Fra bygdesamling til kystkultursenter på 50 år

– Det som sto i fokus, var å sikre flest mulig av det som ble sett på som historiske gjenstander. Mye av det vi ser på i dag som del av vår kystkulturelle arv, ble kastet på 50- og 60-tallet. Tenk bare på alle de gamle parafinlampene og andre typer lamper som ble kastet da strømmen kom til Hvaler i 1948 og nettet ble utviklet ut over på 50-tallet, sier Paul Henriksen, på ellevte året leder av Hvaler kulturvernforening som i år kan markere 50 års jubileum.

– Jeg kan vel tillate meg å si at jeg fungerer som en arbeidende styreleder, smiler Henriksen.

[ Bygger båthus og Hvalerskøyte anno 1880 (+)  ]

(Saken fortsetter under bildet)

Hedrer frivilligheten

Til jubileet har kulturvernforeningen laget boka «Fra bygdesamling til kystkultursenter» som i tekst og bilder forteller om det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler. Med over hundre sider samlet mellom to permer viser foreningens styre eksempler på kulturvern helt tilbake 1800-tallet – og bidrar til å synliggjøre frivillighetens betydning i arbeidet som gjøres.

– Boka er til salgs i flere forretninger her på Hvaler, men er i utgangspunktet ikke ment som et salgsobjekt, snarere tvert imot. Jubileumsboka skal gis til våre dugnadsarbeidere og støttemedlemmer, forteller Paul Henriksen.

Planen var å markere jubileet med boklansering på Bygdedagen som tradisjonelt arrangeres på pinseaften. Pandemien stoppet også i år den populære dagen i Nordgården på Spjærøy. Henriksen lover at alle frivillige skal få være med på en markering senere i år.

– Dugnadsfolket vil få sin del av «kaka» på en fest jeg håper vi skal få til i november.

At vi tok grep for bevaring av gamle Brekke skole, gjennom et nært samarbeid med fylkesantikvaren, har vært en gladhistorie.

—  Paul Henriksen, leder Hvaler kulturvernforening

Fra bygdesamling til kystmuseum

Etter stiftelsen av Hvaler bygdesamling for 50 år siden og flere innsamlede gjenstander på plass, startet arbeidet med å finne et egnet sted til samlingen. Løsningen fant bygdesamlingens far og mangeårige leder av Kulturvernforeningen, Jan H. Arntzen, hos Sverre Henriksen som bodde på Nordgården på Spjærøy. Henriksen var enslig og hadde ingen nære slektninger.

Over en kaffe hjemme hos Sverre Henriksen våget til slutt Jan H. Arntzen å stille spørsmålet han hadde tenkt på lenge: «Kan Nordgården bli et senter for samlingen, selvsagt med varig borett for deg, Sverre?». I boka beskriver Jan H. Arntzen det som en evighet før Sverre svarte: «Ja, akkurat noe sånt kunne jeg tenke meg». Det var starten på et langt arbeid med restaurering, og etter hvert etablering av Kystmuseet Hvaler.

– Utvidelse av området vokste fram først da bygdesamlingen var på plass på 90-tallet. Området som var ervervet var imidlertid først og fremst knyttet til småbrukersiden av Hvalersamfunnet. Nå så ildsjelene behov for også å erverve et område som lå til sjøen. Dette ble først mulig på begynnelsen av 2000-tallet. Området ved Skjeldsbusundet ble overtatt av Hvaler kommune – eierne, arvingene etter Fredrikstad Stenhuggeri AS, ble løst ut gjennom erstatningstomter, forklarer Paul Henriksen.

[ Innsendt: Gå tur i historien på Hvaler ]

Suksess for Brottet Amfi

Bygdedag og julemarked ble etter hvert viktige arrangement på Hvaler. Bygdedagen som en bevisstgjøring om gjenstandsbevaring ispedd foredrag, sang og musikk.

Hvordan Hvaler Arbeiderparti skulle få finansiert sin bok til hundreårsjubileet i 2004, ble både direkte og indirekte starten for Brottet Amfi. Lokalhistorieforfatter Ulf Hjardar hadde planer om en bok om stenindustrien på Hvaler. Det var stenhoggerne, mange av dem svenske, som stiftet Hvaler Arbeiderparti i 1904.

I samtaler mellom Hjardar, Paul Henriksen og Arne Berg (tidligere leder i AOF Fredrikstad) kommer et spennende innspill opp. AOF samarbeidet med lokale kulturkrefter om teateroppsetninger knyttet til industriarbeiderhistorien og arbeiderbevegelsens verdier. Men hvor skulle disse forestillingene settes opp?

For å gjøre en lang historie kort – Brottet Amfi ble en realitet. I perioden 2005–2007 med suksessoppsetningene «Stenhogger’n», hvor historiene om hvordan norske og svenske stenhoggere bidro til utviklingen av Hvalersamfunnet ble fortalt.

– Jeg var jo ordfører i perioden da området som i dag «huser» Brottet ble ervervet. Både som bidragsyter fra kommunens side og som aktiv i det praktiske arbeidet i og rundt Brottet, må jeg nok si at denne prosessen gledet meg med tanke på resultatene vi fikk til. Selv om det også var en krevende tid, noe blant annet Øyvind Fjeldberg (daværende leder av kulturvernforeningen), fikk merke. Klagestormen fra naboer var betydelig og det var fare for rettssak, forteller Paul Henriksen som var Arbeiderpartiordfører på Hvaler fra 2003 til 2007.

Brottet hadde kommet for å bli, og etter hvert stilnet naboklagene. Men i jubileumsboka innrømmer Paul Henriksen at ting nok kunne ha vært gjort på en annen måte:

– Det gikk veldig fort i starten. Bedre og bredere informasjon hadde nok tatt bort noe av støyen.

– Brottet Amfi har utviklet seg til å bli en moderne konsert- og teaterarena. Nå kan vel dugnadsgjengen lene seg tilbake og nyte forestillingene?

– Snart. Det gjenstår oppgradering av tre lystårn. Vi har allerede restaurert to tårn og satt inn motoriserte sjalusier («dører») i disse. I høst starter arbeidet med de tre gjenværende tårna. Med dette gjennomført bør Brottet amfi tilfredsstille kravene til å være en såkalt regional kulturarena, svarer Paul Henriksen fornøyd.

(Saken fortsetter under bildet)

Heder og ære til frivilligheten

Det har skjedd mye i Hvaler kulturvernforening under Paul Henriksens ledelse, og mange prosjekter er under planlegging eller i arbeid. Når Dagsavisen Demokraten spør Henriksen som hva han kan se tilbake på som de største hendelsene, kommer svarene på løpende bånd fra den arbeidende styrelederen, som han tidligere nevnt omtaler seg selv.

– Arbeidet med å restaurere gamle Brekke skole rager høyt. Skolen, som foreningen har eid siden 1930-tallet, var svært nedslitt og sto i fare for å bli revet. At vi tok grep for bevaring, gjennom et nært samarbeid med fylkesantikvaren, har vært en gladhistorie. Ikke minst er det en gladhistorie gjennom et formidabelt dugnadsarbeid ledet av Eivind Børresen. Foreningen har høstet mye applaus for gjennomført arbeid. Brekke skole er i dag en svært attraktiv kystledhytte, leid ut gjennom Oslofjordens Friluftsråd (OF). Vi leier ut fire kystledhytter, tre ved Brottet i tillegg til Brekke skole. Noe som gir oss gode driftsinntekter i en stadig økende virksomhet.

(Saken fortsetter under bildet)

– Jeg er også veldig glad for ferdigstillelsen av en ny modell av «Arkimedesskruen», og utkikkstårn i samme område. Foreningen har mottatt flere priser og nominasjoner både lokalt og nasjonalt. Selv har jeg blitt invitert til Slottet både i 2016 og 2019, heder jeg tar på vegne av alle frivillige, sier Hvaler kulturforenings leder, Paul Henriksen og legger til:

– Det har blitt en betydelig vekst i antallet dugnadsarbeidere. Bare det siste året har mange kommet til med ønske om å bidra. Vi har skapt et dugnadsmiljø med høy kompetanse på en rekke områder, og et miljø der trivselsfaktoren er høy. Som tidligere folkehelsekoordinator i Hvaler kommune, ser jeg mye folkehelse i dette arbeidet – det gleder meg stort.

(Saken fortsetter under bildet)

[ – Kona har aldri lurt på hvor jeg har vært på fritiden ]

Dugnadsfolk fra alle øyene

Stikkordene for videreutvikling av Brottet som et flersidig kystkultursenter er: Kulturopplevelser, formidling av kystens kulturarv (blant annet med deltakelse av barn og unge), kursvirksomhet (båtbyggeriet), rekreasjon (kystledhyttene), kystlekeplassen, utleie av plasser for kajakk og et utgangspunkt for turer på kyststien.

– «Visjonen» er å være en samlende organisasjon for det kystkulturelle arbeidet for hele Hvaler. Per i dag har vi lyktes med dette i form av at vi har dugnadsfolk med fra samtlige av de store øyene – også Søndre Sandøy, avslutter Paul Henriksen.

Besøkende til Brottet kystkultursenter på Spjærøy, Hvaler har mye å glede seg til. I tillegg til alle ferdigstilte prosjekter kan man følge arbeidet i byggingen av båtbyggeriet hvor en replika av en losskøyte anno 1860 skal på plass. Driftsbygningene smia og maskinhuset fra stenhoggerperioden skal restaureres – med støtte fra blant annet Norsk kulturminnefond og avdeling kulturarv i Viken fylkeskommune. Bryggeanlegg for mindre båter skal fornyes. En tverrgående «sti» på pongtonger skal legges gjennom sivområdet fra Brottet til Løkholmen – og i samarbeid med Stiftelsen DS Hvaler skal Nordgårdsbrygga med Brottet Kystkultusenter bli et viktig anløpssted når båten kommer i drift i 2022.

Les også: Debatt Hvaler: Maksimal fartsgrense på 60 kilometer er tiltak som snarlig bør kunne gjennomføres

(Saken fortsetter under bildet)

– En utklekkings-arena for ny norsk dramatikk

Teaterprodusent og manusforfatter Hans-Petter «Thøger» Thøgersen har vært prosjektleder for forestillingene i Brottet siden 2004. Inntreden ble via Arne Berg i AOF som ønsket ham som produsent i et mindre teater-utdrag, det ble forestillingen «Stenhogger’n». Men ikke uten utfordringer i oppstarten, forteller Thøgersen.

– Det å arrangere forestillinger utendørs er alltid en utfordring når det mangler infrastruktur. Alt måtte leies in ad hoc av strøm, stillaser, vann og utstyr. Det eneste som var på plass var amfiet. Resten måtte tilføres. Men det var også en sjarm med aktører i garderobetelt og mange praktiske løsninger som kom på plass underveis.

Entusiastene i Hvaler kulturvernforening har gjennom årene bidratt til bedre arbeidsforhold for både skuespillere, lys- og lydteknikere, dansere, musikere og produsenten.

– Det er veldig fint å ha fått på plass faste garderober og ordentlige forhold for tekniske fasiliteter. I tillegg vil jeg tro det er hyggelig for publikum å slippe festival-toalettene og ha ordentlige sanitære forhold, smiler en fornøyd Hans-Petter Thøgersen.

– Det er tilfredsstillende for oss i Kulturværste som lager forestillingene at det har blitt en kulturarena som regnes med i Kultur-Norge. Aftenposten skrev for noen år siden at Brottet var en utklekkings-arena for ny norsk dramatikk, og det tar vi til oss. Det er også hyggelig å se at dette er et sted som folk besøker igjen og igjen, og har sine gode sommerminner.

Hvaler kulturvernforening setter Hvaler på kartet!

—  Mona Vauger (Ap), ordfører på Hvaler

(Saken fortsetter under bildet)

Ønsker nasjonal betydning i Kultur-Norge

Uten frivilligheten hadde vi ikke klart aktivitetene i de 16 sesongene vi har holdt på, er teaterprodusent Thøgersens klare mening:

– De frivillige gjør at dette er mulig å gjennomføre rent praktisk. Dette gjelder både de frivillige på scenen, funksjonærer og de iherdige folkene i Kulturvernforeningen som står på året rundt. All ære til hele gjengen!

– Med oppgradering av de siste tre lystårnene håper Paul Henriksen Brottet amfi tilfredsstiller kravene til å bli en regional kulturarena. Hvilke muligheter gir dette?

– Vi ønsker å kunne ha en betydning utover å være en lokal kulturarena. Så om dette gjør at vi kan løfte statusen så er vi veldig glade for dette. Målet er på sikt å kunne øke den nasjonale statusen til arenaen. Dette er imidlertid et møysommelig arbeid. Men vi får «gnu på», som dem sier i dugnadsgjengen, svarer Hans-Petter Thøgersen.

At arbeidet er forankret i Arbeiderbevegelsens ideer har fortsatt betydning, mener han:

– Helt klart. Mye av fokuset på musikkteater-forestillingene i Brottet har gått på å løfte fram hvordan vi har kommet til der vi er i dag. Vi håper dette kan være med på å inspirere, ikke minst unge mennesker, til å jobbe for likeverd og andre viktige prinsipper i tiden framover. Drømmen er at Brottet, med tiden, får en enda større nasjonal betydning i Kultur-Norge.

(Saken fortsetter under bildet)

Forener øst og vest

– Kulturvernforeningen er kommunens store frivillighetsmotorer, der svært mange bruker mye av fritiden sin på drift, vedlikehold og utbygging av bygg og anlegg, sier Hvalerordfører Mona Vauger (Ap).

– En viktig formidler av Hvalers historie og kultur. Foreningen lykkes svært godt med å forene Hvalers store «frivillighetsenergi» med målrettede tiltak til glede for alle. Jeg er imponert over alt det foreningen har fått til gjennom årene og det er en glede å se utviklingen i området Kystmuseet, Brottet, Museumshavn, bygging av Hvalerskøyta og restaureringen av gamle Brekke skole.

Les også: Friluftshuset på Storesand åpnet: – Et unikt signalbygg

(Saken fortsetter under bildet)

– Leder Paul Henriksen forteller at det er dugnadsarbeidere og frivillige med fra alle øyene.

– Ja. Her har man lykkes med å forene øst og vest, nyinnflyttede, de som har bodd her i noen år og fastboende i et unikt felleskap for hele Hvaler. Det betyr mye. Det føyer seg inn i den nye samfunnsdelen i kommuneplanen, der vår visjon er «Sammen for Hvaler – hele året».

Verdien rundt felleskap betyr mye, mener Mona Vauger.

– Dette er verdier som også vokste fram under Hvalers stenhuggerhistorie, der Arbeiderbevegelsen fikk stor betydning for utviklingen av samfunnet vi har i dag. Arbeiderbevegelsen har gjennom årtier kjempet fram de velferdsgodene vi har i dag som gir stor frihet hos den enkelte til å velge å bruke sin tid inn i frivilligheten. Det er det mange som gjør på Hvaler i dag, det er gir mye folkehelse, vennskap og samhold, sier Hvalers ordfører og legger til:

– Hvaler kulturvernforening setter Hvaler på kartet! Vi er stolte av det foreningen bidrar med, og gleder oss til fortsettelsen.

---

Hvaler Kulturvernforening

Foreningen skal i samarbeid med Østfoldmuseene arbeide for å styrke kunnskapen om og interessen for Hvalers kultur og historie som del av Norges kystkulturelle arv. Kulturvernforeningen ser det som sin målsetting å utvikle samarbeidet med andre aktører i regionen for styrket vekt på identitet, kultur og respekt for det naturhistoriske mangfoldet. I dette arbeidet skal arbeidet blant barn og unge vektlegges.

Kilde: Hvaler kulturvernforening

---

[ Pynten skole: Oslofjorden friluftsråd får oppgaven med å samordne prosjektet og utvikle strandperlen ]