Assistenter mener badet er en fare for Hauglins sikkerhet

– Jeg unner ikke min verste fiende å ha det som Harald. Dette er så totalt nedverdigende. Sånn kan vi ikke ha det i Fredrikstad og Norge i 2019, sier assistenten Vidar Kjølle til Demokraten.

Sammen med BPA-kollegaen Ragnar Larsen viser Kjølle oss inn i Hauglins vesle enebolig i Nabbetorpveien. Her får den rullestolavhengige pensjonisten hjelp fra både hjemmesykepleien og de to BPA-ene flere ganger i uka. Men det er ikke mangel på menneskelige ressurser som skaper utfordringer for den syke kulturarbeideren. Det er snarere boligen som er problemet, forklarer Larsen.

(Saken fortsetter under bildet)

BPA: Ragnar Larsen. FOTO: ERIK WIGGO LARSEN

Farlig baderom

– Se på dette dusjbatteriet. Sånn har det hengt løst ut fra veggen i ukevis. Harald kan jo bli skoldet av varmtvann dersom krana skulle komme over ham. Tenker ikke kommunen på det, spør Larsen, og legger til:

– Vi som jobber inne i denne boligen ser jo alle at baderommet hans både er farlig og fullstendig uegnet. Det er nesten ikke mulig å komme inn her med en rullestol, det mangler alle slags fasiliteter som et HC-bad skal ha, slik som heve- og senkevask, universell utforming med brede dører, et dusjkabinett som er stort nok og så videre, påpeker Larsen.

LES OGSÅ: Datter: – Synes det er hjerterått (Demokraten+)
LES OGSÅ: Handikapforbundet kritisk til borettslagets håndtering av Haralds (81) søknad (Demokraten+)

– Har dere som er på arbeide hos Hauglin varslet kommunen?

– Mange ganger. Vi har henvendt oss til koordinatoren hans og til tildelingskontoret. Alle sier de skal se på saken, men ingenting skjer. Vi holdes med godt snakk, forteller Larsen.

– Fastlåst situasjon

Kollega Kjølle utdyper frustrasjonen de deler:

– På oss virker dette som en ren ansvarsfraskrivelse. Det er ingen som tar tak. Man bare venter på at andre skal gjøre det. For folk som Harald, som 100 prosent ufør, rullestolavhengig, nesten helt uten språk og som ikke kan klare seg uten hjelp fra omverdenen, blir situasjonen selvsagt uholdbar, mener Kjølle.

– Hva må gjøres?

– Skal Harald fortsette å bo her, må baderommet utvides. Vi har skissert en enkel løsning som går ut på å flytte en vegg utover mot stua. Så må mye av baderomsutstyret byttes ut. Det mest fornuftige er å lage et nytt bad som er tilpasset både ham og dem som er på jobb for ham i boligen. Det er jo faktisk noe som heter HMS for oss som er på arbeid også, sier Larsen og får et nikkende blikk fra Harald Hauglin, som selv har skrevet ned følgende på et ark:

«Ingen tror de forstår meg fordi jeg ikke kan snakke. Men jeg forstår alt hva andre sier til meg».

Hauglin har fått lese og gått god for innholdet i denne saken før den ble publisert.

Den økonomiske støtten til å få utført fysiske tiltak i hjemmet har ifølge både Hauglin og BPA-ene vært svært beskjeden gjennom årene.

– Harald har fått et tilbud om å bygge et helt flunkende nytt bad for 325.000 kroner. Det tror jeg dessverre han ikke har noen som helst mulighet til å klare økonomisk. Så vi snakker om en fastlåst situasjon, understreker Larsen.

– Huseier selv ansvarlig

Ingebjørg Olsen, avdelingsleder ved tildelingskontoret i Fredrikstad kommune, opplyser at Hauglin selv har ansvaret for å vedlikeholde sin egen bolig. Demokraten har i en epost viderebrakt de sikkerhetsmessige bekymringene beboeren og assistentene hans har, knyttet til baderommet. Hauglin har selv opphevet kommunens taushetsplikt og gitt kommunen tilgang til å kommentere saken. Dette svarer avdelingsleder Olsen:

«Innbygger det gjelder eier boligen sin selv. Det er huseier som har ansvar for å vedlikeholde sin private bolig. Han har en søknad om tilskudd for utbedring av boligen under behandling på tildelingskontoret og er tidligere innvilget tilskudd til tilpasning av boligen. Fredrikstad kommune har ikke mottatt søknad om omsorgsbolig eller sykehjemsplass. I samtale med innbygger uttrykker han at han ønsker å bli boende i sin egen bolig».