsen.

Og det gir ringvirkninger, framholder de to jordmødrene – til mødrenes første hjemmetid med barna, til helsestasjonen og til sykehuset for øvrig.

– Er mor utrygg når hun kommer hjem, og kanskje ikke har fått nok hjelp i barseltiden på sykehuset, får hun kanskje ikke til ammingen ordentlig. Det kan føre til gulsott og behov for lengre behandlingstid og tettere oppfølging på barselklinikken i etterkant. Det gjør at sykehuset får langtidsbehandling av en pasient som kunne vært ferdig behandlet i barseltiden, poengterer de to.

– Jeg opplever at vi ved helsestasjonen må bruke litt ekstra tid på amming. Og gjerne noe ekstra oppfølging hjemme i forhold til tidligere, legger Eriksen til.

Ber om økt utdanningskapasitet

Underbemanningen gjør også at barnepleiere og sykepleiere kan få flere oppgaver og at avdelingen må praktisere en større grad av oppgaveglidning mellom yrkesgruppene som følge av presset på jordmødrene, påpeker de.

– De er utrolig flinke, det må vi bare si. Det er imponerende hva de får til og hva de rekker over. Og vi på helsestasjonen får veldig mange gode tilbakemeldinger på sykehusoppholdet – til tross for bemanningspresset de ansatte jobber under, forteller de.

Både Johnsen og Eriksen understreker at de trives i yrket sitt og sier de aldri har angret på at de ble jordmødre – heller ikke hun som har sett sykehusjordmødrenes stressende hverdag fra innsiden.

– Jeg tar gjerne ekstravakter på sykehuset, hvor jeg trives og har et godt samarbeid med kollegene, sier Johnsen, før de sammen slår fast:

– Men vi er selvfølgelig urolige for våre kvinner, og urolige for våre kolleger.

Sykehuset Østfold varslet nylig på sine egne nettsider at de nå gjør konkrete strakstiltak for å bedre situasjonen (se fakta). Det er tillitsvalgte Anita Lyngholm glad for.

– Vi tillitsvalgte er opptatt av at vi må bevare kompetanse, rekruttere mange nok og samtidig få opp lønna. Jordmor er et erfaringsbasert yrke. Vi er samtidig opptatt av at dette er et nasjonalt problem, som Sykehuset Østfold ikke kan ordne alene. Ansvaret må tas på høyeste politiske nivå. Vi har over tid kommet med mange forslag til tiltak overfor sykehusledelsen, og er nå fornøyde med at det gjøres noe konkret for å håndtere situasjonen. Vi tror ikke tiltakene alene vil løse bemanningsproblemet med det samme, men det er en start. Og så trenger vi at kompetente folk søker, minner Lyngholm om.

Klinikksjef Eirin Paulsen påpeker også i en uttalelse til sykehusets nettsider at det må skje noe med rekrutteringen av jordmødre.

– Det er et behov for å øke utdanningskapasiteten på landsbasis. Til tross for at vi utdanner åtte jordmødre med lønn hvert år, har sykehuset i utgangspunktet nok med å dekke opp for vanlig turnover som pensjon og sykdom. Flere jordmødre velger nå kommunen som arbeidssted, og dette går utover bemanningen hos oss, sier Paulsen.

Hun sier sykehuset også ønsker et tettere samarbeid med kommunene ved å opprette kombinasjonsstillinger, hvor jordmødre kan jobbe 50 prosent i kommunen og 50 prosent i sykehuset samt ha vaktberedskap i kommunen.

---

Dette er sykehusets tiltak

  • Innfører et kompensasjonstillegg for jordmødre med minimum 5 års ansiennitet som jordmor. Dette gjelder både ansatte i faste stillinger og ansatte i vikariater.
  • Overfører noen av dagens jordmoroppgaver til andre yrkesgrupper. Både sekretærer, barnepleiere og sykepleiere kan overta noen av oppgavene både på føden og på barsel, og intervjuer til stillinger pågår. Dette er ikke i stedet for, men i tillegg til jordmødre, presiserer sykehuset.
  • Det jobbes også med ytterligere tiltak for at det skal bli muligheter for faglig fordypning.

---